Er det engelske alfabetet vanskeligere å lære enn det norske?

Da mener jeg ikke for oss nordmenn, men for barn med engelsk som hovedmål. Er det vanskeligere for engelske barn å lære å lese og skrive enn det er for norske barn?


Svigermor påstår det nemlig.

Jeg vet ikke hva som er svaret, men jeg ble veldig nysgjerrig på hvorfor svigermoren din mener det?

Kasia skrev:

Jeg vet ikke hva som er svaret, men jeg ble veldig nysgjerrig på hvorfor svigermoren din mener det?

Altså, grunnen til dette er at det ene barnebarnet hennes går på engelsk skole (bor ikke i Norge), har engelsk pappa, og de snakker engelsk hjemme. Men hun sliter med skriving og lesing. Storesøster her i huset er veldig glad i tall og bokstaver, og leser og skriver veldig bra allerede. Det er ikke noe vi fremhever eller stresser med, hun er nok bare litt arvelig belastet med to bokormer til foreldre. 🙂


Det som er litt slitsomt er at svigermor alltid skal sammenlikne jentene, men aldri i storesøster bokorm sin favør. 🙄 Hun maser derfor om at "åå, jamen norsk er jo så enkelt å lese og skrive, i england uttaler de ordene annerledes enn de skrives.". Jeg mener at det gjør vi visserlig også i Norge, men gidder ikke ta den diskusjonen.

Jeg kan tenke meg at rettskriving er hakket vanskeligere for engelske barn enn for norske, siden det engelske skriftspråket avviker så mye fra uttalen og (hvis jeg husker rett) har langt flere grammatikalske unntak enn det norske. Jeg kan ikke for mitt bare liv tro at det engelske alfabetet er vanskeligere å lære, all den tid det er det samme som det norske – minus tre bokstaver.

Uansett er det å lære å lese og skrive, og det å lære å stave korrekt to ulike ting, er jeg temmelig sikker på. Eller i alle fall to veldig ulike sider av samme sak.

Hvorvidt et barn er tidlig eller sent ute med å lære å lese og skrive, kan umulig ha noen sammenheng med hvor stort sammenfall det er mellom uttale og stavemåte, siden stavingen kommer på plass lenge etter at man har lært å lese og skrive. Man sier jo at et barn kan skrive selv om det skriver JEI VET IKE VA SOM ER LETEST Å LÆRE AV ENGESK ELER NÅRSK.

Også er det selvsagt helt på tryne å bruke et statistisk utvalg på to personer til å si noe som helst om noe som helst.

Teofelia skrev:

Også er det selvsagt helt på tryne å bruke et statistisk utvalg på to personer til å si noe som helst om noe som helst.

Engelsk rettskrivning er betydelig vanskeligere enn norsk. Engelsk skrives jo omtrent som det ble uttalt på 1500-tallet, og slett ikke som det uttales nå. Norsk skrives relativt lydrett (men slett ikke helt, tenk f.eks. på stumme d-er). Dette kan sikkert gjøre starten på innlæringen litt verre på engelsk, men jeg tror ikke det gjør så stor forskjell i det lange løp for ikke-dyslektikere, siden man ganske snart slutter med å skrive lyd for lyd, og heller leser hvert skrevne ord som en enhet. Hvert skrevne ord lagres i hjernen som et "bilde", og da spiller det egentlig ikke så stor rolle om det er lydrett eller ei. Så vidt jeg kan se, finnes det i hvert fall noen kilder som hevder at lese- og skrivevansker er vanligere i språk som har komplisert rettskrivning enn i språk som har et enklere system, men det kan jo være at det bare synes litt bedre f.eks. i engelsk. Så vidt jeg skjønner, er det vel nettopp det med å se ordene som bilder mange dyslektikere har problemer med. Så et vanskelig skriftsystem gjør det vanskeligere for dyslektikere, men jeg vil tro at det ikke skaper flere av dem.

Det er jo forresten også et sosialt aspekt her – jo vanskeligere rettskrivningen er, jo vanskeligere er det å stave riktig for den som leser lite. På norsk kommer man ganske langt med å skrive lydrett, på engelsk kommer man veldig kort.

Selve alfabetet tror jeg ikke er vanskeligere enn det norske, men norsk er et forholdsvis lydrett skriftspråk i motsentning til engelsk. Derfor vil det muligens være vanskeligere å lære seg å lese engelsk enn norsk. Barna lærer seg først lydene til bokstavene og så setter de bokstavene sammen til ord. Dette er enklest med lydrette ord.

Jeg lærte å skrive engelsk før jeg lærte å skrive norsk, og jeg har hatt større problemer med norsk enn med engelsk rettskriving. Men det er like enkelt å lære å skrive bokstavene på begge språkene. Og jeg lærte å lese engelsk og norsk parallelt. Det ene var like lett som det andre.

Når det er sagt så harselerer man med engelsk rettskrivning ved å si at fish strengt tatt kunne staves ghoti.


The gh may pronounced /f/ as in laugh.
The o may be pronounced /i/ as in women.
The ti may be pronounced /sh/ as in nation


For de spesielt interesserte så forklarer denne siden hvorfor det ikke stemmer helt.

Fniser litt av Gaias Ghoti...

Folk lærer jo å lese og skrive ganske samtidig i hele verden, så at noe er lettere eller vanskeligere ut i fra barns tempo (i snitt, ikke basert på to) er vel ikke så lett å si.

Selvsagt er engelsk rettskriving vanskeligere enn norsk, men norsk er vanskeligere enn finsk (når det gjelder forskjell på uttale og stavemåte) og folk i Finland og Norge lærer vel også I SNITT å lese samtidig?

Men jeg lærte å lese lenge før fetteren min. Hva skal man si til det?
Jenter er smartere enn gutter, selvsagt! :statistisk underlag:

Engelsk rettskriving er utvilsomt vanskeligere enn norsk, men dette er, så vidt jeg skjønner snakk om relativt små barn som uansett ikke har gitt seg i kast med særlig avansert rettskriving. Forholdsvis enkle ord og setnnger har vel ikke vesentlig høyere vanskelighetsgrad på det ene eller andre språket?
Barn er forskjellige og det å si noe generellt på bakgrunn av to barn er tullete.

På engelsk opererer man med 5 vokaler og en halvvokal, og det finnes 52 måter å uttrykke disse 5 vokalene på. Så ja, det er vanskelig å lære engelsk rettskriving, og å være dyslektiker på engelsk er en stor utfordring - jobbet i 6 måneder i England på en skole for barn med lærevansker.

Nei, det tror jeg ikke. Jeg gikk førskole California og leste meg å lese og skrive på engelsk samtidig som jeg lærte å lese og skrive norsk. Jeg synes begge deler gikk helt greit, men husker jeg stusset på hvorfor nordmenn trengte flere bokstaver.