Retningslinjer for sosialt samvær nå

Og uansett hvordan vi snur og vender på det får dette trolig svært store følger, og det kommer til å bli 'husker du under koronaen'.

Bluen skrev:

På Facebook-gruppa her i byen legger ikke folk bare ut bilder av hverandre og kjefter hverandre huden full, men tar heller ikke fem øre for å skrive at «jeg håper det er disse folkas slektninger som ryker først» etc.

You say WHAT?

Har det totalt klikket for folk?

Med en klump i magen lar jeg min datter på 9 treffe naboens datter på ni. Ute. Og ikke noen andre. For min del kunne våre tre klart seg selv. Naboen har bare den datteren. Enebarn trenger å gjøre annet enn å spille vri åtter med sin mor. Så ja. De får møtes ute. Med avstand.

Vi andre fire treffer ingen utenom når mannen handler. Vi er følgelig langt innenfor grensene.

Om noen av den grunn mener mine slektninger som helt klart står i risiko for å dø om de får det, ryker først....

Hva var der jeg leste på Twitter en da... Måtte de tråkke på lego hver dag restrn av sitt liv.

Input skrev:

Men du skjønner jo at dette du beskriver her er noe helt annet enn å møte et par venninner for å gå en tur fordi, det blir så trist om dere bare kan snakkes på telefonen, du gjør det? Jeg er helt sikker på at du gjør det. Så da skjønner du også at du ikke er i kategorien som f.eks. apan snakker om.

Selvfølgelig skjønner jeg det. I mitt første innlegg siterer jeg ingen eller diskuterer for eller i mot, jeg prøvde bare å illustrere at det ikke er like enkelt å følge reglene eller, som noen tar til orde for, praktisere enda strengere tiltak enn reglene satt av myndighetene.

Jeg synes Katta sier det fint. Alle snakker utfra egen situasjon og egen helse, det er klart det er ulike forutsetninger. Jeg tror rett og slett de aller fleste oppdaterer seg og følger rådene så godt de kan, unntakene går vi ikke gjort noe med.

Å dømme andre uten å vite noe om hva dom ligger bak er ikke bare lite sjarmerende, det er slemt.

Vi forholder oss også til retningslinjene fra FHI. Jeg treffer 2 venninner face to face, arvingen er med kjæresten (men her er jeg også åpen for at hun kan treffe en venninne), mannen treffer en kompis. I tillegg omgås vi min mor. Svigerfar tør vi dessverre ikke omgås da han er i risikogruppen:(

Som andre allerede har nevnt er dette en ekstrem reduksjon av kontakt i forhold til den normale hverdagen vår. Og vel nettopp det som er formålet med denne perioden?

Dersom retningslinjene endrer seg, vil vi selvsagt forholde oss til det. Jeg synes det er helt ekstremt at man, ifølge noen av innleggene her i tråden, må forsvare at man forholder seg til gitte anbefalineger og ikke går enda lenger i isolering.

Det som jeg synes er dumt med sånne diskusjoner, er at det tar helt fokus bort fra hva som er viktig. Jeg er kanskje litt naiv, men jeg tenker at hvis FHI ville at vi skulle gå i isolasjon, så hadde de sagt det. Foreløpig har vi strengere kontroll fra regjeringen enn FHI egentlig anbefalte. Vi VIL jo ikke strupe viruset helt. Da får vi bare ny full runde om noen uker, måneder, et halvt år, når gruppeimmuniteten skulle vært på 20-30-whatnot prosent.

For meg er FHI litt som Norges bank, de setter styringsrenta, så setter myndighetene lokale renter for lokale behov. Hvis alle bare fokuserer på å holde seg innenfor det, så får vi den utviklingen vi tror er best for landet.

Jeg synes disse voldsomme protestgruppene som stadig vekk popper opp fra folk som absolutt ikke har peiling, er det største problemet. Tenk om vi stengte skolene for tidlig, på grunn av politisk press? Tenk om det forlenger lockdown-perioden unødig?

