Moralsk kødilemma

Dersom hele familien på fire skal ha pass og tropper opp på passkontoret en time før dette stenger, trekker kølapp og ser at det er 22 foran i køen. Venterommet er fullt av familier som venter. Du har også med en toåring som ikke er verdens mest tålmodige, som etter ganske kort tid vil ut og avgårde på selvstyr. Så biper det og nytt nummer kommer opp, men ingen går dit, så biper det igjen og igjen og igjen og plutselig er det bare 18 foran deg, da kommer en person opp til deg og gir deg lappen sin som har nummeret som nå skal behandles og sier "Ta denne du, jeg må vente på mannen min". Tar du da imot lappen og går til skranken, eller takker du nei og venter på tur med tanke på at de 18 som er foran deg har ventet MYE lengre enn deg selv?

😕

Jeg hadde nok tatt lappen. *umoralsk*

Hadde nok tatt den.

Selvfølgelig tar jeg lappen. Jeg ser ikke noe dilemma en gang.

Av alle ting man skal gruble over, så tror jeg at jeg hadde takket hjertelig for tilbudet, og tatt flokken med frem til luken.

Jeg hadde også tatt imot lappen. :enkel:

Selvfølgelig tatt lappen. :skruppelløs:

Med tanke på at en aktiv toåring skulle plaget resten av køen en time er det sikkert mange som ville satt pris på det også.

Ser ikke dilemmaet. Jeg tar lappen.

Er det så selvsagt altså? Jeg tenkte kanskje at det ble litt snikete med tanke på alle andre som hadde ventet lenge.

Men jeg tok lappen altså.

Tatt lappen ja. For de som står i kø er det jo ett fett om det er du eller den andre som går til skranken. Det er jo ingen konkurranse i hvem som har stått lengst. Bra du tok lappen. 🙂

Du snek jo ikke? En som hadde ventet lenge gav deg sin plass.

Når dere sier det sånn, så høres det jo mye bedre ut.

Ta lappen og tenk på deg selv. Akkurat erfart å sitte 1 time i passkø og hadde ikke hatt noe skrupler om jeg hadde fått det tilbudet.

Mei skrev:

Du snek jo ikke? En som hadde ventet lenge gav deg sin plass.

Enig. Samme hvem som går til skranken, du hadde jo riktig nr. som ble ropt/pepet opp.

Ja takk til lapp om jeg har med utålmodig toåring, nei takk om jeg er alene.

Selvfølgelig hadde jeg tatt lappen 🙂

Hadde helt klart tatt imot. Så hyggelig gjort av henne forresten.

Ikke noe dilemma. Man tar imot og takker pent.

Jeg kan overhodet ikke se det umoralske i å ta imot kølappen! Dette er en helt annen situasjon enn om man står bakerst i en lang kassekø i butikken, og smetter foran alle andre idet de åpner en ny kasse.

Ta mot, smil, takk, og husk det til en gang du har en lapp du ikke får brukt der og da, gi det til den som ser ut til å trenge det mest 🙂