Er du en slik mor eller far som du skulle ønske?

Tangina skrev:

Nei, det er jeg ikke. Jeg ønsker å være mye mer tålmodig og veloverveid og ha mer overskudd og energi til å finne på morsomme ting.

Klemmer litt på ullvotten.

Jeg har et stort forbedringspotensiale når det gjelder å være tålmodig det er sikkert og visst. Og selvom jeg er hjemme i perm og vi ikke har noe å stresse for å rekke på morgen eller ettermiddag klarer jeg fint å stresse alikevel.

Både jeg og mannen er glade i å leke og det prøver vi å prioritere. Så får det heller flyte litt her hjemme, man får ikke rukket alt.

Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg virkelig legger ned det jeg har på å gjøre så godt jeg bare kan. Alltid.

Men bra nok? Nei, det blir det aldri. Ikke for mine barn nei. De fortjener nemlig så mye. SYnes jeg. Hvis du spør dem så pleier de å si seg godt fornøyde med meg.

Jeg tror og håper at jeg er en god mor, og at jeg får fulgt opp barnet mitt på den måten jeg ønsker. Vi har et nært og godt forhold, og gjør mye sammen. Vi har en felles hobby, som tar mye tid på vinteren, og det er kjempegøy!
Det er bare oss to, og jeg har gitt opp å pørve å være både mamma og pappa. Det holder med å være meg.

Ja og nei. Hvis jeg skulle blitt den supermammaen jeg ønsker at mine barn skal ha, måtte jeg ha bytta ut meg selv. Så jeg har senket kravene til å være en mamma som stort sett er tilstede, som stort sett behandler ungene likt, som er interessert, sørger for et bra kosthold og fornuftige klær og som er stabil, omgjengelig og grei. Det greier jeg selv om jeg skal fortsette å være meg.

Et unikum som ikke sitter på dataen, men hele tiden finner på morsomme ting for ungene, arrangerer selskaper for barnas venner, er leder i ørten fritidsaktiviteter, leser med dem, spiller med dem og underviser hele dagen og engasjerer meg 100% i alt de driver med kommer jeg dessverre ikke til å bli, tid og overskudd eller ikke. Det tror jeg bare vi må leve med, og jeg har det best om jeg stryker dette fra ønskelista, og heller kommer med en mer realistisk spesifikasjonsliste til mammarollen.

Nei

Både og. Jeg har forbedringspotensiale.

Nei 🙁

Jeg har det altfor travelt, får ikke fulgt ungene opp skikkelig med lekser, lager nesten aldri middag (glad vi har glimrende kantine som lager gode middager), har sjelden tid til kos (derfor har vi fredagskos), huset ser konstant bombet ut osv.

Både ja og nei. Skulle ønske jeg hadde mer fantasi og energi å øse ut over både egne og andres barn. Men eldstesønnen min påstår jeg er den beste mamma noen kunne hatt, og det er kanskje verdt å ta med seg. Verdens beste kompliment. (Sikkert fordi jeg hjalp ham i en veldig praktisk knipe. )

🙁 Uff nei og samvittiheita tek meg kvar kveld. Kanskje spesielt ovanfor storebror som bur her anna kvar veke. Eg vil so gjerne og prøvar so hardt å vere super mamma. Men "monstermamma" kjem innimylla på besøk og har kort lunte og er trøytt. :(Ja av og til kan ho til og med rope ut sin frustrasjon.. Og snille mamma tenkjer stakkars ungar..
Men me kosar oss mykje også, har mykje kjekt i lag og me har heldigvis fleire, mange fleire gode dagar enn dårlege. Men alt kan forbedrast eller??
Prøvar det beste eg kan 🙂

Njah. Ja, på en måte, jeg er veldig fornøyd med at barna mine trives med et impulsivt liv, at de er trygge på meg og at de får oppleve masse gøy, men samvittigheten er fortsatt svart pga alt jeg har ødelagt for de.

Jeg er stort sett fornøyd med det jeg gjør i forhold til minsten. Det vi stadig kan jobbe mer med begge vi voksne her i heimen, er å være mer aktive i hverdagen. Men vi er ikke helt på bunn der heller, så alt i alt godkjenner jeg oss.

