Forakten for de uføre (spinnoff?)

Maverick skrev:

Jeg.

Det er supert!

Inntrykket generelt er at det ikke er spesielt enkelt for mennesker med slike problemer å få seg grei jobb.

Guava skrev:

Nå for tida skal renovasjonsarbeidere ha fagbrev. Grøftegravere skal ha maskinføreropplæring og gjerne noen kurs i tillegg pga sikkethetskrav.

Renovasjonsarbeider er det heller ikke så lett å få jobb som. Slike stillinger har veldig lange søkerlister her.

Innenfor håndverksbransjen var også kravene lavere tidligere. Man kunne jobbe som snekker et helt liv uten å ha fagbrev eller utdanning i det hele tatt.

Og hvem vil ansette en person med rus/psykiatrihistorikk når det finnes andre å velge i?

Akkurat dette er så sant. Vi er blitt et dokumentasjonssamfunn. Alt skal inn i et skjema eller en tabell og oppbevares i 10 år.

Det har du utvilsomt helt rett i, Guava. Og jeg hadde ikke hatt muligheten til å gjøre det på den måten om vi hadde hatt faste ansettelser, vi er et bemanningsbyrå uten faste stillinger. Men man skulle tro at bemanningsbyråer flest kunne bidratt til å få utnyttet restarbeidsevnen til de med nedsatt arbeidsevne?

Cuyahoga skrev:

Du ønsker noen kronisk sykdom og smerter? Det er et synspunkt det er vanskelig å ha respekt for, gitt.

Jeg leste bare første setning, og tenkte at resten ikke kom til å ha særlig verdi eller nyanse i diskusjonen. Snakk om å skyte seg selv i foten hvis det var ønskelig å lage et poeng med innlegget...

Maverick skrev:

Det har du utvilsomt helt rett i, Guava. Og jeg hadde ikke hatt muligheten til å gjøre det på den måten om vi hadde hatt faste ansettelser, vi er et bemanningsbyrå uten faste stillinger. Men man skulle tro at bemanningsbyråer flest kunne bidratt til å få utnyttet restarbeidsevnen til de med nedsatt arbeidsevne?

Noe av utfordringen for bemanningsbyråene er vel at de også lever med sterk konkurranse om "de beste" og ikke har råd til å levere arbeidskraft som det er økt sannsynlighet (på papiret) for å få klager på.

Enkelte prosjekter til FA og KB har vært litt i den leia og nav har jo den typen bemanningstjeneste.

For mye nav-innblanding kan jo også bli negativt, særlig hvis det blir noe som kan spekuleres i. Jeg kjenner noen tilfeller fra tidligere tider hvor "arbeid for trygd" som den dengang het ble utnyttet (i mine øyne).
Arbeidere ved bedrift blir permittert. Noen uker etterpå beordrer nav dem tilbake til arbeidsplassen for "arbeid for trygd". Samme jobb måtte utføres, men uten samme lønn. Man kan si at det må være bedre å ha noe å gå til enn å gå hjemme permittert, men det er sannelig ikke bare greit å måtte inn i egen jobb for veldig mye lavere lønn.

Nå tror jeg ikke dette er mulig lenger.

Aktiv sykemelding også, ble utnyttet av arbeidsgivere for å spare inn en stilling.

[QUOTE=Katta;4087212]Det er et poeng det der at det ikke lenger holder å gjøre en grei jobb. Man skal fungere på så mange plan i en bedrift for å være attraktiv arbeidskraft.

På min arbeidsplass er det ikke noe problem å sysselsette ujevn eller saktegående arbeidskraft gitt at man får ressurser til dette på toppen slik at det ikke går ut over daglig drift og gitt at de kan det de skal gjøre fra før. Så en lege som har fått en kronisk sykdom og bare virker i perioder kan fint gjøre nytte for seg, men da må det ekstra lønnsmidler til, for bemanningen er så akkurat i utgangspunktet at man kan ikke risikere at et fagfelt blir stående uten dekning. Men plass er det absolutt, og det er lurt å utnytte det tror jeg. Vi har noen sånne stillinger faktisk, i øyeblikket er det vel bare en som er i bruk. Jeg er sikker på at det er mulig å få til på mange felt i helsevesenet, men da er man avhengig av friske midler som ikke trekkes fra driften til vanlig. Det er helt sikkert mulig å konstruere oppgaver også, sånne ting som å bake og skape miljø rundt seg som vi hadde stillinger til før i tiden og som er effektivisert bort, noe sånt gjør ikke noe om kommer på banen nå og da. Det samme vil jeg tro gjelder i barnehager og skoler. Hvis man bare ikke ser for seg at man skal spare penger på at det private skal ansette disse menneskene, for det tror jeg ikke kommer til å skje. De er jo ikke villige til å ta inn en ellers frisk rullestolbruker engang.[/QUTE]

Jeg hører oftere om private bedrifter som gjør tilpasninger og tilrettelegger, enn jeg gjør om offentlige, faktisk. Mottar nyhetsbrev fra IA-bedrifter som beskriver glade historier om forebygging og tilrettelegging. Bottom line er vel at det handler om vilje, kompetanser og ressurser. Menneskelige og økonomiske.

