Mobbet gruppering?

Føler meg noen ganger litt "mobbet" fordi jeg er en hønemor som vil sette mine egne grenser for mine barn. Da føler jeg at mine grenser ikke blir respektert av barnløse venninner , mor og svigermor.

Men mobbe er et stekt ord. Jeg føler meg nok heller litt provosert av at andre må blande seg i mine beslutninger, og komme med spydige kommentarer på mine valg.

Line* skrev:

Å, jada.
Jeg røyker, har vært alenemor i mange år, og tok en tur på byen i ny og ne. På toppen av det hele er jeg opptatt av alternative ting.
Så ja, man har da fått merke fordommer.
Men direkte mobbing? Njaei, det kan jeg vel ikke si...

Jeg ble derimot mobbet som jentunge fordi jeg hadde krøller, ( ) og blir den dag i dag ertet ganske mye fordi jeg er høyere enn mange. (184 cm)
Det er visst helt greit for vilt fremmede å rope ut: " Guri, hvor høy er du'a?"

Jeg har alltid skilt meg ut i forhold til jenteklikkene da jeg gikk på skolen. Om jeg ikke ble direkte mobbet, så var jeg ikke inkludert heller.
Har alltid kalt en spade for en spade, og det var ikke helt godtatt.
Har hengt med gutta stort sett, og lekt på deres premisser - spisset f.eks brøytestikker som vi kastet på hverandre fra melkerampene. Lekte indianer og cowboy, skjøt med sprettert og sprengte postkasser med kinaputter. Sabla gøy om jeg skal si det.
Der har dere meg liksom.

Kan vel trygt si at mannen min er det. Han er Leeds supporter og det går riktig så dårlig med de for tiden og det har det gjort lenge. Sier til han at han får bytte klubb. Men det gjør han aldri. Er man ekte supporter bytter man ikke klubb. Han blir vel nesten alltid "mobbet" når de har spilt kamp.

Estrella skrev:

Han er Leeds supporter (…)

Da må du huske å kjøpe siste nummer av Pondus dersom dere ikke har det allerede.

Ben "Advarsel: Gulvet er glatt og skråner nedover" Murphy

turi skrev:

Tror på alternative ting, og har fått huset renset for "spøkelser". :venter på deng:

Meg får du i alle fall ikke deng av.
For jeg har opplevd nok uforklarlige ting til å tro at det finnes mye rart.
*støtterdegitroen*

Jeg ville ikke være med på mobbing i 2. - 4. klasse. Dermed ble jeg mobbet også. Har alltid hatt en sterk rettferdighetssans.

Nå har jeg vært på attføring i altfor mange år takket være at jeg fikk kreft mens jeg tok utdanning. Folk på attføring er snyltere og unnsluntrere......de er bare til last for samfunnet. Grav dem ned..... Jeg har hørt en del kommentarer om folk på attføring. Jeg fikk også høre at en kollega av meg ikke trodde noe på at jeg hadde fått "musearm" når jeg jobbet som teknisk tegner. Det var sårende å høre. Det å måtte slutte i jobben var en sorgprosess. Jeg måtte slutte i en jobb og jeg måtte gå ned til 66% av det jeg hadde tjent og jeg måtte finne et yrke som ikke holdt ved like "musearmen". Snart er jeg lærer 😀 men hjelpe meg hvor lang tid det har tatt takket være kreften...... 7 år 🙄 Ja, ja, men jeg lever. Mannen min har også havnet på attføring de siste to årene. Han er kraftig angrepet av artrose (slitasjegikt) i fingerleddene og har ledd som en 70-åring iflg. legen hans. Så vi er jo noen skikkelige snyltere begge to.

Bare til info så er attføring en dårlig betalt karriere..... Jeg foretrekker å være frisk og få være yrkesaktiv. Frykter at jeg skal ende som minstepensjonist...