Nei, jeg lever ikke opp til idealene mine på noen områder, heller ikke når det gjelder å være mamma.

Så er det jo alltid et spørsmål om hvor man bør legge lista, og min list ligger ikke uoppnåelig høyt. Jeg synes ikke man skal drukne seg i skyldfølelse om alt ikke er tipp topp til enhver tid, men jeg synes det er fruktbart å ta et kritisk blikk på egne prestasjoner med jevne mellomrom og rette fokusen mot det man ønsker å oppnå.

Jeg er en tilstedeværende, trygg, glad, morsom og omsorgsfull mamma. Og sånn sett er jeg fornøyd med basisen i morsrollen min. Det jeg ønsker annerledes skyldes mangel på overskudd - jeg blir irritert og utålmodig når jeg er sliten. Om det blir for mye av det, er det ikke bra nok. Jeg synes det er fornuftig å ikke være fornøyd med det. Jeg ønsker en hjemmeatmosfære som er grunnleggende positiv.

Hvis jeg trekker fra at jeg har innmari kort lunte, kjæfter for mye og er treg å få opp om morgenen, så er jeg ganske nær

Det er vel alltid ting man skulle ønske man gjorde bedre. Samtidig er det områder der jeg har overrasket meg selv. Jeg tror javnt over at jeg er rimelig fornøyd med egen innsats, men selvsagt med en del dårlige samvittigheter innimellom. Følger ikke det med foreldrerollen?

jeg var sånn som jeg ville være, men jeg er det ikke lengre

Tangina skrev:

Nei, det er jeg ikke. Jeg ønsker å være mye mer tålmodig og veloverveid og ha mer overskudd og energi til å finne på morsomme ting.

Kjenner meg igjen her, men jeg prøver så godt jeg kan. Ingen dager er like og hverdagen kan være stressende.

Jeg er innimellom strengere enn jeg ønsker (les:kjeftete), og vi kunne vært enda flinkere til å være fysisk aktive i hverdagen (vi tar oss på tak, men så sklir det ut etter en stund), men jevnt over syns jeg at jeg er mye av det jeg trodde jeg kom til å være som mamma. Og der jeg kommer til kort, har jeg mannen som utfyller meg. Jeg er genuint interessert og engasjert i ungene mine og deres hverdag, jeg sørger for at de får OK mat, klær og utstyr, jeg har oversikt over fritidsinteresser og skole, jeg følger opp lekser, jeg leser mye med dem og har vært veldig flink til å stimulere språkutvikling hos dem begge to. Ungene får masse kos, ros, passe med utfordringer og rom til å være selvstendige, de føler at vi stoler på dem, og tør å komme til oss når det er noe som plager dem. Vi har en åpen dialog også om ting som er vanskelige, og har masse humor i hverdagen. Vi inkluderer ungene i AS Familien, og jeg tror de føler at de betyr noe.

Så da får det heller være at jeg kjefter litt oftere enn det optimale.

Tja. Jeg kunne helt klart vært mer tålmodig og kjeftet mindre, men vi har veldig mye gøy sammen, vi er flinke til å be om unnskyldning når vi gjør dumme ting og vi gjør ganske mye hyggelig sammen.
Jeg prøver å ikke legge lista for høyt.

Nei, jeg er ikke helt slik jeg skulle ønske...
Har alltid sett for meg at jeg skulle være en aktiv mamma, som er med barna mine på aktiviteter og opplever masse flott sammen med dem som får dem til å le, og ha det morro.. det har jeg aldri opplevd med mine foreldre og det har jeg ansett som en viktig ting som jeg selv har savnet i oppveksten.
Her har far alltid hatt den rollen, og har den enda..

Jeg har alltid slitt med overvekt og lavt selvbilde, noe som har preget akkurat dette veldig i alle settinger.

Nå den siste måneden har det endret seg en god del, til både min og barnas store glede.

Målet mitt er å klatre til topps i en klatrevegg side om side med barna mine og bade på stranden uten å være mer opptatt av å gjemme meg..
Og, ikke minst.. stå på slalom/snowboard!