Banning

Jeg overser for det meste og banner noe selv. Banner ikke om positive ting som at noe er jævlig fint, men kan nok finne på å si både faen og herregud foran barna. Junior på åtte skjønner at banning ikke er fint og banner ikke til oss voksne. Men han kan si faen om mannen tar dronninga under et sjakkparti. Mini på 3,5 derimot korrigerer jeg for han aner ikke hva ordene betyr og har lært seg sjarmerende uttrykk som føkk ju.

Er nordlending, og litt bannskap synes jeg bare er friskt. Men det må være med måte, og i samtale med noen som tåler det. Bor på østlandet, så det blir i praksis lite bannskap.

Toffskij skrev:

Hjemme hos oss er det jeg som får kjeft av ungene for banning. Jeg forbeholder meg retten til å banne når jeg blir skikkelig sint, knuser noe, slår meg eller når det bare passer knakende godt av andre grunner. Banneord er ord. Noen ganger passer de.

Jepp. Sånn.

Jeg har en som aldri banner hjemme, men jeg har hørt ymt om at det i miljøer der de andre banner mye, så spretter det ut et og annet fra ham også.

Jeg har en som aldri banner og blir oppriktig sjokkert når jeg gjør det.

Jeg har en som elsker et godt kraftuttrykk, og der vi jobber med å finne uttrykk som både kan dekke behovet for å "ta i litt", samtidig som det ikke skal være upassende for en barnemunn.

Jeg synes mye banning i dagligtalen er en uting. Det svekker både budskap og troverdighet hos den som banner, synes jeg, og vitner kort sagt om dårlig mottakerbevissthet og kanskje også om manglende ordforråd. Jeg er ikke imot banning generelt, og tenker at en kraftsalve i ny og ne krydrer språket og absolutt kan være på sin plass både i skriftlige og muntlige uttrykk. Det er den der "jævla god kake" i annenhver setning jeg godt kan klare meg uten. Dette lærer jeg også elevene mine, forresten, og jeg tenker utelukkende at det er en Bra Ting og at det øker den språklige bevisstheten deres. Jeg banner også privat om det skulle passe seg slik, men gjør det ikke i jobbsammenheng.

Enig med Toffskij, forresten. Banneord er også ord, og noen ganger passer de.

Kjønnslige banneord syns jeg er skrekkelig vulgært, og banneord som skjellsord syns jeg også er en uting, men det handler om hvordan behandler andre, ikke om banningen i seg selv. Det hadde blitt noe inn i helvete månelyst om jeg hadde hørt ungene mine kalle noen for "hore", for eksempel, og også "jævla tulling".

Dette med at banning skyldes dårlig ordforråd har jeg lest her på FP før, og det er jo sånt som oldemødrene til barna sier, men jeg kan ikke helt forstå at det er en sammenheng der? Hva sier en med godt ordforråd når han/hun er opprørt eller glad eller endrer sinnsstemning da? Intellektuelle ting?

Jeg er nok gammeldags, og ikke synes noe om banning. Det finnes så mange ord å ta av, så i min bok viser det dårlig fantasi. Barna mine vet at det ikke er akseptabelt.

Men nå har det seg at jeg studerer tolking. Og man tolker visstnok ofte i situasjoner hvor det er en del banning. Så i min gode voksne alder må jeg nå plutselig ikke bare lære banneord, men grader av banneord, slik at jeg kan tolke riktig.:D

Guava skrev:

Hva mener du med vanlig ord?

Det var Luftslottet som først brukte uttrykket "vanlige ord" og jeg stilte det samme spørsmålet som deg.

Jeg bruker ikke kjønnslige eller seksuelle banneord som banneord.

Røverdatter skrev:

Dette med at banning skyldes dårlig ordforråd har jeg lest her på FP før, og det er jo sånt som oldemødrene til barna sier, men jeg kan ikke helt forstå at det er en sammenheng der? Hva sier en med godt ordforråd når han/hun er opprørt eller glad eller endrer sinnsstemning da? Intellektuelle ting?

Jeg tror ikke det menes selve ordene i seg selv, men at man ikke evner å velge et større utvalg av ord. Det er minst like irriterende med andre ord som blir gjentatt.

Polyanna skrev:

Kjønnslige banneord syns jeg er skrekkelig vulgært, og banneord som skjellsord syns jeg også er en uting, men det handler om hvordan behandler andre, ikke om banningen i seg selv. Det hadde blitt noe inn i helvete månelyst om jeg hadde hørt ungene mine kalle noen for "hore", for eksempel, og også "jævla tulling".

Jeg har gjort det ekstremt klart at bruk av ord og uttrykk om andre overhodet ikke er tillatt. Å kalle andre "hore", "pakkis" eller slike ting er rett og slett ikke lov.

