Mangle penger i kassakøen

Jeg har opplevd det en gang. Jeg betalte 15 kr. som hun manglet. (Egentlig bare for at hun skulle bli ferdig, så jeg fikk betale mitt og komme meg hjem

Hun drev detektivarbeid og sporet meg opp på jobben. Fikk ett hygglig kort og pengene. Da ble jeg forlegen.....:o

Jeg har betalt for andre og har opplevd å bli betalt for. Slik bør det da også være.

Jeg har dog blitt lurt. En mann kom bort til meg på en bussholdeplass og sa at han måtte dit og dit, for han bodde på asylmottaket der, men han hadde ikke penger. Dessuten hadde ikke sønnen hans fått mat ... Jeg hadde alle piggene ute, og trodde vel ikke stort på det han sa, men det var noe med den lille gutten som sto ved siden av han med uskyldige øyne som fikk meg til å tenke "hva om det nå er slik at ungen faktisk ER sulten". Så mannen fikk litt penger av meg, men jeg var veldig skeptisk. Ved flere anledninger senere så jeg han stå på samme sted og henvende seg til folk for å be om penger. Jeg ble dritsur, men det var lite jeg kunne gjøre med saken. Ikke så lenge etterpå var jeg på Oslo S tidlig en lørdag. Da kom det en dame bort til meg, tydelig beskjemmet, og spurte om hun kunne låne penger av meg, for hun skulle på tidligvakt og måtte ta et tog NÅ, men hadde glemt lommeboka. Hun sa jeg skulle få navnet og adressen hennes og hele pakka, men jeg bare ga henne en femtilapp og sa at hun ikke behøvde å tenke mer på det. Damen så oppriktig glad, lettet og flau ut på en gang, og jeg tenkte som så at jeg ville ikke ødelegge dagen for noen bare fordi jeg var redd for å bli loppet for 50 kroner. Magefølelsen min var i tillegg en helt annen når det gjaldt henne sammenlignet med han på bussholdeplassen.


Nå kom jeg på noe faren min opplevde i sommer: Han hadde glemt lommeboka da han skulle på storhandel og oppdaget det først da han skulle betale. Han sa til kassadama at han kunne betale det overskytende over 1000 kroner, og så skulle han la varene stå og skynde seg hjem og hente lommeboka, slik at han bare kjapt kunne gi henne en tusenlapp da han kom tilbake. Men før kassadamen rakk å svare, hadde dama som sto bak han, bladd fram en tusenlapp og sa "nei da, spar deg for den ekstraturen. Jeg skal betale, jeg." Alle i nærheten bare måpte, og pappa rakk ikke somle seg til å si noe som helst før damen hadde betalt, sagt "ha en fin dag" og forsvunnet. Mulig det var en lottomillionær som ikke var som andre millonærer, hva vet jeg. 😀

Jeg har ikke vært i situasjonen selv, men mannen har flere ganger betalt det som manglet o.l. Selvfølgelig hadde jeg gjort det samme selv, med selvfølgelige unntak som at jeg ikke hadde finansiert en fyllefest.

Forøvrig får jeg tårer i øynene bare av å tenke på filmen "Pay it forward".

Ja, jeg betaler for andre. Om de spør den foran meg om småpenger for å slippe masse småveksel, og jeg har smått og den foran meg ikke har, da gir jeg gjerne. (Om de spør har du 1,50 i smått for å slippe å gi igjen 48,50 f.eks.)

Divine: Jøss, for en historie! Det må nok ha vært en som ikke er som andre millionærer, ja. Kult å gjøre noe sånt, da! 😀

Jeg slenger ikke 1000-lapper rundt meg på den måten, jeg er ikke sikker på at jeg vet hvordan en 1000-lapp ser ut en gang faktisk. For en flott historie Divine! 🙂

Jeg har faktisk aldri opplevd sånt i kassakøen.

En venn av meg opplevde å bli rundlurt av en som hadde fått motorstopp og trengte penger til tauing eller hva det var. Legitimerte seg og oppgav foreldrenes adresse og sånt. Og var veldig hyggelig. Han fikk kontonummer og skulle betale.

Da det aldri kom penger så skrev min venn til ham og spurte høflig etter pengene. Og fikk tilbake et brev der han hadde lagt ved et avisutklipp om seg selv: "Svindler lurer studenter på Gløshaugen" eller noe sånt. Og med en kommentar om at "som du ser så står det om meg avisa, og du kan bare glemme å politianmelde eller kontakte foreldrene mine, for du er ikke den første" eller noe sånt.

DA er man frekk da!

