Telefonpreferanser

Jeg har en teori om at hvilken telefon man foretrekker (iphone vs. android, for eksempel) handler mer om hvordan vi er skrudd sammen enn hvilken telefon vi tilfeldigvis har vent oss først til.

Jeg tror hodet mitt er strukturert slik iphone-skapere har tenkt seg et hode, mens Samsung-brukere rett og slett er helt annerledes i hodet sitt.

Og så tenker jeg at det var jo sånn før også - jeg syns Nokia dum-foner var superlette å ha med å gjøre, uansett modell, mens Ericsson var et helvede på jord og fikk meg til å bli helt rasende flere ganger om dagen.

Kanskje det er en sammenheng?

Prøver en poll.

HTC-brukere er aller best i alt. :fasit:

Polyanna skrev:

Jeg har en teori om at hvilken telefon man foretrekker (iphone vs. android, for eksempel) handler mer om hvordan vi er skrudd sammen enn hvilken telefon vi tilfeldigvis har vent oss først til.

Jeg tror hodet mitt er strukturert slik iphone-skapere har tenkt seg et hode, mens Samsung-brukere rett og slett er helt annerledes i hodet sitt.

Og så tenker jeg at det var jo sånn før også - jeg syns Nokia dum-foner var superlette å ha med å gjøre, uansett modell, mens Ericsson var et helvede på jord og fikk meg til å bli helt rasende flere ganger om dagen.

Kanskje det er en sammenheng?

Prøver en poll.

Litt enig, men tror det avhenger av hva man hadde først, altså hva man ble vant med. Jeg hadde Nokia 5110, så 3310 (eller noe sånt), så var jeg innom Sony Ericsson klapptelefon som jeg likte veldig godt, og så fikk jeg iPhone 3, og siden har jeg bare hatt iPhone. Jeg kan ikke tenke meg noe annet, men det er nok fordi jeg er mest vant til det og synes det funker til mitt bruk.

Jeg synes fortsatt denne Sony Ericsson var knall altså. z200i het den.



Min siste dumfon var nok en Sony Ericsson, tror kanskje jeg hadde denne etter at z200i knuste. Selvsagt i råsa.

Jeg tror ikke det stemmer. Jeg blir lynforbannet på alle idingsene mine daglig, fordi jeg oppriktig mener de er laget mer for å beskytte dumme mennesker for seg selv enn å gjøre telefonen best mulig.

Likevel orker jeg ikke å gå over til android, fordi jeg ikke gidder å lære meg et nytt system - og fordi alt annet er idings og jeg uansett må være support for alle i huset. Også er de preeeetty-preeeetty, da. Det skal de ha. : shallow Hal:

All of the above.

Først Nokia, så Sony Ericsson og videre kun iPhone.

Jeg tror det er et tålmodighetsspørsmål. Jeg er svært utålmodig og blir irri av alle valgene og knappene på Androidtelefoner. iPhone skjønner meg. Jeg vil ha minst mulig prekkel, at ting samarbeider uten at jeg må styre med å få dem til å gjøre det og at det går fort og komme seg dit man vil. Jeg har prøvd noen Androidophoner, men aldri eid, og de er ikke like sømløse og lettvinte som Affone.

Også er de suverene på design :flashy:


Før hadde jeg Nåkkia. Og de skulle være minst mulig (tror jeg hadde den 8210 eller hva den het). Når Nåkkia falt av lasset og ikke kom med bildetelefon før alle andre hadde fixa biffen, hadde jeg en SonyEricsson.

Startet med Nokia og var innom et par modeller før jeg fikk med Sony Ericsson. Etter et par forskjellige SE prøvde jeg meg på en Samsung. Aldri mer sier jeg bare! Siden har jeg stort sett holdt meg til SE med unntak av en veldig billig og simpel Nokia, og en Medion som fortsatt virker men trenger ny touchscreen. Har for tiden Sony Xperia M4 og er veldig fornøyd med den. Min mors iPhone forstår jeg meg ikke på.

Nokia, i mange varianter, før iPhone 3GS.

Min aller første mobil var dog en Ericsson:



Den fikk jeg i 1996. Etter det var den var det bare Nokia.