Og jeg kjenner mange leger som er bekymret og som vil ha strengere tiltak. Og de skal si fra om sine bekymringer for kapasiteten, altså, det er kjempeviktig. Men leger flest er ikke eksperter på smittevern, de er mennesker med sine synspunkt, og de blir veldig påvirket av de personlige historiene de nå får rennende inn fra Italia. Vi skal høre på dem, men det er ikke de som skal bestemme.

Og smitterisikoen ved at 3 friske voksne som ikke hoster eller tar på hverandre, går noen meter fra hverandre ute i naturen, er null, altså. Ikke nesten like bra som å være hjemme, men null. Det er derfor det er innenfor anbefalingene.

Så bli gjerne inne hvis du er bekymret for deg og dine, men stol på at FHI tar de riktige beslutningene for naboen og samfunnet totalt. Oppfordre alle til å følge anbefalingene, men ikke krev andre tiltak. DET er dugnaden, slik som jeg ser det.

Bra skrevet candy

Veldig bra innlegg, Candy.
Det er akkurat det som er poenget. Mange er bekymret for at «men dersom det ene barnet møter én person, som igjen er med familien, som igjen er på jobb» osv. Men målet er ikke å stoppe viruset helt, men å slakke ned. Og som nevnt er tiltakene som nå er satt inn allerede ekstreme.

Og selv om jeg tillater meg og ungene å møte folk har jeg allikevel satt begrensninger jeg ikke MÅ. Eks så møter vi færre enn anbefalt, jeg har gjort tiltak på jobb med å dele i puljer, jeg går ikke på restaurant eller butikker unødvendig. Jeg tar ikke folk inn i huset mitt. Jeg tar ikke lenger offentlig kommunikasjon. Og sikkert flere ting også .

Men det er viktig å beholde mest mulig normalitet oppi dette også. Og da følger man retningslinjene.

Enig, Candy!

Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor de som ikke MÅ ha fysisk sosial omgang, har det. Hvorfor de ønsker å ta den risikoen. Både for sin egen del og samfunnets. Ja, jeg vet at rådene åpner opp for det, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor man tar sjansen. Hvis man ikke MÅ. Og det er ikke så mange som MÅ. Jeg holder meg for god til å si fra til enkeltmennesker som velger annerledes, men klarer ikke å skjønne dem.

Helt enig, Candy.
I dag er det nydelig vær her i vest, og jeg tenker på hvor fantastisk vi kunne hatt det i skibakken på hytta. Sånn blir det ikke, så vi i husstanden skal ut og gå til den lokale Veten i stedet. Vi blir en liten flokk; mor, far, 3 barn, 1 samboer og 1 kjæreste - 7 til sammen.

Mange vil nok mene noe om de ser oss, men vi har alle sammen fulgt FHI sine anbefalinger og unngått kontakt med alle vi kan. Vi har holdt oss hjemme, hatt hjemmeskole og hjemmekontor, ikke møtt venner, ikke tatt kollektivtransport, holdt oss unna besteforeldre og begrenset butikkgåing alt vi kan. Men vi er altså en liten flokk som går på tur og som velger D-vitaminer og frisk luft etter 8 dager mer eller mindre innomhus.

For min del, er det fordi jeg er temmelig rasjonelt bygd opp. Viruset er ikke magisk. Det er avhengig av fysisk overføring av dråpesmitte, enten gjennom hoste/nys/spytting eller via hender. Det er ikke noen sjanse å ta å gå 3 m fra noen og prate. Ved å gi folk rasjonelle alternativer, så kanskje de eldre på Lørenskog slutter å samle 20 mennesker på kafé, og heller går tur 3 av gangen.

Det er mye større risiko ved å gå på butikken, da tar man jo på masse. Jeg har nesten ikke vært i prateavstand til noen utenom familien på 2 uker, men jeg har vært flere ganger på butikken. Og selv det er innenfor FHIs anbefalinger.

liefje skrev:

Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor de som ikke MÅ ha fysisk sosial omgang, har det. Hvorfor de ønsker å ta den risikoen. Både for sin egen del og samfunnets. Ja, jeg vet at rådene åpner opp for det, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor man tar sjansen. Hvis man ikke MÅ. Og det er ikke så mange som MÅ. Jeg holder meg for god til å si fra til enkeltmennesker som velger annerledes, men klarer ikke å skjønne dem.

