Antisemittisme i Norge

Jøder er et Oslofenomen (samt en gruppe i Trpondheim). Vi har en lang historie med antisemittisme i Norge, fra før grunnlovsforbudet i 1814 og til "gode nordmenn" effektivt og meget hjelpsomt hjalp tyske myndigheter med å utrydde omtrent rubb og rake av dem under krigen, særlig under aksjonene i 1942. Det er også verdt å merke seg at nesten ingen av disse ble straffet for det etter krigen, fordi de ellers var "gode nordmenn".

Polyanna skrev:

Jøder er et Oslofenomen (samt en gruppe i Trpondheim). Vi har en lang historie med antisemittisme i Norge, fra før grunnlovsforbudet i 1814 og til "gode nordmenn" effektivt og meget hjelpsomt hjalp tyske myndigheter med å utrydde omtrent rubb og rake av dem under krigen, særlig under aksjonene i 1942. Det er også verdt å merke seg at nesten ingen av disse ble straffet for det etter krigen, fordi de ellers var "gode nordmenn".

Akkurat det syns jeg er helt og aldeles forjævlig. Umodne jentunger ble tatt såpass hardt at barna deres plages selv generasjonen etter der igjen, mens direkte krigsprofitering og aktiv medvirkning til jødeutryddelse ble forbigått med et kremt.

Litt på siden men jeg vil tro at romfolk også er en nasjonal minoritet som kommer høyt opp å listen om å føle seg trakassert i Norge. De siste årene er de fem nasjonale minorietene vi har (jødene, kvenene, rom/sigøynerne, romani/taterne og skogfinnene) + urfolket vårt samene, fått en mye større del av lærebøkene i samfunnsfag enn tidligere. Kunnskapsløftet er også utarbeidet med tanke på å gi et historisk tilbakeblikk på hvor forfulgte disse gruppene har vært gjennom lange tider. Det synes jeg er en god utvikling, og kanskje kan det bremse litt av antisemittismen på sikt.

Verden må jo kunne gå fremover? Min milde, snille bestemor hatet katolikker with a passion, mye sikkert med samme argumenter som bruker mot jøder i dag (penger og makt), og det er det jo nesten ingen som gjør mer. Det er jo nærmest litt trendy. Ja, FIN katolikk, da selvsagt, i kirken i Neuberggaten. Ikke den nede i byen med alle polakkene og fillipinerne i. 😛

Huffameg.

rine skrev:

Er det et Oslo-fenomen?

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg kommer fra bygda og der er "jævla jøde" et vanlig skjellsord. Eldre folk kan også si "du er jo like gjerrig som en jøde". Nå skal det sies at jeg snakker om ei bøgd der folk også kan kalle cola for "negersvette".

Se forøvrig denne lenken for stygg historie som skjedde denne uken:
http://www.vl.no/samfunn/gutt-16-brennmerket-ved-norsk-skole/.zrm

Det eg synest er interessant med denne rapporten, er at det er stor grad av korrelasjon mellom responderer som er negative til innvandrarar generelt og respondentar som er negative til jødar. Eg synest også det er interessant at dei konkluderer med at samanhengen mellom pro-palestinske holdninger og antisemittisme er låg. Dette overrasker meg litt.

Eg trur vi må ha augene meir åpne i dette spørsmålet. Sjølv om det er lett å reagere med avsky på måten staten Israel behandler palestinarane på, seier dette veldig lite om korleis den einskilde jøde er som individ.

Tjorven skrev:

Jeg har ingenting i mot jøder som folkeslag. Jeg har svært mye imot Israels både innen- og utenrikspolitikk, men hvis jeg diskuterer dette beskyldes jeg for å være antisemitist. Er det så innmari vanskelig å se forskjellen?

Eg diskuterte ofte dette med ein tidlegare kollega, som er jøde. Og han meinte at eg var antisemittist, fordi eg hadde pro-palestinske haldningar med tanke på Israel. Eg meiner det er stor forskjell på desse to tinga. Men slike utspel får meg (dessverre) til å ikkje alltid ta oppslag om jødehat heilt på alvor. Eg stusser over at mange jødar er veldig snare til å rope om antisemittisme. Eg har på mange måtar tenkt at jødehatet i Norge i dag er litt sånn "ulv, ulv". Men denne rapporten tyder jo på at det kanskje er meir reelt. Samtidig synest eg det er veldig positivt at denne rapporten nyanserer akkurat dette, samanhengen mellom politiske pro-palestinske haldningar og antisemittisme. Det er eit viktig aspekt dom høyrer med.

