Ville du dratt til Mars?

NASA overveier å sende en ekspedisjon til Mars -én vei. Det kan gjøres mye enklere enn når man også skal få folk tilbake også. Men, det diskuteres på mange plan. Er det moralsk? Er det mulig? Vil noen melde seg frivillig? Vil de bryte sammen under presset? Er det en god strategi for å være sikker på at romprogrammet fortsatt blir fulgt opp?

Ville det å dra til Mars og vite at biletten er én vei være psykologisk umulig, eller er det ikke så forskjellig fra et århundre siden da en Amerikareise også betød farvel med gamlelandet for godt? Er det sikkerhetsnarkomanien i NASA som står i veien eller sunn fornuft som tilsier at astrinautene ville bryte sammen uansett.

Hva ville du svart om du fikk tilbudet?

Ikke sånn livet mitt er nå. Barn og sånt, lzm.

Men uten forpliktende familieforhold - tja. Interessant tanke.

Jeg har barn jeg gjerne vil se vokse opp. Jeg hadde sagt nei.

Jeg tenker at det er en enveisbillett til insanity ..
Kan virkelig ikke helt se hvordan at et slikt eksperiment skal gå bra. Men jeg er ganske så sikker på at man vil få frivillige til å melde seg på ja.

Jeg ville glatt ha takket nei. Selv om det å reise ut i verdensrommet høres spennende ut.

Jeg ville takket nei, selv om det var returmulighet. :trygghetsjunkie:

Nei, ikke etter at jeg fikk barn nei.
Men sånn ellers tenker jeg at det sikkert er en hel haug av mennesker som syns det er en god ide, og det er vel kanskje den ultimate utforskermuligheten man har igjen? Å sikte ut i verdensrommet er vel en naturlig konsekvens når alt annet her nede er gravd opp og snudd på og analysert forlengs og baklengs.

Ikke snakk om- ikke før jeg fikk barn heller

Nei takk, men det finnes enkelte som jeg kunne tenkt meg å sende dit uten returbillett:p

Nei, nei, nei. Ett par timers flytur er nok til å gjøre meg skrullete.

Men at andre er gale nok til å gjøre det, det tviler jeg ikke på.

skal svare litt mer grundig når jeg kommer meg på ordentlig nett og ikke på iPhone 😀

m^2 skrev:

skal svare litt mer grundig når jeg kommer meg på ordentlig nett og ikke på iPhone 😀

Avartaren din avslører vel svaret.

Hadde takket nei MED retur også jeg...

Men jeg synes vel egentlig ikke det er helt moralsk riktig å sende noen ut i verdensrommet uten mulighet til retur heller. Tviler på at noen egentlig har lyst til å bli gammel i en romsonde svende rundt mars - slik inners inne - når tiden går og går og det ikke er noen vei tilbake. Det blir litt å bruke folk på en feil måte spør du meg.

Anuk skrev:

Tviler på at noen egentlig har lyst til å bli gammel i en romsonde svende rundt mars (..).

Vet ikke om det gjør noen forskjell, men det er ikke snakk om å sitte i en romsonde. Poenget er å begynne å bygge en permanent koloni på Mars, med tanke på å ta i mot flere mennesker etter hvert osv.

England eksporterte sine (påstått) kriminelle til Australia, og det var få av dem som kom tilbake noen gang. Mars eller Death Row, det er jo et ærlig valg?

Når drar vi?

Ikke i nåværende situasjon. Uten barn og forpliktelse... tja?

Ulvefar skrev:

Vet ikke om det gjør noen forskjell, men det er ikke snakk om å sitte i en romsonde. Poenget er å begynne å bygge en permanent koloni på Mars, med tanke på å ta i mot flere mennesker etter hvert osv.

Hæ? Flytte til Mars!? Det virker liksom litt mer "far out" enn å utvandre til amerika. Eller kanskje det var like usikkert og endelig på 1800-tallet som mars for oss i dag? Nei det kan det ikke ha vært...

Anuk skrev:

Hæ? Flytte til Mars!? Det virker liksom litt mer "far out" enn å utvandre til amerika. Eller kanskje det var like usikkert og endelig på 1800-tallet som mars for oss i dag? Nei det kan det ikke ha vært...

Romfart er mange, mange størrelsesordner vanskeligere enn å utvandre fra et kontinent til et annet, selv midt i tjukkeste middelalderen. Går ikke an å sammenligne disse.

Vi klarer jo ikke en gang å få sendt avgårde noen til månen nå for tiden, og det er et lite steinkast unna i astronomiske termer.

Så en tur til mars i det nåværende økonomiske klimaet anser jeg som heller usannsynlig, for å si det pent.

(Men det er jo lov å drømme)

Anuk skrev:

Hæ? Flytte til Mars!? Det virker liksom litt mer "far out" enn å utvandre til amerika. Eller kanskje det var like usikkert og endelig på 1800-tallet som mars for oss i dag? Nei det kan det ikke ha vært...

Tja, ikke nødvendigvis så stor forskjell risikomessig sett. For eksempel, av de første 102 som koloniserte Plymouth i 1620 døde mer enn 50 i løpet av den første vinteren, og jeg tror vi kan gjøre det bedre enn nom så. Det var vel de færreste tidlige kolonister som noensinne dro tilbake. Så, ja, planen er å grunnlegge en permanent og voksende base/ koloni, ikke å tvinne tomler i en romsonde. Etter hvert som teknologien blir bedre blir formodentlig også returreiser mulig. Men intil videre er en marsreise i beste fall likevel en tidkrevende affære som krever flere måneder i romskip.