Her er jeg også

Jeg synes rett og slett det ville være ufint å nekte naboens enebarn å komme ut når mine er ute, derav at den familien er vår "utenom familien kontakt".

Vi MÅ ikke. Vi velger. Fordi 9 åringer har behov for jevnaldrende, og vi bor jo så hun ser og hører når våre er ute i hagen.

Hos oss gjør vi det slik: Mye inne, eller ute i hagen hvis sola skinner. Både jeg, mannen vgs-elev og student har hhv. hjemmekontor eller hjemmestudier, så vi har ikke stort behov for å treffe andre. Prøver å handle for noen dager fram i tid (tør ikke mer, er redd for å bli uthengt som landssviker hvis jeg har full handlevogn...) slik at vi ikke trenger å gå på butikken hver dag. Mannen og jeg går en tur sammen hver kveld, men holder regelen om avstand til andre. Prøver å gå på steder der vi vet at det ikke er så mye folk. Studenten har holdt seg inne, stort sett, og har det meste av sosialt samvær via facetime. Syttenåringen har fått dispensasjon til å treffe to venner (de samme to) to ganger i løpet av denne uken. De har vært på fotballbanen og skutt på mål. Fotballkamp og fotball med flere er ikke lov. Daglig samvær med venner er heller ikke lov, men noen luftepauser ser jeg at han trenger. Jeg føler vi holder oss godt innenfor de anbefalte reglene, kanskje med unntak av yngstemann som noe sikkert mener jeg er for slepphendt med.
Tenker ellers som Candy at den største risikoen vi utsetter oss for er når vi går i butikken, og det må vi jo innimellom.

Det er en risiko ved å ikke ha sosial kontakt også. Isolasjon og ensomhet har også omkostninger, både for mental helse, men faktisk også for fysisk helse (ensomme folk er mer syke og har høyere dødelighet). Så det er en balanse her. Spesielt når vi tenker på at dette fort kan vare noen måneder.

I alle dager. Hva skjedde i denne tråden?

Må lese den en gang til, for her skjønte jeg ikke helt.

Hold sammen da, folkens.

https://www.ba.no/hvor-ego-n-istisk-gar-det-an-a-bli/o/5-8-1261313
https://akersposten.no/meninger/corona-epidemien/jeg-merker-jeg-reagerer-pa-dette/19.4787

Uten å dra diskusjonen opp igjen, i alle fall ikke med meg som deltaker, vil jeg trekke fram et par av mange saker av denne typen fra helgen. Ikke fordi det som diskuteres i denne tråden er i samme kategori som utepils på Egon, ikke på noen måte. Men i tråden påpekes det blant annet at folk gjør så godt de kan. Akkurat det føler jeg vi kan avkrefte. Mange gjør faktisk ikke så godt de kan. Artikkelen trekker fram ekstremeksemplene. Men i lokalmiljøet har det også pågått diskusjon rundt store samlinger av ungdom ute, der flere hevder at man ikke kan styre en 14-åring, så det kan ikke foreldrene noe for.

Det andre poenget jeg har sansen for er om det er lurt å gjøre alt som er lov, i en situasjon hvor mange ofrer enormt. Verdt å tenke på i alle fall.

Jeg er enig med Candy.

Og de ekspemplene du kommer med der passer vel ikke inn i det det spørres om i HI, apan?

Og så tenker jeg at denne krisa her gjør noe med hver og en av oss. Å møte en venn ute i 1-2 timer er innafor. Så må man kjenne på selv om det er nødvendig eller ikke.

Jeg synes også det er viktig at vi alle går i oss selv og ser om vi kan klare å være gode og rause med hverandre i denne tida. Kaldt hode og varmt hjerte.