Anne C skrev:

Jeg har ingenting i mot jøder som personer.

Men kan noen forklare meg hvorfor det er et eget ord på rasisme mot jøder?

Opprinneleg (i alle fall i religionshistorien) er både jødedommen, kristendommen og islam semittiske religionar. Alle tre religionane har med historia om Noahs Ark, og blir rekna som etterkommarar av Sem, Noah sin son. I tida mellom midten av 1800-talet og fram mot den andre verdskrigen, veks det fram ei sterk nasjonalisme i Europa. Folk blei meir opptatt av rasar, og jødehatet veks fram, fordi jødane i stor grad var ein "framand rase" i mange europeiske nasjonalstater. Og hatet mot jødar, blei kalla antisemittisme.

rine skrev:

Er det et Oslo-fenomen?

Det eg har inntrykk av at er eit problem i Oslo, er at det mange plassar er jødar og muslimar med palestinsk bakgrunn i same klasse. Eg har sett eksempel på klassar med 30% muslimar, kor eit par stykker er palestinarar, og ein jøde. Det har oppstått stygge mobbesituasjonar, fordi muslimar med ikkje-palestinsk bakgrunn har sympatisert med dei palestinske muslimane og dette har gått ut over den eine jøden. Eg har inntrykk av at dette eksempelet eg har sett dessverre ikkje er unikt. (Eg har sett tilsvarande konfliksituasjonar i klassar med tamilske og singalesiske barn).

Lisa skrev:

Jeg kommer fra bygda og der er "jævla jøde" et vanlig skjellsord. Eldre folk kan også si "du er jo like gjerrig som en jøde". Nå skal det sies at jeg snakker om ei bøgd der folk også kan kalle cola for "negersvette".

Nå fikk jeg lyst til å trøsteklemme deg litt, Lisa.

bai skrev:

Eg diskuterte ofte dette med ein tidlegare kollega, som er jøde. Og han meinte at eg var antisemittist, fordi eg hadde pro-palestinske haldningar med tanke på Israel. Eg meiner det er stor forskjell på desse to tinga. Men slike utspel får meg (dessverre) til å ikkje alltid ta oppslag om jødehat heilt på alvor. Eg stusser over at mange jødar er veldig snare til å rope om antisemittisme. Eg har på mange måtar tenkt at jødehatet i Norge i dag er litt sånn "ulv, ulv". Men denne rapporten tyder jo på at det kanskje er meir reelt. Samtidig synest eg det er veldig positivt at denne rapporten nyanserer akkurat dette, samanhengen mellom politiske pro-palestinske haldningar og antisemittisme. Det er eit viktig aspekt dom høyrer med.

Eg er vel omtrent på linje med bai her. Eg er anti-Israel men ikkje antisemittist. Og eg syns også at jødar/Isrsael-venner har ein tendens til å rope om antisemittisme med ein gang nokon er kritiske til Israel. Hugsar ein kronikk av Jostein Gaarder for nokre år sidan som blei beskyldt for å vere antisemittisk, men slik eg leste den var det kun ein kritikk av Israel.

Men eg tvilar ikkje på at det finns ekte antisemittisme i Norge også.

Simone skrev:

Eg er vel omtrent på linje med bai her. Eg er anti-Israel men ikkje antisemittist. Og eg syns også at jødar/Isrsael-venner har ein tendens til å rope om antisemittisme med ein gang nokon er kritiske til Israel. Hugsar ein kronikk av Jostein Gaarder for nokre år sidan som blei beskyldt for å vere antisemittisk, men slik eg leste den var det kun ein kritikk av Israel.

Men eg tvilar ikkje på at det finns ekte antisemittisme i Norge også.

Jeg tviler heller ikke på at det finnes ekte antisemittisme i Norge, men synes det hadde vært veldig redelig om man hadde klart å skille mellom å være jødefiendtlig og Israelfiendtlig.