Jeg har et stort hjerte for arbeidsvilje, og strekker meg svært langt for folk som jeg ser prøver, som gidder og som legger en innsats i muligheten de har fått. Det være seg om det er folk med fysiske begrensninger eller utfordringer i form av språk og kultur. Jeg blir tilsvarende lite imponert over det motsatte, og er ganske ærlig i mine tilbakemeldinger.

De to sist ansatte hos meg er kommet inn via andre veier enn ved ordinær søknad, i tillegg til at jeg har ordnet det slik at ei ung jente nå mottar stipend fra oss for å videreutdanne seg. Jeg tror ikke jeg er alene om å prøve å gjøre en innsats.

Katta skrev:

Aktiv sykemelding også, ble utnyttet av arbeidsgivere for å spare inn en stilling.

Ofte, dessverre. Det gjaldt dog vel så ofte i det offentlige som i det private.

Billa, det offentlige kan ikke gjøre sånn uten å få penger til å ha personen på topp. Men finnes penger er det ikke noe problem å utnytte ujevn restarbeidsevne. Det som ikke går er å måtte ha en sånn person istedenfor en som kan fungere på daglig basis. Man tilrettelegger ganske mye i arbeidstider og utstyr, men kan ikke tilrettelegge slik at jobb ikke blir gjort.

Billa skrev:

Ofte, dessverre. Det gjaldt dog vel så ofte i det offentlige som i det private.

Ja, det gjaldt overalt.

Katta skrev:

Billa, det offentlige kan ikke gjøre sånn uten å få penger til å ha personen på topp. Men finnes penger er det ikke noe problem å utnytte ujevn restarbeidsevne. Det som ikke går er å måtte ha en sånn person istedenfor en som kan fungere på daglig basis. Man tilrettelegger ganske mye i arbeidstider og utstyr, men kan ikke tilrettelegge slik at jobb ikke blir gjort.

Det gjelder jo for svært mange arbeidssteder, i både det offentlige og private. Kanskje særlig i serviceyrker, hvor kunder og pasienter kommer til oppsatte timer eller har behov som skal løses der og da.

Ved en anledning tidligere hadde jeg avtalt arbeidstrening for ei ung jente som kom hit på familiegjenforening. I det opplegget skulle starte, fikk vi beskjed fra NAV om at pengene til slike tiltak var brukt opp. Jeg ringte selvsagt NAV og lurte på hvordan de først kunne sende ei jente på 19 rundt til bedrifter for å finne plass, for så å trekke støtten når hun først hadde fått et "ja". Jeg hadde ikke egne midler til å betale henne lønn, og det er ikke lov å ta inn folk til arbeidstrening i norske bedrifter uten at de er i et opplegg (NAV/Skole), eller lønnes ordinært. Hun MÅTTE gå som ekstra oppå alle andre i starten, og var ikke egnet som selvstendig ansatt. Opplegget ble forskjøvet med 4 måneder, til vi var over i nytt budsjettår. Hun etter hvert ble tilkallings - og ferievikar og selvsagt da lønnet fra oss.

Ja, min søster har også sånne diskusjoner med NAV, hun er leder i en byggvarebedrIft og har mange på utprøving. Noen er det rom for å gi jobb videre. Mens mange er greie nok, men mangler evnen til å skjøtte en jobb selv om de har evne til å jobbe. Og da er det ofte diskusjon om hva som er det mest fruktbare fremover.

Guava skrev:

En annen ting jeg lurer på er om økt antall uføre er en pris man må betale for et veldig spesialisert og effektivt arbeidsmarked og at det kanskje må ligge i regnestykket.
Blant de unge uføre er det ikke muskel og skjelettsykdommer som dominerer. Det er alvorlig psykiatri (ofte russammensatt), autisme og andre funksjonsnedsettelser.

Økning i antall mennesker med diagnosen schizofreni er kraftig økende. Det er en av de diagnosene som blant unge menn er hyppig årsak til uføretrygd. Hva gjør man med dette? Hvordan jobbes det ruspolitisk? Hvordan spiller økende bruk av cannabis inn?
Hva med dem som faller utenfor på skole pga veldig høye faglige krav?
Autismediagnoser øker også. Det handler nok (her har jeg ikke nok belegg) om kun det at flere har autisme, men også at autisme som funksjonshemming er sterkt relatert til samfunnet man lever i.
I pappas generasjon kjenner jeg enkelte som jeg ser for meg ville fått en autismespekterdiagnose om de var unge i dag. De har aldri fått noen diagnose. De fikk seg jobb som har funket og har klart seg bra. Er det like mye rom i dagens arbeidsmarked?
I det hele tatt kjenner jeg flere godt voksne mennesker som jeg er overbevist hadde blitt geleidet inn i type vernet bedrift eller uføretrygd i dag, men som det var plass til i et mindre spesialisert arbeidsmarked. Kanskje særlig gjelder dette mennesker som ligger på grensa til psykisk utviklingshemming, men som ikke helt passer inn der heller.

