Hvilken hunderase passer for meg?

Jeg skal få meg hund. Om ca to-toogethalvt år. Men jeg SKAL få meg hund!

Drømmehunden er schäfer. De er vakre, smarte, lett-trente, og rett og slett perfekte. Sånn rent bortsett fra at jeg sannsynligvis ikke har tid til å gå turer to timer pr dag, drive trening hele helgene osv. Jeg vet at den typen hunder krever mye både fysisk og mentalt, og har ikke lyst til å bite over for mye første gang jeg skaffer meg hund. (Har hatt schäfer som familiehund da jeg var yngre, og vet hva det går i.)

Jeg vil altså ha en litt mindre hund, men ikke en liiiiten hund. Malin ønsker set chihuahua men det setter jeg ikke i kategorien "hund" en gang. Min (meget meget hundekyndige) tante mener at Papillon er en fin rase. De er smarte som schäferen (hvis du får en som er "bra") og små. Men de blir litt for små igjen. Det skal være hund, ikke bonefille.

Jeg ønsker meg en som er medium i størrelse, fra ca dvergschnauzer og et stykke oppover, som ikke har et altfor stort fysisk treningsbehov, men som er lett-trent, familievennlig, fin å kose med, og som kan brukes til alt fra sofapute til agility. Noen tips?

Tja, hva med en Jack Russel, eller en annen av de små terrierrasene? De krever riktignok endel trening og en stødig eier, men er kvikke og morsomme hunder. Naboene har en borderterrier på straks året, og hun er en utrolig morsom skapning.

De papillonene jeg har møtt, har vært ekstreme bjeffere, men det kan jo være tilfeldig.

Google overskriften din.

Nera skrev:

Tja, hva med en Jack Russel, eller en annen av de små terrierrasene? De krever riktignok endel trening og en stødig eier, men er kvikke og morsomme hunder. Naboene har en borderterrier på straks året, og hun er en utrolig morsom skapning.

De papillonene jeg har møtt, har vært ekstreme bjeffere, men det kan jo være tilfeldig.

Jack Russel er _ikke_ en rase man kjøper seg som første hund. De er svært krevende. (Tillegg; JRT har også stort aktivitetsbehov.)

Noen raser bjeffer mer enn andre, men med rett trening trenger det slett ikke være et problem. Min onkel hadde flere elghunder over mange år, og hadde aldri problem med gneldring.

Papillonene kan ha en tendens til å bjeffe, ja. Det de ikke har i størrelse tar de igjen i vett og lyd. (Sånn på siden: En liten Papi-tass jeg kjente tok hele piffen utav rottweileren som var gatas skrekk. Han snudde ræva til, letta på foten, og pissa den store hunden på nesa. Uttrykket på rottissen var ubetalelig.)

Vel, det er vel ikke mange hundene som egentlig anbefales som førstegangshunder, men som oftest går det utmerket dersom den nye hundeeieren er seg bevisst ansvaret, og jobber med hunden, går på kurs og ikke blir likegyldig. Jeg vil dessuten tro det er forskjell på å for eksempel skulle takle en Rhodesian Ridgeback, en av mastiffrasene, en dobermann, i forhold til en Jack Russel.

Vi har forresten selv setter (De er ikke store bjeffere (piping, derimot... )), og det er vår første hund, og vi har hele tiden vært veldig opptatt av å gjøre vårt beste, og det tror jeg faktisk er den viktigste forutsetningen for å lykkes som førstegangseiere, eller som drevne hundeeiere, for den saks skyld. Derfor er jeg skeptisk til uttrykket "førstegangshund". Den beste førstegangshunden er den hunden eierne har satt seg nøye inn i egenskapene til, og som de er villige til å satse tid og energi på.

Nera skrev:

Vel, det er vel ikke mange hundene som egentlig anbefales som førstegangshunder, men som oftest går det utmerket dersom den nye hundeeieren er seg bevisst ansvaret, og jobber med hunden, går på kurs og ikke blir likegyldig. Jeg vil dessuten tro det er forskjell på å for eksempel skulle takle en Rhodesian Ridgeback, en av mastiffrasene, en dobermann, i forhold til en Jack Russel.

