Vi kaster verdier for millioner (VG)

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=175971

Blir helt kvalm av å lese dette her. 🙁

Kan ikke fatte at det skal være så vanskelig å lage en type "brukt-butikk" på Brobekk. Så kan de som ikke har så god råd kjøpe masse flotte ting for en billig penge, samtidig som renholdsetaten i Oslo kan tjene penger. At så mange fine og flotte ting bare blir kastet er for meg ubegripelig.:( Norge som liksom skal være så miljøbevisste.

Ja, dette leste jeg og.

Mange hadde hatt god nytte av brukte ting, hadde gjerne kjøpt brukt selv jeg.
Har gjort det før og gjør det gjerne igjen.

Men er ofte slik at mye av det som blir solgt privat, de tar blodpriser for tingene sine.

Men hvis slike bruktbutikker hadde åpnet og tenker miljø og selger ting rimelige så vil det komme miljøet og samfunnet til gode.

Saken er at folk insisterer på å kaste.

Det er ikke lov å ta ting fra søppeldepot samme hvor brukbart det er.

For noen år siden hadde vi en overskrift i adressavisen som følger."Folk stjeler som ravner fra fyllinga".

Jeg fant da til min store forergrelse ut at det var ulovlig.

Her i byen har frelsesarmeen et telt på gjennvinningstorget der en kan levere ting, men det er langt fra alle som er villige til å gi brukbare ting til dem.

Snodig.

Michayla skrev:

Men hvis slike bruktbutikker hadde åpnet og tenker miljø og selger ting rimelige så vil det komme miljøet og samfunnet til gode.

Ja akkurat det jeg tenker på også!

Ja det er rart at folk heller velger å kaste det enn å gi det til fretex etc..

Synes egentlig at man kan lage et eget hjørne på slike fyllinger hvor folk kan sette fra seg brukbare ting så kan andre forsyne seg gratis.
Det hadde de spart penger på, det koster å gjenvinne også.
At folk forsyner seg er gratis.

Teit at slik er ulovelig.

Hva er grunnen til at det ikke er lov å nappe ut ting fra bosshaugen egentlig? :nysgjerrig:

Hattifnatten skrev:

Bruktbutikker er vel og bra og det bør selvsagt leveres der dersom man har noe brukbart man skal bli kvitt. Hovedproblemet ligger likevel i vårt enorme snobberi. Det gjelder på alle former for forbruk. Bare siden 1990 har forbruket økt noe vanvittig og på boligfronten og på klær har det økt noe helt enormt. Denne økningen kan knapt sies å være nødvendig, men er et resultat av snobberi, motepress, mye penger mellom hendene og at folk flest lukker ørene for hvilke konsekvenser dette har for miljøet.

Der sa du det. Jeg blir sint av slike holdninger som beskrives i reportasjen.

Hørte om en sløydlærer som for noen år siden forsynte seg med plankerester på Grønmo søppelfylling. Han ble bøtelagt. Det eneste han ønsket var å kunne tilby elevene sløyd med materialer, for det hadde ikke kommunen råd til.

Dette er et fenomen som gjør meg kvalm og som gjør at jeg skammer meg over å være norsk. 😡 Jeg har ikke tørt å fortellle familiemedlemmer i utlandet om disse groteske uttrykkene for nordmenns sykelige materialisme. Dette er en "kampsak" for min familie, og vi gjør i hvert fall vårt ved å arve og kjøpe brukt det aller meste vi eier, å selge videre/ gi bort ting vi ikke lenger bruker, og ved å aldri kaste noe som ikke er ødelagt, eller som kan repareres.

Gremli Skremli skrev:

Dette er et fenomen som gjør meg kvalm og som gjør at jeg skammer meg over å være norsk. 😡 Jeg har ikke tørt å fortellle familiemedlemmer i utlandet om disse groteske uttrykkene for nordmenns sykelige materialisme. Dette er en "kampsak" for min familie, og vi gjør i hvert fall vårt ved å arve og kjøpe brukt det aller meste vi eier, å selge videre/ gi bort ting vi ikke lenger bruker, og ved å aldri kaste noe som ikke er ødelagt, eller som kan repareres.

Flink jente, slikt liker jeg.

Vi og gjør det.


Vi kjøper jo noe nytt også, men da tanke på å ha det i maaaaaaange år fremover.

Som Mor Teresa sa:
There must be a reason why some people can afford to live well. They must have worked for it. I only feel angry when I see waste. When I see people throwing away things that we could use.

Det er utrolig hva folk kan kaste. Jeg tok min mor i å be henne roe seg ned med å pusse opp kjøkkenet. Det er bare 7 år gammelt, og det er fint. Nå kunne hun tenke seg å pusse opp igjen. Det må da kunne gå 10 år før en begynner å skifte ut møbler og annet intreiør. De lager seg prosjekter hele tiden og kan ikke være i ro. Slik irriterer meg. Jeg liker å kaste ting jeg også, men det er ødelagte ting og veldig gamle ting ingen vil kunne bruke.

Michayla skrev:

Ja det er rart at folk heller velger å kaste det enn å gi det til fretex etc..

Synes egentlig at man kan lage et eget hjørne på slike fyllinger hvor folk kan sette fra seg brukbare ting så kan andre forsyne seg gratis.
Det hadde de spart penger på, det koster å gjenvinne også.
At folk forsyner seg er gratis.

Teit at slik er ulovelig.