Jeg mener at Israel okkuperer Palestina og mishandler Palestinere. Jeg synes også at Israel gjør en del uklokt i utenrikspolitikken sin. Men jeg blir eitrande forbannet når jeg på grunn av dette beskyldes for å være antisemititt. Det er to helt forskjellige ting.

bai skrev:

Opprinneleg (i alle fall i religionshistorien) er både jødedommen, kristendommen og islam semittiske religionar. Alle tre religionane har med historia om Noahs Ark, og blir rekna som etterkommarar av Sem, Noah sin son. I tida mellom midten av 1800-talet og fram mot den andre verdskrigen, veks det fram ei sterk nasjonalisme i Europa. Folk blei meir opptatt av rasar, og jødehatet veks fram, fordi jødane i stor grad var ein "framand rase" i mange europeiske nasjonalstater. Og hatet mot jødar, blei kalla antisemittisme.

Mm. Antisemittisme var en ideologi, rett og slett. Anti-noe-fælt-som-ødelegger-kulturene-vår. Satt i sammenheng med antimodernisme, antikapitalisme, osv. Det at den historisk har vært knyttet til "hat til de som drepte Jesus" og dermed ofte har fått blusse opp i religiøs regi, er en annen ting som gjør antisemittisme til noe annet og mer enn "rasisme mot jøder".

Polyanna skrev:

At "jøde" har blitt et skjellsord er vel helt (relativt) nytt, tror jeg?

Dere som gikk på skole i Oslo for et par tiår siden - var det vanlig da?

Det var et skjellsord som ble brukt, jeg vokste opp 30 minutter fra Oslo. Det bodde til og med en jødisk familie der. Uansett, ordet jøde ble brukt for å sverte andre. Men ord som "homo" og "taper" var mer populært.

Ja, da er det utbredelsen som har økt, ordet er ikke nytt som skjellsord, altså. Jeg kan overhodet ikke huske å ha hørt det brukt i min oppvekst.


Ellers så er det alltid synd når et begrep blir utvannet fordi det brukes om for mye, men på sett og vis skjønner jeg også at norske jøder har lange tær på dette. For det første selvsagt pga norsk historikk på dette, som for det første virkelig ikke har vært rosenrød, og for det andre har vært feid under teppet fordi de ikke passer inn i vårt bilde av oss selv. For det andre må man jo innrømme at det er få folkeslag som faktisk har ganske god grunn til å være paranoide... Når man aldri har kunnet vært trygg et eneste sted i verden i mer enn noen tiår før folk begynner å massakrere en, så tærer det jo på godviljen, vil jeg tro.

Og så er en del av kritikken mot Israel ofte krydret med små, men tydelige for de som kjenner dert igjen, antisemittiske elementer. Kronikken til Jostein Gaarder også. Det ser ut som om han har lest gjennom den og redigert bort ting og presisert ting, men tonen er ekkel, med mange hentydninger til "dette folket som alltid...", også videre.

Tjorven skrev:

Jeg har ingenting i mot jøder som folkeslag. Jeg har svært mye imot Israels både innen- og utenrikspolitikk, men hvis jeg diskuterer dette beskyldes jeg for å være antisemitist. Er det så innmari vanskelig å se forskjellen?

Det var det jeg skulle si, så og si ord for ord.

rine skrev:

Er det et Oslo-fenomen?

Det kan virke sånn. Enten har vi ingen jøder her eller så har jøder her ingen problemer. Jeg ante ikke at det var et tema i Norge i det hele tatt faktisk, så ja, det går an å ikke få det med seg.

Nenne skrev:

Det kan virke sånn. Enten har vi ingen jøder her eller så har jøder her ingen problemer. Jeg ante ikke at det var et tema i Norge i det hele tatt faktisk, så ja, det går an å ikke få det med seg.

Nei, de fleste småbyer i Norge kvittet seg som sagt veldig effektivt med de jødiske familiene sine under krigen. I Haugesund ble en av dem angitt av sentraborddamen, der han lå i skjul. For noen hadde nevnt det i en samtale hun hadde overhørt. Det fikk få eller ingen etterspill etter krigen. Selv politiinspektør Knut Rød som organiserte, meget effektivt, arrestasjonene i Oslo og Asker, ble frifunnet etter krigen, fordi han også hadde hjulpet motstandsbevegelsen. Mange av disse "gode hjelperne" var "gode nordmenn" eller "av pene familier" og det ble for ubehagelig å ta disse sakene. Det var lettere å ta bønder som var medlemmer av NS.

Tjorven skrev:

Jeg tviler heller ikke på at det finnes ekte antisemittisme i Norge, men synes det hadde vært veldig redelig om man hadde klart å skille mellom å være jødefiendtlig og Israelfiendtlig.