Jeg opplevde det for ikke så lenge siden.
Da var det ett ungt par som hadde storhandlet på en fredags ettermiddag og tømt sparegrisen, for de sto i sikkert 5 minutter og puttet mynter på vekseldimsen i kassa på Rimi. Køen ble lenger og lenger, og da sparegrisen var tom, manglet det ca. 25 kr. Mange sure tryner i køen, og de begynte febrilsk å diskutere om de skulle ta ut dopapiret eller purreløken.
Jeg sto vel nest forrest i køen og var så klar for å komme meg hjem at jeg puttet på de manglende pengene omtrent uten og spørre. De ble veldig glad da (i likhet med de andre kundene i køen, og en passe stressa kassemedarbeider)

For en historie Divine. Tror nok ikke jeg hadde betalt når beløpet var så høyt, men utrolig snilt gjort. Hadde nok gjort det om jeg hadde vært stinn av penger, da.

Polyanna, da hadde jeg blitt dritsur. Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene og politianmeldt det uavhengig av hvor mange som hadde gjort det før meg. Om ikke annet så for å lette litt på mitt eget sinne.

Jeg får også tårer i øynene bare ved å tenke på Pay it forward. Det er absolutt en av mine favoritt sippe-filmer.

amylin skrev:

Polyanna, da hadde jeg blitt dritsur. Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene og politianmeldt det uavhengig av hvor mange som hadde gjort det før meg. Om ikke annet så for å lette litt på mitt eget sinne.

Jeg er helt enig. Som student hadde jeg hatt plenty av tid til å følge opp en sånn sak.

Ja, jeg har betalt for andre flere ganger i kassakøen - men har til gode å oppleve det selv. En gang var jeg faktisk så dumsnill at jeg betalte så mye for en annen at jeg ikke hadde nok penger igjen til det jeg selv skulle handle...

Det hører med til historien at da jeg kom ut av butikken, stod damen jeg hadde betalt for og ventet på meg. Hun la en haug med småsjokolader opp i hendene på meg som takk for hjelpen. Så det gikk vel opp i opp den gangen også! 🙂

Og ja - "pay it forward" er både en nydelig film og et godt prinsipp å leve etter!

Kan ikke huske at noen foran meg har manglet penger, men jammen skal jeg følge bedre med nå - for selvsagt skal man hjelpe hverandre.

Jeg har engang gått på apoteket sammen med en uteligger for å kjøpe medisin mot lungebetennelsen hans (ville ikke bare gi penger) Kostet vel ruindt 200 kroner, så ingen økonomisk krise for meg. Han ble så glad at jeg fikk blomst til jul:D

Jeg hadde betalt for andre. Det er en fin ting å gjøre! Men for meg er det helt hypotetisk; jeg har aldri opplevd at noen foran eller bak meg i køa har manglet penger.

Men å hoste opp 1000, da må jeg vinne i lotto først 🙂

Madam Mim skrev:

Pay it forward er mitt motto når det gjelder slikt. Jeg betaler trikkebilletter for folksom har glemt lommeboka, spanter en t-banebillett på folk som tar banen fra der jeg bor, for der ville automaten en lang periode ikke ta sedler, jeg river i en 5'er ekstra til den som mangle det i butikken osv. What goes around, comes around. Jeg sier alltid at de skal gjøre det samme for noen andre, når de spør hva de kan gjøre i gjengjeld.

Utrolig flott av deg Mim. Skulle gjerne vært meg selv om jeg prøver så hardt jeg kan...

Er utrolig sjelden jeg har opplevd noen slike situasjoner...
De få gangene jeg har vært borti det har noen manglet 1 krone eller 50 øre, og da har jeg gitt det bort ..

Men synes det er en flott ting å gjøre! :enig:

At noen utnytter dette kan nå være så.. vil alltid være noen som utnytter uansett.. men jeg tror de aller fleste blir oppriktig glade (og flau?) over å mangle penger å betale med.

amylin skrev:

Polyanna, da hadde jeg blitt dritsur. Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene og politianmeldt det uavhengig av hvor mange som hadde gjort det før meg. Om ikke annet så for å lette litt på mitt eget sinne.

Det gjorde de også. Men som kjent, etter at man har blitt anmeldt for to-tre straffbare forhold så er det jo ikke straffbart å gjøre flere. Så det ER temmelig bortkastet. Jeg vet ikke hva det ble ut av den saken til slutt.

jeg har ikke så veldig god råd selv men det har faktisk hendt at jeg har gitt en i kassakøen en 5'er eller noe hvis de har trøbbel med å få betalt.. jeg ser selvsagt an personen litt. hvis det er en ung slaurete person som mangler 10 kr til røyken kan han/hun se langt etter den 10'eren hos meg hvertfall.
men jeg gjør gjerne en god gjerning når jeg kan.

amylin skrev:

Polyanna, da hadde jeg blitt dritsur. Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene og politianmeldt det uavhengig av hvor mange som hadde gjort det før meg. Om ikke annet så for å lette litt på mitt eget sinne.