Til barnets beste? (Norsk kvinne med to år gammelt barn fengslet i Bolivia)

Jaja...skal vel ikke tro alt som står i VG, men når jeg leser denne så er det vel ikke helt usannsynlig at de har tatt risikoen på smugling mtp "letttjente" penger.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=533284

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/23/536110.html

Om de har gjort det la de sitte der nede, men få barnet ut.

Lest ett eller annet sted a faren til barnet ikke var egent til å ta over omsorgen for barnet. BV som hadde bestemt det.

Ellers merker jeg at jeg er på linje med Elias i denne saken.

Elias skrev:

......
Men det er noe rart ved den. Jeg får ikke alt til å stemme. Uansett om stoffet var med i en eller tre bagger: Hvordan er det mulig å ikke oppdage at vekten på veska har økt med gjennomsnittlig 7 kilo (pr.person) eller i verste fall 21 kilo i en?
Tenk deg: Merker du ikke vekten på f.eks. 7 liter melk når du er ute og handler? Det høres litt rart ut. Så tunge saker plutselig i en bag merker man.
Men hvem som har plassert dem der aner vi ikke noe om. Ingen av oss.
....
.

De sier de hadde kjøpt nye bagger. Hvem kjøper en bag med 7 kilos egenvekt? Da er det ikke mye annen bagasje du får med deg.

Jeg synes den historien høres syltynn ut, og jeg synes nok jenta bør hentes hjem til bestemor. Moren får jo mye bedre soningsforhold med datteren der, men akkurat det synes jeg ikke er noe poeng.

Når det gjelder spørsmålet om omsorgsvikt så er ikke det å synes narkotikasmugling er ok i seg selv omsorgsvikt i mine øyne, men det å involvere barnet sitt og utsette det for en kalkulert risiko for et Boliviansk fengsel. DET er omsorgsvikt.

ingrid-lille skrev:

Det kan jo faktisk hende dette er tre uskyldige mennesker som har vært uheldige/naive og fått plantet narkotika på seg av noen som så på dem som enkle offer,- nettopp fordi de hadde med seg et lite barn og dermed ikke hadde fulgt godt nok med baggasjen sin og hadde like god kontroll? Da synes jeg det er litt for rask slutning å ta, å si at denne kvinnen er uegnet som mamma.

Hvis det derimot skulle vise seg at de har smuglet narkotika bevisst, da er jeg nok enig med deg i at dette barnet kanskje har det bedre sammen med andre omsorgspersoner.

Plantet på seg 20 kg kokain? Sorry, men jeg tror dessverre disse jentene visste godt hva de gjorde.

Nå må vi jamen begynne å ta et oppgjør med det biologiske prinsipp! Jeg er sjokkert og opprørt (igjen!) over at svært uegnete mødre (og fedre) får stadig nye sjanser til å ødelegge livsjansene for ungene sine.

I Irland så blir unger bortadoptert når de biologiske foreldrene ikke fungerer. Rus, vold, gjentatt kriminalitet og manglende omsorg medfører at man blir fratatt barnet for godt og at barnet får et godt og stabilt nytt hjem hos en ny familie, og slipper den fryktelig betastende fosterhjemsrunddansen man har i Norge. Tidlig innsats er et stikkord for ny skolepolitikk. Det burde også være et stikkord for barnevernspolitikken. Når man vet konsekvensene av å ikke ta unger ut av hjemmet før de er eller nesten er tenåringer, så burde man gå kjappere inn. Hvis man har levd under omsorgssvikt og instabilitet fra man var født til man er 13 så er det ofte for sent. Dessverre.

Jeg mener at når det gjelder omsorg for barn så burde det være "one strike and you're out." Ikke stadig nye sjanser. Ikke la damer som doper seg kontinuerlig gjennom svangerskapet får lov til å prøve å ta seg av spedbarnet. Vi VET jo at det går til helvete. Er det bedre at barnevernet kommer dinglende etter tre uker for å plukke opp et apatisk uttøret spedbarn med ukesgammel bleie, eller at man faktisk var "føre var" og ga barnet et nytt stabilt hjem med en gang hos ressursterke motiverte voksne som ønsket seg et barn og kunne ta seg av det? Hvorfor kan amn ikek få adoptere norske barn? Hva er bedre med at de skal leve under dårlige forhold med rus, vold og psykiatri?

For å presisere, så mener jeg adopsjonsvilkår må være veldig nøye utredet, men at man må åpne opp for det i mye større grad, der man i dag bare tar ungene ut av hjemmet. Tiltaksstigen før omsorgsovertagelse bør beholdes, slik at man får hjelp til å ta seg av egne unger, men vi må stille høyere krav til hva som er adekvat omsorg. Vi må kreve mer av foreldre. Vi må forvente mer omsorg. Og vi må sette foten hurtigere ned når vi ikke er fornøyd.

Jeg mener at å ha med barn på narkotikasmugling og la et uskyldig barn ende i boliviansk fengsel er grunn til utredning for omsorgsovertakelse. Jeg kjenner ikke til noen undersøkelser som viser at det å ha en narkotikasmuglende mor gir et godt utgangspunkt for å klare sge i samfunnet. Dessverre.

Ja, Mim, der sa du det.

Men mim, syns du det er barnets beste å i en allerede traumatisk situasjon å bli fjernet fra mammaen sin umiddelbrt, kanskje plassert hos en familie som ikke skjønner norsk i påvente av at familien kan hente henne, eller syns du det er best at hun får være sammen med moren sin i fengselet inntil man får til en overtakelse av barnet til evt. familiemedlemmer hun kjenner, eller i allefall omsorgspersoner som skjønner hva hun sier?

