Filmen om NOKAS-ranet. Ok, etisk sett?

Jeg så i en nettavis i dag at filmen om NOKAS-ranet spilles inn i Stavanger. Via googling finner jeg at familie av avdøde Arne Sigve Klungland ha reagert sterkt på filmplanene, og i nyhetene i dag ser jeg at rekonstrueringen og filmatiseringen i lokalmiljøet skaper ubehag hos folk.

Jeg prøver virkelig å legge godviljen til, men klarer altså ikke å finne gode argumenter for hvorfor dette skal festes til film. Hva er argumentene for? Folkeopplysning? Morsom og spennende action for folk flest? Penger? Jeg lar meg villig opplyse.

Mulig dette ble feil underforum forresten. Var litt usikker på hvor jeg skulle plassere dette.

Jeg synes den faller litt i samme sjanger som Se og Hør-filmen (uten å ha sett denne heller) - det hele høres litt sosialpornografisk ut. Det er vel også ganske uvanlig å lage "historisk film" om såpass fersk historie som det er snakk om her.

Venter bare på Orderud - the movie.

Skjønner godt at de berørte reagerer. Synes det er vel tidlig å dra fram detaljer og la det bli film av det...synes man kan ta litt hensyn til de involverte. De reagerer - altså er det feil. Jeg får litt avsmak i munnen av det hele.....

Alt for å tjene penger .

Jeg er usikker. Jeg var ganske sikker på at sønnen til Klungland har vært med i hele prosessen her og har godkjent manus og det hele, men jeg aner ikke hvor jeg har det fra, så det kan hende jeg bare har drømt det.

Jeg er spent på hvordan filmen er vinklet.

Er det fordi det er norsk vi regerer på dette? Det er da laget film om lignende i en årerekke. Noen av dem har jo også hatt en vinkling der en har sympati med skurkene helller enn offerene. F:eks Buster.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg mener. Det er alltid en fare for at slike filmer blir vinklet slik at vi får sympati med skurkene. Det var et spekatulært ran, men det gikk liv tapt og da er det viktig å ikke helliggjøre ranet.
Jeg tror ikke det blir gjort i dette tilfelle og er litt spennt på manuset. Kanskje den hadde gjort seg bedre som en dokumentar?

Store brekk går inn i historien. Se bare på det store togranet i UK. Det er helt uproblematisk at dette tas tak i.

Har ikke tenkt over det, de lager jo filmer av "alle" slike store saker, omtrent.

Jeg synes det har gått kort tid mellom ran og film, men er nysgjerrig på å se kompis på lerret.

Erling Havnå reagerer også på filmen ser jeg, og han bruker omtrent de samme argumentene som jeg har hatt i mot at filmen lanseres.

At andre land har kjørt samme konsept i alle år synes ikke jeg gjør så mye forskjell fra eller til etisk sett. Jeg ville reagert på samme måte om det var en amerikansk film, dog ville overraskelsen være mindre.

Hvis filmen kan belyse sikkerhetssvikt, manglende ressurser hos politiet, sette fokus på "heltene" i hverdagen så syns jeg det er ok med slike filmer. Det er da viktig at man finner et slikt budskap i filmen, og at den ikke bare blir underholdning. Se&Hør-filmen setter jo nettopp fokus på Se&Hørs uetiske metoder, gjør den ikke?

Utover det at den sikkert kan virke ubehagelig på de pårørende og involverte, ser jeg ikke problemet. Og på prinsippielt grunnlag synes jeg ikke man skal unnlate å lage en film bare fordi den kan virke ubehagelig på folk.

Jeg sier ikke dermed at de ikke kunne spart seg for å lage akkurat denne filmen. Det skal jeg vente med å synes noe om til jeg eventuelt har sett den.

Jeg har vært tilstede under filmingen. Jeg har ikke noe imot at det lages film av dette, selv etter seks år. Jeg har mange grunner til det.

Jeg kan forstå at enkelte synes det er ubehagelig at det blir rippet opp i, altså.

Jeg husker ransdagen svært, svært godt.

Jeg skjønner at ikke de har lyst til å se filmen, og kanskje de også syntes dette er en privatsak i og med at deres nærmeste var involvert. Men dette var mye mer enn en privatsak, og jeg syntes det er ok å lage film av det. Men de kunne kanskje ventet noen år til?