Her treffer du spikeren på hodet. Jeg har hatt mange elever som hadde klart seg utmerket i et praktisk arbeid - men som bukker under før de kommer så langt pga teoretiske krav på skolen.

oslo78 skrev:

Her treffer du spikeren på hodet. Jeg har hatt mange elever som hadde klart seg utmerket i et praktisk arbeid - men som bukker under før de kommer så langt pga teoretiske krav på skolen.

Men ville de da greid seg bra på mer praktiske arbeidsplasser idag?

Katta skrev:

Ja, min søster har også sånne diskusjoner med NAV, hun er leder i en byggvarebedrIft og har mange på utprøving. Noen er det rom for å gi jobb videre. Mens mange er greie nok, men mangler evnen til å skjøtte en jobb selv om de har evne til å jobbe. Og da er det ofte diskusjon om hva som er det mest fruktbare fremover.

Men hva er da som mangler i forhold til det å skjøte en jobb, viss evnen til å jobbe er der. Det er jo på mange måter det som diskuteres. Er det viljen, intelligensen, den sosiale kompetansen? Og hva er grunn god nok til at det ikke kreves en endring hos den det gjelder. Hadde det presset seg frem endringer hos den det gjaldt, hvis vi ikke hadde hatt det romslige sikkerhetsnettet som vi har i Norge? Du beskriver nettopp det vi diskuterer; alle med arbeidsvilje som dessverre ikke har arbeidsevne, og alle med restarbeidsevne som ikke har vilje til å benytte seg av den.

Katta skrev:

Men ville de da greid seg bra på mer praktiske arbeidsplasser idag?

Ja - men de kommer aldri til å få papirene på det. En gutt for noen år siden f.eks. som var knallgod til å snekre - men kommer aldri til å komme gjennom skolen slik at han får fagbrev. Har ingen sjanse rett og slett. Jeg blir overrasket om han ikke havner utenfor. Årene i skolen stjeler både selvrespekt og motet fra slike elever dessverre.

Billa skrev:

Men hva er da som mangler i forhold til det å skjøte en jobb, viss evnen til å jobbe er der. Det er jo på mange måter det som diskuteres. Er det viljen, intelligensen, den sosiale kompetansen? Og hva er grunn god nok til at det ikke kreves en endring hos den det gjelder. Hadde det presset seg frem endringer hos den det gjaldt, hvis vi ikke hadde hatt det romslige sikkerhetsnettet som vi har i Norge? Du beskriver nettopp det vi diskuterer; alle med arbeidsvilje som dessverre ikke har arbeidsevne, og alle med restarbeidsevne som ikke har vilje til å benytte seg av den.

Tempoet mangler hos mange. Med dagens krav til effektivisering, er det egentlig bare plass til dem som jobber veldig fort - i hvert fall hos oss.

Billa skrev:

Men hva er da som mangler i forhold til det å skjøte en jobb, viss evnen til å jobbe er der. Det er jo på mange måter det som diskuteres. Er det viljen, intelligensen, den sosiale kompetansen? Og hva er grunn god nok til at det ikke kreves en endring hos den det gjelder. Hadde det presset seg frem endringer hos den det gjaldt, hvis vi ikke hadde hatt det romslige sikkerhetsnettet som vi har i Norge? Det er jo nettopp det vi diskuterer; alle med arbeidsvilje som dessverre ikke har arbeidsevne, og alle med restarbeidsevne som ikke har vilje til å benytte seg av den.

Spør du henne er svaret klart ja. Det dreier seg om evnen til å forstå (og gjøre noe med) at når man er på jobb så yter man så godt man kan hele den tiden man er på jobb, og man er på jobb den tiden man har avtalt. For eksempel. Spesielt når man ikke har en overordnet mer fri stilling. Man kan ikke plutselig "ta seg fri" og det blir lagt merke til hvis man har lav terskel for å være syk på mandager. Det er ikke alle som tar sånt av seg selv, og heller ikke etter å ha blitt snakket med noen ganger. For ordens skyld: dette eksemplet gjelder stort sett menn.

oslo78 skrev:

Ja - men de kommer aldri til å få papirene på det. En gutt for noen år siden f.eks. som var knallgod til å snekre - men kommer aldri til å komme gjennom skolen slik at han får fagbrev. Har ingen sjanse rett og slett. Jeg blir overrasket om han ikke havner utenfor. Årene i skolen stjeler både selvrespekt og motet fra slike elever dessverre.

Men holder det som snekker idag å være flink til å snekre?