Jeg har litt teknoskrekk, men den eneste telefonen jeg har slitt med, var den der oransje walkman-telefonen. Den ble jeg aldri venner med. Jeg likte bedre Nokia-dumfonene mine. Av smarttelefoner hadde jeg HTC før og iPhone nå, og jeg ser rett og slett ikke de helt store forskjellene.

Candy: Hva er det du ikke liker med i-dingsene?

8210, ja. Husker jeg fikk mange kommentarer på den fordi den var en av de første som var så ørliten

Jeg hadde mange Nokia-er, fra arbeidshester som denne:


til en skikkelig fancy rød en som denne her, som jeg elsket inderlig:

Og det var en Ericsson i denne gata her jeg aldri vente meg til:

Vianne Rocher skrev:

8210, ja. Husker jeg fikk mange kommentarer på den fordi den var en av de første som var så ørliten

Hehe, ja, det er vittig å prøve å forklare for ungene at det var VELDIG viktig at telefonen skulle være så LITEN som mulig!

Jeg hadde også først Nokia, i 2001. Den druknet jeg i vesken fra en vannflaske som lakk. Så arvet jeg en Sony Ericson-dritt som jeg mislikte sterkt. Kjøpte kjapt en ny Nokia, en musikktelefon, som den het. Så ble jeg fristet av stor skjerm og nettilgang så har nå Samsung SIII som jeg har hatt siden 2013.

Jeg har hatt mange forskjellige, fra Nokia 5110 og flere i samme gate, Sony Ericsson, QTek, HTC, LG, men har nå Lumia 920. Har vært med Windows Mobile/Phone/Mobile fra tidlig, tidlig i løpet, og kommer aldri til å velge noe annet om jeg ikke blir tvunget. Nå sikler jeg på Lumia 950, må bare vente til nåværende konker før jeg får ny (jobbtelefon).

Grunnen er dette:

Vianne Rocher skrev:

Jeg tror det er et tålmodighetsspørsmål. Jeg er svært utålmodig og blir irri av alle valgene og knappene på Androidtelefoner. iPhone skjønner meg. Jeg vil ha minst mulig prekkel, at ting samarbeider uten at jeg må styre med å få dem til å gjøre det og at det går fort og komme seg dit man vil. Jeg har prøvd noen Androidophoner, men aldri eid, og de er ikke like sømløse og lettvinte som Affone.

Også er de suverene på design :flashy:


Før hadde jeg Nåkkia. Og de skulle være minst mulig (tror jeg hadde den 8210 eller hva den het). Når Nåkkia falt av lasset og ikke kom med bildetelefon før alle andre hadde fixa biffen, hadde jeg en SonyEricsson.

Divine, for eksempel at det ikke er mulig å laste ned en film eller et bilde på fonen eller paden uten å gå via apper som skal bestemme for deg hvordan det skal gjøres. Alt av file management, egentlig.

Jeg har hatt både Nokia og Sony Ericsson, og likte vel best den siste (den du ikke likte, Poly). Det eneste var at batteriet var superdårlig, det holdt jo bare en 3-4 dager!

Polyanna skrev:

Hehe, ja, det er vittig å prøve å forklare for ungene at det var VELDIG viktig at telefonen skulle være så LITEN som mulig!

Jepp! Det har jeg også prøvd på. Sammen med "jeg hadde ikke mobiltelefon før jeg var 17 år gammel. Det var ikke vanlig at alle hadde sin egen telefon, man hadde telefoner hjemme som satt fast i veggen", så føles det nesten ut som om man skulle vokst opp uten elektrisitet på mottakelsen. Han ler og kan nesten ikke tro det.

Å, 5110 var jeg veldig glad i. Jeg hadde et sånt kromfarget deksel til den, og synes den var helt ufattelig pen.

Jeg fikk en 8210 av mannen min, en knallrød. Den var plutselig borte en dag, og jeg lette overalt. Til jeg så noe rødt som snurret rundt og rundt inni vaskemaskinen... Triste greier, den var jo så liten og søt.

Dette var vel for øvrig min siste dumb-phone, en Nokia som jeg var ganske fornøyd med.

Jeg tror du tenker rett Polyanna 😉

Jeg hadde et utall Nokia modeller som jeg likte veldig godt. Så en Ericsson som var et sant h... Etter det fikk jeg iphone og ble igjen fornøyd.

:enkel: