Norsk-spansk barnehage

Er det noen her som har barnet sitt i Hola barnehage på Kampen?
Vi har fått plass til begge jentene fra høsten og ønsker alt av erfaringer, både positive og negative:)

Ingen?

Vi har ikke nå, men Snuppa gikk der i 1,5 år, til i fjor sommer. Da flyttet vi til en annen bydel, og fikk barnehage her. Det var før de fikk to avdelinger da, det var kun 1-3 årsavdeling nede da hun gikk der.

Jeg var både fornøyd og misfornøyd med Hola, og særlig det som ikke fungerte så bra har jeg blitt enda mer klar over etter at vi byttet barnehage. Den barnehagen vi har nå er jeg veldig fornøyd med, så min beskrivelse av Hola er kanskje litt preget av det.

- Det spanskspråklige var ikke vektlagt i det hele tatt da Snuppa gikk der. I perioder var det INGEN spansktalende som jobbet der i det hele tatt. For oss som en tospråklig familie var det veldig skuffende. Jeg satt som leder i SU og tok det opp mange ganger, men det skjedde stort sett ingenting. Jeg vet ikke hvordan det fungerer nå da, for det er også mye utskifting av personale.
- Som jeg skrev over, stor utskifting av personale. Veldig mye gjennomtrekk, men jeg tror også at den perioden Snuppa gikk der var ganske preget av en personalkonflikt (uten at jeg vet det sikkert).
- Uteområdet er ganske lite. For Snuppa var det fint da hun var liten, men jeg tror det blir ganske trangt hvis to avdelinger skal være ute der. Dessuten ble det forferdelig varmt om sommeren.
- Alle måltider inkludert, og tre varme måltider i uka. Deilig! De var flinke til å lage mat fra bunnen av og bake sitt eget brød.
- Flinke til å dra på tur, Snuppa var på tur minst to ganger i uka.
- Til tider mye fravær, med dårlig vikardekning. Det har nok blitt bedre etter at barnehagen fikk sin egen styrer.

Det var det jeg kom på i farten, det er bare å spørre hvis det er noe mer du lurer på. Men som sagt sluttet Snuppa i fjor sommer, og det har nok skjedd en del etter det har jeg skjønt.

Hva mer var det som ikke fungerte så bra, bortsett fra gjennomstrøm og mye fravær blant personatet? Det er vel heller ikke noe nytt, da samme problem er i mange andre private/kommunale barnehager. Der jenta mi går nå er det utskifting av store deler av personalet så det problemet er vi "kjent" med. Hørte fra min mor at en bekjent hadde hatt barnet sitt der for ca 4 år siden, hun hadde skiftet barnehage pga de kjeftet så mye på barna. Noe erfaringer med det?
Hvordan var dagene lagt opp? Synes det er bra at de er mye på tur, da det var fryktelig lite utplass der. Men tror du et eldre barn altså en 4 åring f.eks kunne utfolde seg nok i den barnehagen? (eldste er 2,5 år når hun begynner og yngste vil være 1 år)

Kopierer det jeg skrev i et annet forum...litt langt men...

*Jeg er så lei meg...og så i tvil om vi har tatt det riktige valget.
Er kjempe fornøyd med den barnehagen til eldste, skulle for alt i verden ønske at lille fikk plass der også, men pga vi bor i en annen bydel og lille er født så sent på året er det umulig å få plass der (kommunal). I tillegg er lille på plass 300 på ventelisten i bydelen vi bor i. Og eldste som har prioritering 6 (overflytt) fikk heller ikke plass her i bydelen.

Nå har det seg slik at vi flytter innad i bydelen her vi bor nå i løpet av høsten, og for at vi skal klare oss økonomisk i lengden må jeg tilbake i jobb. Har rett og slett ikke tid på å vente på barnehageplass til høsten eller om enda verre til lille fyller 3 år...(Oslo kommune og en av bydelene med dårligst dekning)

Dagmamma er ikke aktuelt.

Heldige som vi er, ja for vi er veldig heldige slik barnehagedekningen er. Har vi fått plass til begge to i samme private barnehage som er to språkelig fra høsten av. Jeg har det andre språket som morsmål, men praktiserer det ikke daglig annet enn veldig gebrokkent med min mor, Dette gjør hverdagen vår så utrolig mye enklere, jentene får være sammen. Spesielt synes jeg det er viktig siden lille begynner i barnehagen rundt 1-års alderen. Vi klarer oss økonomisk og kan flytte til huset med ro i sjelen. Huset ble kjøpt 1 mnd før jeg fant ut at jeg var gravid, og vi hadde tenkt å vente med barn nr 2 i ett par år, hvertfall.

Vi var og besøkte den nye barnehagen før jeg sendte svarslippen, inntrykket var "så der" men mest positivt. Det er lite der bare 2 avdelinger med 12 barni hver. Ene avdelingen er 0-3, den andre 3-6. Jentene vil gå på hver sin avdeling. De får varm mat hver dag, de lærer det andre språket og det er positivt. Sikkert ingen avanserte greier, men grunnleggende språk og barnesanger. De norske som jobber der er førskolelærere og det er et stort pluss, da det er stor mangel på dem i kommunale barnehager, assistentene er xx-språkelige. Det er et ungt miljø. Men det er lite der. Utearealet er i minste laget for at barna skal få utfolde seg, synes jeg. De skal få nytt legkestativ og pusse opp ute, men med den plassen begrenser det seg mye. Spurte om det, og fikk til svar at de var mye ute på tur siden det var så lite der måtte de bruke nærmiljøet. Synes det hørtes bra ut, hvis de er flinke å praktisere det, også om vinteren.

Eldste har brukt lang tid på å bli trygg der hun er nå, nå i det siste har hun åpnet seg mye. Prater mye mer, og tar kontakt med alle de voksne i barnehagen. Miljøet der er kjent og godt, og hun trives og har fått venner. De voksne vet hva hun trenger, og ser når hun trenger nærhet. Hun er ikke av typen som roper høyest. Det river i mammahjerte å ta henne bort derfra. Men det blir også mye forandringer der til høsten. Ped.lederen hennes som hun er så glad i, skal slutte. Det er en basebarnehage og hun trives best i avdeling. Det er vel bare 2 førskolelærere der, de andre er assistenter. Bare 1 av assitentene hun har nå skal følge dem videre til høsten, og de vil få nye voksne å forholde seg til. Samt at de skal opp til 2-6 år basene som er noe kaotisk. For vår eldste kan det igjen bli utryggt etter å ha vært hjemme i sommer, men samtidig vil hun være i et kjent miljø med de andre kjente voksne som jobber der.

Den barnehagen som hun går i nå ligger ikke i bydelen der vi bor, den barnehagen hun skal begynne på gjør heller ikke det. Virker som det er umulig å få plass i nærmiljøet her, spesielt til begge to i samme. De barna hun vil vokse opp sammen, er ikke de barna hun kommer til å gå på skole sammen. Og mest sannsynlig vil de ikke gå på skole i nærmiljøet. Men der vi flytter, flytter det også en hel drøss med barnefamilier så venner i nærmiljøet vil de få.

Nå har jeg jo sendt svarslippen til den nye barnehagen, og rett etter at jeg puttet den i postkassen angret jeg som aldri før. Nå er jeg så i tvil om riktige valg er tatt. Vil hun trives, vil hun ha det godt der, vil de SE henne, vil hun få venner osv osv... Hva om vi blir misfornøyd med tilbudet? Vi kommer aldri til å få plass igjen der hun går nå, og har heller ikke spesielt lyst til å ha dem i de 2 barnehagene i nærområdet her da den ene har noe tvilsom rykte på seg og den andre skal ha 120 barn...

Dere som har hatt barn som har byttet barnehage, hvordan har det gått?*

Føler at jeg må velge mellom pest eller kolera, altså.
Som nevnt over synes jeg at det er lite utearealet, og det plager meg. At de snakker spansk er bare en bonus, men må ærlig innrømme at jeg er glad hovedfokuset er norsk. Er ikke pga at det er to-språkelig at vi søkte, men etter et tips om at vi så og si var garantert plass til begge jentene der... Altså pga av behovet for barnehage plass til begge på samme sted. Og det er gull verdt å få en enkel hverdag. Slippe stresset med å rekke to barnehager før jobb og etter jobb. Mor og far kan være rolige, og alle får en fin ettermiddag i ukedagene.

HVORFOR skal økonomien styre ALT Ja vi kan bo trangt og "rimeligere" slik vi gjør nå, og jeg kunne vært hjemme ett eller to år til med lille, eldste kunne fortsatt der hun går nå... men er så lei liten og trang 3-roms i blokkleilighet...

Drømmebarnehagen min er Ekeberg idrettsbarnehage eller Onkel Tomms hytte. Har søknad inne, men kan se langt etter plass der. Hovedfokus på friluftsliv og idrett, men man kan vel ikke få alt man vil ha...

Jeg satt som sagt som leder i SU, og jeg tok opp personalsituasjonen flere ganger. I lange perioder var det kun tre på jobb hver dag, og det begrenset både turmuligheter og matlaging. Det var noe mange av foreldrene tok opp. Og som jeg skrev over her tror jeg at det var en personalkonflikt som førte til en del fravær og generelt dårlig stemning i barnehagen. Men det ble bedre på slutten, da noen av de involverte sluttet. Som sagt har vi en annen barnehage nå, med personale som har jobbet der i 8-10 år, så det er kanskje litt urettferdig å sammenligne Hola med dem.

Jeg opplevde ikke mye kjefting nei. Snuppa følte seg godt ivaretatt og hadde god kontakt med alle barna og personalet.

Jeg syns det er litt vanskelig å si noe om hvordan det blir der for en fireåring. Jeg vet ikke hvordan alderssammensetningen er på avdelingen for store barn, men det jeg opplevde var at det var mange små på 1-3 årsavdelingen. Hvis Snuppa skulle ha fortsatt hadde hun blitt den eldste på den avdelingen, og da var hun 2,5. Nestemann var et halvt år yngre. Hola ligger jo i en bydel der mange bor med små barn, men som de heller flytter fra når ungene blir større og de trenger mer plass.

Jeg kom forresten på en ting til som jeg syns var bra, nemlig at de hører mye på musikk og danser mye.

Snuppa var som sagt ca 1 år da hun begynte, og for henne var det en fin barnehage å begynne i. Siden det var bare en avdeling og lite uteområde var det oversiktlig for en liten jente, og det gjorde nok at hun følte seg trygg fort. En positiv start på barnehagekarrieren!