Jeg tror alle mener at det er skikkelig bunnteit å ta med et barn på smugleroppdrag, og jeg tror heller ingen mener at det er barnets beste å vokse opp i fengselet sammen med moren hvis hun må sone.

Glitter: Jeg mener det er best med færrest mulig flyttinger, så jeg er enig i at hun kan være hos moren i fengselet inntil de har funnet et nytt, stabilt hjem til henne i Norge.

Madam Mim skrev:

Glitter: Jeg mener det er best med færrest mulig flyttinger, så jeg er enig i at hun kan være hos moren i fengselet inntil de har funnet et nytt, stabilt hjem til henne i Norge.

Nettopp. Jeg kan ikke se at noen i denne tråden er særlig uenig med deg i det.

Ikke jeg heller.

Så bra!

glitterchick skrev:

Så bra!

da er VI enige, da er det bare Stortinget og lovverket igjen.

Madam Mim skrev:

da er VI enige, da er det bare Stortinget og lovverket igjen.

Det er nok seigere materie er jeg redd.

Madam Mim skrev:

da er VI enige, da er det bare Stortinget og lovverket igjen.

Du tar deg av det ja?

Nenne skrev:

Det er nok seigere materie er jeg redd.

Sist jeg var på møte med en som sitter i familie-komiteen, så sa hun at hun var veldig skeptisk til å lette på muligheten for å norskadoptere, for hun kjente mange som ønsket å vite sitt bilogiske opphav. Ja, DET er en god grunn til å la unger leve i fornedrelse og uten omsorg.

Der sparte mim meg for å måtte skrive et langt innlegg

I dette tilfellet er jeg også enig med Glitter -la jenta være der til det er klart hvor hun skal. Men jeg håper virkelig det utredes om besteforeldrenes hjem er rette plass for plassering også. Mora har vært registrert hos politiet siden hun var 14, barnefaren er uegnet som omsorgsperson -begge deler noe som gjør at barndomshjemmet til damen også bør vurderes ifht å la jenta bo der.

Madam Mim skrev:

Sist jeg var på møte med en som sitter i familie-komiteen, så sa hun at hun var veldig skeptisk til å lette på muligheten for å norskadoptere, for hun kjente mange som ønsket å vite sitt bilogiske opphav. Ja, DET er en god grunn til å la unger leve i fornedrelse og uten omsorg.

Og det er jo helt umulig med åpen adopsjon??

Jeg tror at det er viktig for barn å bli helt del av en ny familie. Selv et stabilt fosterhjem er jo ikke helt barnets hjem. Jeg tror spesielt barn som har hatt det ustabilt eller opplever omsorgssvikt har behov for å bli fullverdige medlemmer av en famile.

Madam Mim skrev:

Sist jeg var på møte med en som sitter i familie-komiteen, så sa hun at hun var veldig skeptisk til å lette på muligheten for å norskadoptere, for hun kjente mange som ønsket å vite sitt bilogiske opphav. Ja, DET er en god grunn til å la unger leve i fornedrelse og uten omsorg.

😱 Ja det er virkelig god grunn 🙄.

Det biologiske prinsippet står jo sterkt, også i Haag-konvensjonen, men jeg er sterk motstander av foreldrevern, som dessverre ofte praktiseres i Norge. Det virker som om det er absolutt siste løsning, og at foreldrene får tusen sjanser til å skjerpe seg. Eller til å feile igjen og igjen....

Jeg vet om flere unger som lever i permanente fosterhjem, dvs at det overhode ikke er noe alternativ å sende dem hjem til biologiske foreldre. Men de blir likevel ikke frigitt for adopsjon. Til beste for hvem?

Mht dette med at unger har lyst til å søke biologiske røtter en eller annen gang, så er det et veldig dårlig argument mot adopsjon - det er jo ikke sånn at man trenger å brenne papirer og slette alle spor etter biologiske foreldre 🙄.

Fosterhjem bør kun være en midlertidig løsning i en nødsituasjon. Unger trenger stabile rammer og foreldre som elsker dem. Og biologi er oppskytt .

Maz skrev:

Og det er jo helt umulig med åpen adopsjon??

Jeg tror at det er viktig for barn å bli helt del av en ny familie. Selv et stabilt fosterhjem er jo ikke helt barnets hjem. Jeg tror spesielt barn som har hatt det ustabilt eller opplever omsorgssvikt har behov for å bli fullverdige medlemmer av en famile.

Den trenger ikke å være åpen en gang. Så lenge biologiske foreldre er kjente, så står navnene i papirene, og barnet har full mulighet til å finne tilbake til sine biologiske foreldre, om det skulle ønske det. Ved åpen adopsjon vil biologiske foreldre lett kunne finne tilbake til barnet, og det er ikke alltid like ønskelig....

Og ja, barn har gått av stabile forhold og det å være en del av en familie. Pluss at adopsjon gir barnet rettigheter som fosterbarnet ikke har, feks mht arv.

Madam Mim skrev:

Sist jeg var på møte med en som sitter i familie-komiteen, så sa hun at hun var veldig skeptisk til å lette på muligheten for å norskadoptere, for hun kjente mange som ønsket å vite sitt bilogiske opphav. Ja, DET er en god grunn til å la unger leve i fornedrelse og uten omsorg.

Det burde ikke være verre enn at man lagrer denne informasjonen et sted så barnet senere kan få dette. Noen utenlandsadopterte reiser til fødelandet for å lete etter opphav. Men det er kanskje annerledes med innfødte norske barn som adopteres? 🙄

Og man har vel kommet lenger i dag enn at barnet som 30-åring plutselig finner ut at hun er adoptert, at "alle andre" visste dette bare ikke hun.