Jeg mener at Israel okkuperer Palestina og mishandler Palestinere. Jeg synes også at Israel gjør en del uklokt i utenrikspolitikken sin. Men jeg blir eitrande forbannet når jeg på grunn av dette beskyldes for å være antisemititt. Det er to helt forskjellige ting.

Som Polyanna seier over, er antisemittisme så mykje meir og så mykje djupare enn politisk kritikk av Israel. Og eg trur den gruppa som taper mest på å rope "ulv, ulv" her, er jødane, som i neste omgang ikkje blir høyrde, når det faktisk er snakk om framvekst av rasisme retta mot dei som gruppe. Det er veldig synd.

Katta skrev:

Jeg har ingenting imot jøder selv om jeg kan bli kjempesint på endel av israel som stat driver med. Men "Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser" kunne jeg vurdere å si meg enig i faktisk. Gjør ikke alle land og folkeslag det på et vis?

De jobber vel ikke en gang "i skjul"?

Og så forstår jeg ikke helt hvordan man klarer å identifisere en jøde nok til å trakasere ham/henne. Med mindre de har på seg sånn kalott (hva heter det??) og er rimelig ortodosk så ser de jo ut som alle andre.

Jeg for min del klarer ikke helt å skylde på enkeltmennesker det stater gjør, men kunne sikkert hatt en heftig diskusjon med en jøde om h*n argumenterte for at Israel har rett i det de gjør mot palestinere. Gjør det meg til en antisemitt?

Jeg føler ofte at det blir litt sånn - enten er du med oss, eller så støtter du antisemittisme.

Hattifnatten skrev:

Det finnes jøder i Norge og Europa som bevisst skjuler sin religiøse identitet. Dette gjelder særlig jøder som har arabisk som morsmål og som blir oppfattet som muslimer i det norske samfunnet. Å stå fram som jøde er mer problematisk enn å gli inn i mengden av muslimer.

Det poenget om å skjule sin religiøse identitet skulle jeg til å komme med også, men dette at vi har arabisk talende jøder i Norge viste jeg ikke. Men jeg vet at mange ikke snakker høyt om sin jødiske arv, men der jeg likevel vet om den da vi har felles kjente.

Jeg har en jødisk tante, vi er ikke i slekt men hun er likevel min nærmeste famile. Krigen er ikke så lenge siden. Barn som overlevde men opplevde sin famile utslettes lever faktisk enda.

Min tante er norsk jøde, bosatt i Sverige, men hun er NORSK ikke Israelsk.

Det er forskjell på å være jøde og israelsk, det er forskjell på å være jøde og sionist.

Til deg som lurte på hvorfor det er et eget ord for rasisme mot jøder. Det er fordi det ordet er mye eldre enn ordet rasisme.

Vi må aldri glemme at i Norge var det Nordmenn som arresterte jødene. Danske jøder slapp i større grad unna. Fordi politiet i Danmark tipset dem så de fikk rømme. Det er enkeltstående slike historier her i landet også om politimenn som somlet slik at familen ikke rakk båten osv.

Jeg har selv som ung brukt jøde som negativt begrep, som en spøk. Jeg var da ikke klar over at mine venner var jøder. Det ga meg en oppvåkning.

Skal en forstå midtøsten må en forstå jødenes historie, og forstå hvor reell den er for dem. De har all grunn til å være redde og det har de fortsatt. Det unnskylder ikke handlinger det forklarer

Storbritannia er interessant i så måte. Landet har mange jøder,men er tradisjonelt motstandere av Israel i statsapparatet. Hvem kontrollerte Palestina før Israel ble opprettet?

Norge skiller seg ut i forhold til andre vesteuropeiske land i vår holdning til jøder, i den forstand at vi lenge (lenge!) hadde et grunnlovsfestet innreiseforbud for jøder, og at nordmenn i usedvanlig stor grad deltok aktivt i deportasjonen av jøder.

Polyanna skrev:

At "jøde" har blitt et skjellsord er vel helt (relativt) nytt, tror jeg?

Dere som gikk på skole i Oslo for et par tiår siden - var det vanlig da?

Det var ikke et skjellsord der jeg gikk på skole i Oslo-øst. At det var brukt som skjellsord tidligere visste jeg, men det var ikke noe jeg eller de jeg var sammen med brukte. Men nå er det visst mange som sier det, i følge min niese og nevø.