Pappa'r i perm?

Pappalille skrev:

Du glemte et par ting; ekte menn spør aldri om noe, (...)

Unnskyld Mett.

Mett skrev:

Ingen fare, Pappalille. Jeg henger meg kun opp i at alfaCharlie fremstiller det å være konstant kåt som noe negativt.

Jeg skal selvfølgelig ikke spørre noe nærmere om meningen bak. Mann som jeg er.

:ser meg om etter et ben å humpe:

Xian skrev:

syntes den var skikkelig dust. Ikke morsom i mine øyne. Ikke provoserende heller; jeg ble snarere litt matt.

alfaCharlie skrev:

Menn er konstant kåte, kan ikke multitaske og vet ikke opp og ned på en vaskemaskin eller en stavmikser. Ingenting å være sår for. Sånn er det bare.

Mauser skrev:

Øy, den der er bare for drøy. Jeg, for eksempel, er helt konge på stavmikser.

Mauser skrev:

Øy, den der er bare for drøy. Jeg, for eksempel, er helt konge på stavmikser.

alfaCharlie skrev:

Jeg sa ikke at det var negativt, jeg sa bare at det var typisk mann. Mener du at "typisk mann" er et negativt ladet uttrykk? 😛

Mett skrev:

Jeg mener "typisk" er negativt ladet.

Filmsitat fra De utrolige:
Helen Parr: Everyone is special, Dash.
Dash Parr: Which is another way of saying no one is.

alfaCharlie skrev:

Poeng. Men ikke 100 %. "Den typen ornamenter er typisk for jugend-perioden." Betyr det at snirklete blomstermønster er stygge, lissom?

Mett skrev:

Nei, det betyr at om du samler på ornamenter fra perioden, så ender du fort opp med en samlig som blir for kjedelig til at den lokker vilt fremmede til private visninger. Det betyr også at mønstermakere og/eller kundene i ornamentssegmentet* den gang gjennomgikk en noget fantasiløs periode. Heldigvis får de fleste perioder sin renessanse. Selv selveste Renessansen er sikkert noe som kommer og går. Da er det en trøst for mønstermakere at det som var typisk forrige gang ikke nødvendigvis er typisk neste gang, óg at det som likevel er typisk ikke nødvendigvis er stygt. Bare uinspirerende.

Jeg lurer på om det er mulig å lage noe som er både typisk og tidløst...? Typisk meg å lure på slikt høylytt, uten å følge opp med et mulig svar. På samme måte som det er typisk for meg å bruke ikke så rent få ord på å si langt mindre enn man ved første øyekast på postlengden skulle tro. Kan hende har det sammenheng med jeg ble pappa for første gang i dag (dvs den 16.), og at jeg burde vært i seng for lengst.

Kanskje dette er tiden for meg til å bytte mobilabonnement? (Slå den! Rodde meg inn on topic igjen! )


*) et oppkonstruert ord tvunget inn i sammenhengen med vold og vaselin, kun fordi jeg altfor sjelden får anledning til å skrive sammensatte ord med flere forekomster av stavelsen "ment". Godt "ment", men i grunnen kun for å more en avsidesliggende del av egen bevissthet. Ment-ment. He, he. Ment-ment! Ment-ment!

Mett skrev:

Nei, det betyr at om du samler på ornamenter fra perioden, så ender du fort opp med en samlig som blir for kjedelig til at den lokker vilt fremmede til private visninger. Det betyr også at mønstermakere og/eller kundene i ornamentssegmentet* den gang gjennomgikk en noget fantasiløs periode. Heldigvis får de fleste perioder sin renessanse. Selv selveste Renessansen er sikkert noe som kommer og går. Da er det en trøst for mønstermakere at det som var typisk forrige gang ikke nødvendigvis er typisk neste gang, óg at det som likevel er typisk ikke nødvendigvis er stygt. Bare uinspirerende.

Jeg lurer på om det er mulig å lage noe som er både typisk og tidløst...? Typisk meg å lure på slikt høylytt, uten å følge opp med et mulig svar. På samme måte som det er typisk for meg å bruke ikke så rent få ord på å si langt mindre enn man ved første øyekast på postlengden skulle tro. Kan hende har det sammenheng med jeg ble pappa for første gang i dag (dvs den 16.), og at jeg burde vært i seng for lengst.

Kanskje dette er tiden for meg til å bytte mobilabonnement? (Slå den! Rodde meg inn on topic igjen! )


*) et oppkonstruert ord tvunget inn i sammenhengen med vold og vaselin, kun fordi jeg altfor sjelden får anledning til å skrive sammensatte ord med flere forekomster av stavelsen "ment". Godt "ment", men i grunnen kun for å more en avsidesliggende del av egen bevissthet. Ment-ment. He, he. Ment-ment! Ment-ment!