Blir det stusselig med 1 voksen + 1 barn på typisk sydentur?

Jeg har ingen kvaler med å reise på tur alene sammen med 4-åringen (selv om noen har trukket frem barnevernet).

Men kan det ende opp med å bli litt stusselig? Ihvertfall om vi reiser på et typisk "familiested" i "syden". Er det noen som har erfaringer å dele?

Jeg har ikke lyst til å reise i fellesferien (dyrere, for varmt og ofte fint her hjemme). I år ser jeg at sjansen dermed er liten for å få koordinert ferietur med noen av de aktuelle turkameratene, siden vi i tillegg er flere som er litt ubesluttsomme på reisetype, økonomi og andre hensyn. Det jeg har mest lyst til er å bare avtale noen friuker med jobben og hoppe på noe som ser greit ut.

Jeg reiste alene i fjor, men med to barn da. Det er på ingen måte stusslig. Ungene ble kjent med andre unger og jeg ble kjent med voksne.

Jeg tror ikke jeg ville synes det var stusselig å reise på ferie sammen med fireåringen eller seksåringen. Jeg ville nok synes det hadde vært litt stusselig å reist alene med minstemann, men en fireåring kunne jeg virkelig kost meg sammen med på tur.

Jeg synes ikke det er stusselig å reise med mr.munndiaré, altså. Jeg er bare litt redd at de andre på tur er veldig "familieorienterte", og kanskje er mindre interesserte i å bli kjent. Jeg er nok litt engstelig for hele "sydenturkonseptet" i seg selv, normalt ville jeg ikke tenkt over dette.

Egentlig er det vel mer reelt å bekymre seg over om det er andre barn der, siden jeg bare har med 1 stk.

Selvsagt er det ikke stusselig. Dessuten er det jo stor forskjell på å ta med seg en treåring/fireåring på interrail (som innebærer lange togreiser) og det å være på en plass der barnet kan bade og kose seg. Vil jeg tro.

Jeg ville nok unngått et isolert "sydenferieresort" hvis jeg hadde reist alene med ett barn. Jeg ville foretrukket å være i nærheten av et sentrum og på et sted hvor vi kunne gjort litt for oss selv.

Balanse skrev:

Jeg synes ikke det er stusselig å reise med mr.munndiaré, altså. Jeg er bare litt redd at de andre på tur er veldig "familieorienterte", og kanskje er mindre interesserte i å bli kjent. Jeg er nok litt engstelig for hele "sydenturkonseptet" i seg selv, normalt ville jeg ikke tenkt over dette.

Egentlig er det vel mer reelt å bekymre seg over om det er andre barn der, siden jeg bare har med 1 stk.

Det er jo alltid andre barn tilstede. Om du reiser helt i begynnelsen av sommeren, type rett før skoleslutt, så er det nok sikkert flere aleneforeldre som er ute på tur. 😉

Vi var nettopp i syden. Mellomstepropell fikk to nye venniner. Ene venninen reiste med mor, far og søsken. Den andre venninen sammen med sin pappa. Det var ikke noe problem. Vi lærte å kjenne noen nye koselig mennesker. Alene eller ei, like hyggelig det.

Det er jo det som er så genialt med å reise med barn. De blir kjent med andre barn, og du blir mest sannsynlig kjent med foreldrene 🙂
Jeg har inntrykk av at det er enda lettere å bli kjent med folk på utenlandsferie enn her hjemme.
Jeg hadde ikke kvidd meg for å reise alene med storebror f.eks.

Jeg synes nå sydenturer er stusselige uansett. Men jeg hadde ikke hatt betenkligheter med å reise alene med barna, man kommer ofte veldig lett i kontakt med andre barnefamilier i slike settinger. Barna leker sammen, man begynner å prate etc.

Det høres ut som en plan, synes jeg. Kan ikke se at det skulle være spesielt stusselig.

Jeg dro alene til Gran Canaria med minsten når han var 8 mndr. Jeg valgte et hotell for min egen sikkerhetsfølelse, og det var på et sted og område jeg kjente til. Det var helt uproblematisk å dra med han. Litt ensomt siden jeg ikke er så veldig sosial, men veldig deilig.

Barnevernet?

Jeg hadde ikke nølt et sekund på å dra på sydentur alene med en av ungene. Eller begge da - jeg ville jo ved nærmere ettertanke neppe hatt samvittighet til å sette igjen et av bøllefrøene hjemme siden jeg nå har to.

Det høres kjempedeilig ut. 🙂

Barnevernet? Javel...

Jeg vurderer det samme, men lurer på om det hadde vært greit å reise med noen andre. Sett at man f.eks får magetrøbbel mens man er der, da slipper barnet å sitte inne og vente på at jeg skal bli frisk. (Men jeg har full forståelse for at ikke alle tenker som jeg gjør der.)

Jill skrev:

Jeg vurderer det samme, men lurer på om det hadde vært greit å reise med noen andre. Sett at man f.eks får magetrøbbel mens man er der, da slipper barnet å sitte inne og vente på at jeg skal bli frisk. (Men jeg har full forståelse for at ikke alle tenker som jeg gjør der.)

Det er kanskje ikke så dumt å tenke sånn. Man kan jo ikke gå rundt og tenke "what if" hele tiden, men når man tross alt er i et fremmed land langt borte, er det jo litt greit å tenke ut noe i tilfelle man skulle bli syk eller lignende ja.

Når skal du dra?
Tar med storebror og blir med jeg
:solhungrig:

*også solhungrig*

Jeg reiser alene med jentene til Tyrkia i sommer. Vi skal være der i to uker.
Jeg har vært alene med største i syden tidligere, og i fjor sommer var jeg og begge jentene i København alene.

Den Københavntuten var kjempe deilig å dra alene på.
Vi var så godt å gjøre akurat det vi ville. Slippe å alltid stå å vente på noen andre, eller ha noen som ventet på oss fordi vi gjorde noe de ikke ville.

Jeg har tenkt på det samme som Jill da, men fant ut at jeg ikke kan gå å tenke slik.
Pakker heller ned litt ekstra idoform og paracet og håper på det beste.

Jeg drar alene med barna til Spania hver sommer. Det eneste jeg har opplevd som problematisk var de første årene, da de var så små at de måtte passes på hele tiden. Og gjerne løp i hver sin retning på stranden.

Balanse skrev:

(selv om noen har trukket frem barnevernet).

Men seriøst: Nei. Jeg ser ingen problemer med dette, men det er mulig jeg ville følt det litt ensomt om kveldene, tror jeg.