Vi har forresten selv setter (De er ikke store bjeffere (piping, derimot... )), og det er vår første hund, og vi har hele tiden vært veldig opptatt av å gjøre vårt beste, og det tror jeg faktisk er den viktigste forutsetningen for å lykkes som førstegangseiere, eller som drevne hundeeiere, for den saks skyld. Derfor er jeg skeptisk til uttrykket "førstegangshund". Den beste førstegangshunden er den hunden eierne har satt seg nøye inn i egenskapene til, og som de er villige til å satse tid og energi på.

La meg si det sånn da; når grunnene for å ikke anskaffe Schæfer blant annet er at den har stort aktivitetsbehov, da er ikke JRT en god idé. Enig?

Jeg har så lyst til å anbefale den eneste rasen jeg kjenner godt, Cavalier King Charles spaniel. De er utrolig snille, lette og trene, og de holder faktisk ut både fjellturer og joggeturer om man skulle ønske det.
Det er bare så sørgelig mye sykdom på rasen.

Vi har en slik liten godklump av en hund - en som ikke røyter (men det er en del pelsstell), som fint klarer seg med en liten luftetur i hagen, men som også gjerne blir med på tur i fjellet om man ønsker det. Han er relativt liten, men svært lite gneldrete. Leken, tålmodig, lettlært, kosete, og veldig veldig veldig sjarmerende. Han er en Bichon Frisé og jeg digger den lille tassen.

Mitt beste tips dersom du lurer på hvilken rase som passer for dere, er å ta kontakt med oppdrettere av aktuelle raser og spørre om å få komme og hilse på hundene deres. På den måten får man litt føling med rasen samtidig som man kan få stilt alle spørsmålene man kanskje måtte ha.

Denne karen var jo fiiin da. Staffordshire bull terrier.

Fibi skrev:

Denne karen var jo fiiin da. Staffordshire bull terrier.

Sånn vil jeg ha. Vi vurderer hund om ett år, og jeg SKAL ha en sånn. Mannen er fint lite på glid, men jeg har jo et år igjen. Sønnen til naboen var en sånn, og han (hunden, ikke sønnen) er helt herlig. De har to små barn, og hunden er kjempesnill med barna.

Jeg syns det ser ut som en narkohund.

Flubby skrev:

Jeg har så lyst til å anbefale den eneste rasen jeg kjenner godt, Cavalier King Charles spaniel. De er utrolig snille, lette og trene, og de holder faktisk ut både fjellturer og joggeturer om man skulle ønske det.
Det er bare så sørgelig mye sykdom på rasen.

Nabohunden vår er den rasen og maken til snillt, rolig lite vesen skal man leite lenge etter!

Fibi skrev:

Denne karen var jo fiiin da. Staffordshire bull terrier.

Synes de hundene ser skumle ut jeg

De er jo verken skumle eller narkohunder, bare helt nydelige. De er ikke særlig store altså.

Og i England blir de kalt the nanny dog fordi de er så flinke med barn. :spammer:

Vi hadde planer om denne rasen, Whippet, skal viss være en bra "førstegangshund",
helt til vi slo fra oss tanken som hundeeiere:

Mittelspitzen er i slekt med Papillon, men større og fiiiiinere!

Sonja Sockersöt skrev:

Disse hundene er mest aggressive:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=193346

Jeg synes ikke det var overraskende at Rottissen ikke nådde topp ti der. De er jo fantastiske hunder.

Fibi skrev:

Jeg synes ikke det var overraskende at Rottissen ikke nådde topp ti der. De er jo fantastiske hunder.

Ja, og så vil jeg tro at de fleste som skaffer seg en rottweiler bruker litt mer tid på lydighetstrening enn de som har veskehunder. :har fordommer:

Neket skrev:

De er jo verken skumle eller narkohunder, bare helt nydelige. De er ikke særlig store altså.

Og i England blir de kalt the nanny dog fordi de er så flinke med barn. :spammer:

Jeg liker narkohunder jeg. I hvertfall den ene jeg har stiftet nært bekjentskap med. (Søsteren til schäferen vi hadde.) Fantastisk vesen. Ikke syns jeg den så skummel ut heller. Den på bildet så bare nysgjerrig ut, syns jeg. Og jeg liker at de er så barnekjære som de er.