Ett slikt telt har de på "vår" miljøstasjon!
Jeg fant ca halvparten av møblene til min loftstue i dette teltet (resten kjøpte jeg brukt på finn)

Fra Grønmo måtte det vel være god butikk å selge det det går an å bruke vil jeg tro. For der er det nok å ta av. Det hadde blitt noen arbeidsplasser til også.
Pengene kunne de brukt på skolematerialer i Osloskolene f.eks.
Å lage mat uten matvarer er ganske vanskelig. Heimkunnskap med bare bilder blir litt feil. Sløyd uten materialer også. Men det er blitt sånn at man ikke lenger lærer slike ting som søm, matlaging og snekring på skolen. Man kan da bare kjøpe det man vil ha. Og går det i stykker så kaster vi det bare. Trenger ikke kunne reparere noe da.

Det er helt ille hvordan det har blitt. Det burde vært en enkel sak å lage bruktbutikk ved søppelfyllingene rundt om i landet.

Her i huset blir ting vi ikke bruker solgt/gitt bort, og vi prøver også å kjøpe brukt.

Hattifnatten skrev:

Jeg trodde søppelfyllinger flest hadde gjenbrukstorg hvor brukbare gjenstander ble satt?

At det ikke er lov å gå på dynga og ta ting er vel fordi det regnes som usikkert. En søppelfylling er et farlig sted å oppholde seg.

I Grenland har vi gjenbrukstorg på fyllinga. Det er supersmart, for da slipper man å kjøre x antall steder for å bli kvitt alt man ikke vil ha selv.

Gremli Skremli skrev:

Dette er et fenomen som gjør meg kvalm og som gjør at jeg skammer meg over å være norsk. 😡 Jeg har ikke tørt å fortellle familiemedlemmer i utlandet om disse groteske uttrykkene for nordmenns sykelige materialisme. Dette er en "kampsak" for min familie, og vi gjør i hvert fall vårt ved å arve og kjøpe brukt det aller meste vi eier, å selge videre/ gi bort ting vi ikke lenger bruker, og ved å aldri kaste noe som ikke er ødelagt, eller som kan repareres.

Jeg er helt Gremli. Selv om jeg innrømmer at det har vært lettere å kjøpe nytt (nå tenker jeg mest på billige ting som klær osv) nå som jeg tjener bra, i stedet for å styre med å finne brukt det jeg trenger. Likevel er jeg veldig stolt over hvor mye vi kjøper brukt, arver og tar imot fra familie og venner som de ellers ville kastet.

Jeg skriver forresten under på det Fnatten skriver, angående oppussingssyken hos nordmenn, og at jeg får inntrykk av at nordmenn generelt er veldig lite glad i brukte ting. Det er litt æsj og litt fy, og ikke minst litt flaut fordi andre kanskje tror at man ikke har råd til å kjøpe nytt. Jeg synes jeg hører "kan du ikke bare kjøpe en ny, det koster jo bare *** likevel", hele tiden. Det ser ut som de fleste tar det som en selvfølge at man kjøper nytt om man har råd til det, og at det å kjøpe brukt er ensbetydende med å egentlig ønske, men ikke ha penger til nytt.

Men det er jo en kjensgjerning at moderne ting er av dårligere kvalitet og er vanskeligere (eller umulige) å reparere. I svært mange tilfeller vil det ikke lønne seg å reparere tingen fordi den er billigere å kjøpe ny.

Vi hadde en støvsuger som ble ødelagt etter noen få år. Etter å ha besøkt 6 elektrobutikker fant jeg endelig en hvor innehaveren visste hva en børste (til motoren) var. Men han kunne også fortelle meg at a) det var nesten umulig å få tak i denne delen og b) hvis vi fikk tak i den ville det koste oss mer enn støvsugeren opprinnelig kostet.
Så det er ikke alltid vrangvilje som gjør at nesten nye ting blir kastet.

Dette er forresten grunnen til at vi foretrekker å kjøpe produkter fra Miele. De har 20 års delegaranti. Dvs at det skal gå an å få tak i reservedeler i 20 år. De gangene vi har trengt å reparere miele-apparater har det vært enkelt å bestille og delene var billige .
Ja, Miele koster mer i innkjøp, men man kan altså ha vaskemaskinen i 20 år.

Så enig så enig, gajamor.

For noen måneder siden ble vaskemaskinen vår ødelagt. Vi ante egentlig at det ikke var så mye mer å gjøre (og garantien hadde nettopp utløpt) men vi bestilte elektriker likevel. Det kostet endel hundrelapper, bare for å fortelle oss at det ikke var noe å gjøre, ettersom reservedelene måtte bestilles fra et eller annet sted og det tok flere uker. I tillegg så var han ikke helt sikker hvorfor det ble kortslutning, så selv om han skulle skaffe delene (som kostet rundt 1500 kroner) og installere dem (1000 kroner) så visste han ikke om det ville fungert da heller. Med andre ord: Vi måtte kjøpe ny maskin. Hvem har uansett mulighet til å vente flere uker på at vaskemaskinen fungerer igjen? 🙄

Vi kidnappet en salong etter sambos tante og onkel da de flyttet. Den er fra 80-tallet og man kan ikke se at den er brukt. Forbruket i Norge er på et aldeles forkastelig nivå og noen er nødt til å skru igjen, ellers så ødelegger vi jorden fullstendig. Ingen trenger nytt kjøkken annenhvert år eller nytt bad hvert 5. At man ikke kan få tak i deler til husholdningsmaskiner eller at produsenter og forhandlere insisterer på at ting bare skal vare kort tid, at de ikke skal kunne repareres osv...Det er helt uholdbart!