Tillitsvekkende?

På forsiden av Dagsavisen i dag melder de at statsministerens nyttårstale var "pedagogisk og tillitsvekkende". Jeg stusser over at de bruker formen "tillitsvekkende" med s i fugen. Jeg synes jeg ser og hører dette overalt, og nå måtte jeg sjekke i ordboka om det var en gangbar form.

Dette var tillit-svekkende av Dagsavisen, altså.

Hvordan skriver du dette ordet?

:lært noe nytt i dag og:

Elinblu skrev:

Dette var tillit-svekkende av Dagsavisen, altså.

Sånn leser jeg det også.

Uten s, helt klart. Er ikke s-en her en slags genitivs-form? (Som jeg uansett mener er feil, er bare usikker på gramatikken her)

I dette tilfeller er det jo virkelig veldig gode grunner til å droppe fuge-s.

bina skrev:

Uten s, helt klart. Er ikke s-en her en slags genitivs-form? (Som jeg uansett mener er feil, er bare usikker på gramatikken her)

Nei, det har nok ingenting med genitiv å gjøre. S-en her er en såkalt fugeformativ, altså et ledd som er satt inn i overgangen mellom de to ordene som bindes sammen. Den har ingen annen funksjon enn å binde sammen, rett og slett, og eventuelt å lette uttalen. Leddet har ingen betydning i seg selv. Du finner bl.a. en slik s i ordet "tillitsbrudd". En annen vanlig fugeformativ er e, som i julegave.

Jeg skriver tillitvekkende. I hvert fall om jeg mener "inngir tillit".

Sånn blir det ja! Jeg er ikke fryktelig stø i sånne "detaljer" i gramatikken. Takk for svaret! 🙂

Jeg har alltid brukt den s-en og har trodd det skulle skrives sånn.

Ble jo litt morsommere på den måten da.

Elinblu skrev:

Nei, det har nok ingenting med genitiv å gjøre. S-en her er en såkalt fugeformativ, altså et ledd som er satt inn i overgangen mellom de to ordene som bindes sammen. Den har ingen annen funksjon enn å binde sammen, rett og slett, og eventuelt å lette uttalen. Leddet har ingen betydning i seg selv. Du finner bl.a. en slik s i ordet "tillitsbrudd". En annen vanlig fugeformativ er e, som i julegave.

Kan også brukes i stedsnavn, som Larviksporten. Mulig dette er en ukjent sportsgren, hva vet jeg?

Hva dere kan, man lærer jo stadig noe nytt her! Jeg ville nok ha skrevet tillitSvekkende hvis jeg skulle ha skrevet det ordet. 😮

Jeg fuger selvsagt ikke i utide. :tsktsk:

Jeg fuger. Skjønner jo nå at det er litt dumt.

Skal slutte med en gang.

Jeg syns det ser best ut med s, men jeg skal nå virkelig prøve å huske at den ikke skal inn der.

Fuge-s-en er jo historisk sett en genitiv, da. 🙂 Sammensetninger med tillit- har jo vanligvis s-fuge, som tillitsmann, tillitsfull, tillitskrise, så det er ikke så rart at folk går i fella. Men resultatet virker vel litt mot sin hensikt.

Tinetoff skrev:

Fuge-s-en er jo historisk sett en genitiv, da. 🙂

Er den? Du har helt sikkert rett, men det ville aldri ha slått meg. Da beklager jeg at jeg var kategorisk i svaret over her. (Og hvorfor heter det forresten "mannskor", men "mannebein", f.eks.? )

Før jeg leste denne tråden ville jeg både sagt og skrevet tillitsvekkende. Hvis jeg ville skrive "tillits-svekkende" ville jeg skrevet med to s'er, og uttalemessig ville jeg uttalt de to s'ene tydelig hver for seg. Men nå vet jeg bedre.

Elinblu skrev:

(Og hvorfor heter det forresten "mannskor", men "mannebein", f.eks.? )

Kanskje fordi koret faktisk består av menn/er et kor for menn, mens et "mannebein" ikke er beinet til en mann (da ville det jo hett "mannsbein")? Hm.

Jeg ville ellers helt klart skrevet "tillitvekkende".

I noen tilfeller er det jo også slik at det ikke er s i fugen hvis førsteleddet har én stavelse, mens s-en dukker opp hvis det blir flere - vinglass, men rødvinsglass. Jeg klarer ikke helt å se forbindelsen til genitiv her. Og så har vi juletre, men romjulstreff.