Derimot synes jeg det er innafor å rope ut "helvetes drit" når man mister en pose sukker utover hele kjøkkengulvet. :btdt:

Røverdatter skrev:

Dette med at banning skyldes dårlig ordforråd har jeg lest her på FP før, og det er jo sånt som oldemødrene til barna sier, men jeg kan ikke helt forstå at det er en sammenheng der? Hva sier en med godt ordforråd når han/hun er opprørt eller glad eller endrer sinnsstemning da? Intellektuelle ting?

Jeg sier «Faen i svarte helvete!» når jeg slår tærne mine. Vil si at jeg har et nokså rikt ordforråd. :bidrar:

Jeg syns ikke noe om banning i dagligtale, type annenhver setning, men når det passer seg sånn er det greit. Banner ikke mye selv, mest når jeg er alene, og stort sett på engelsk.

"Hore" og "homo" var forholdsvis vanlige uttrykk på vår forrige skole, og gutta vet at om jeg noen gang, og det betyr også når de er godt voksne, høres at de bruker den type ord som skjellsord, eller ekvivalenter, så vanker det husarrest i et par år. Minst.

Foreldrene mine brukte å si "I svarte skogen" da jeg var liten og hadde begynt å plukke opp banneord.

Maverick skrev:

"Hore" og "homo" var forholdsvis vanlige uttrykk på vår forrige skole, og gutta vet at om jeg noen gang, og det betyr også når de er godt voksne, høres at de bruker den type ord som skjellsord, eller ekvivalenter, så vanker det husarrest i et par år. Minst.

Dessverre er dette fortsatt de mest brukte skjellsordene blant ungdomsskoleelever.

Tjorven skrev:

Jeg har gjort det ekstremt klart at bruk av ord og uttrykk om andre overhodet ikke er tillatt. Å kalle andre "hore", "pakkis" eller slike ting er rett og slett ikke lov.

Derimot synes jeg det er innafor å rope ut "helvetes drit" når man mister en pose sukker utover hele kjøkkengulvet. :btdt:

Dette er helt klart ikke lov. Det å kalle andre negativt ladede ord er noe helt annet synes jeg en generell banning.

Maverick skrev:

"Hore" og "homo" var forholdsvis vanlige uttrykk på vår forrige skole, og gutta vet at om jeg noen gang, og det betyr også når de er godt voksne, høres at de bruker den type ord som skjellsord, eller ekvivalenter, så vanker det husarrest i et par år. Minst.

Input skrev:

Dessverre er dette fortsatt de mest brukte skjellsordene blant ungdomsskoleelever.

Ja, og nettopp derfor har jeg gjort det veldig klart at dette av meg ikke defineres som vanlig banning, som jeg til en viss grad kan tolerere.

Særlig har jeg måttet gå noen runder med min minstemann på dette. Jeg har hørt andre 3.-klassinger kalle hverandre "homo", og det er helt forkastelig. Jeg har gitt beskjed om at det blir inndragelse av iPad i en hel måned hvis jeg hører noe sånt fra ham (i hans verden er dette den verste tenkelige straffen).

Vi har snakket om hva "homo" faktisk er, at det er helt greit å være homofil, at vi kjenner en del homofile og at dette ikke er noe man kaller hverandre for å være slem. Og siden han er veldig praktisk anlagt: det er rett og slett en feil saksopplysning for svært mange.

Og så har vi repetert det hele for "hore". (Sånn rent bortsett fra at jeg ikke kjenner så noen av dem.)

Ja, viktig forskjell på banning og skjellsord, tenker jeg. Og overlappet mellom dem, der et banneord brukes som en forsterkning av et ellers litt uskyldig skjellsord - ikke ok. (helvetes tullebukk, for eksempel)

Jeg skiller ganske klart på banning i retning av hva man sier når man har tatt tærne på TrippTrappen, og hva man kan finne på å kalle folk.
Om jeg tar en av ungene i å kalle andre for alt annet enn pene ting får de i ræven med øks.
Det er en del gutter som er stor i kjeften i kretsen til Poden, og de får lett det glatte lag om jeg tar dem i å kalle hverandre for homo, hore eller hva det nå skulle måtte være som ramler ut av dem. Jeg tar ikke fem flate øre for å si hva jeg mener om den slags, spesielt ikke om det er på treningen jeg har ansvar for.


Men at det gjorde helsikes vondt å ta tærne i dørterskelen, vel - det lar jeg gli forbi. For det gjør jo veldig vondt.

får de i ræven med øks

Sånn a propos dialektspesifikke uttrykk som høres veldig annerledes ut om man ikke tar dialekten med i betraktning.