Serverer du kun mat du liker? Eller også mat som er sunn, som du ikke liker så godt?

Jeg slet forresten med fisk de første 2-3 årene etter siste svangerskap. Jeg ble så seriøst kvalm av det mens jeg var gravid, at det hang i lenge etterpå. Da lagde jeg likevel fisk til familien, men det ble nok sikkert litt sjeldnere enn ellers. (Og jeg spiste det, men veldig lite fisk og mye tilbehør).

Jeg er jo kjent for å stå og raspe løk i pizza- og spaghettisauser for å lure meg selv, så ja.
Vi har også ofte laks, som mannen ikke liker noe særlig (det er mannen som lager mest mat hjemme hos oss).

Ellers lager vi jo egentlig bare mat som er godt. Livet er for kort til å spise mat med klesklype på nesen.

Ru skrev:

Ellers lager vi jo egentlig bare mat som er godt. Livet er for kort til å spise mat med klesklype på nesen.

Moren til en venninne av meg pleide å legge solbriller ved tallerkenen hennes

Filifjonka skrev:

Jeg slet forresten med fisk de første 2-3 årene etter siste svangerskap. Jeg ble så seriøst kvalm av det mens jeg var gravid, at det hang i lenge etterpå.

Jeg hadde samme greia med wok, husker jeg. Først spiste jeg masse av det i første trimester, og etter det greide jeg ikke å tenke på det engang, uten å bli grønn i ansiktet. Det er først nå, snart sju år etter at jeg kan ha det innimellom.

Hva er vitsen med å lage mat man ikke liker? Heldigvis så lager jeg temmelig sunn mat, så det er ikke et problem. Det som er kanskje forskjellen er at det blir litt mer kaloririk mat i helgen.

Sist jeg lagde noe jeg ikke liker var det marsipankake til moren min for mange år siden. Selv om det ikke var til meg, føltes det litt bortkastet å lage noe jeg ikke kunne legge hjertet i.

Vitsen med å lage mat man ikke liker kan være ganske stor hvis man egentlig ikke liker noe særlig mat, men er noenlunde voksen og innser at man liker mat bedre hvis man prøver og hvis det er gode råvarer. Litt det samme som med barn, altså.

Det var først en gang sist uke hvor jeg kriselagde pasta med saus på glass at jeg innså at jeg jo faktisk ikke likte den sausen, at jeg foretrekker den jeg lager selv.

Jeg sliter voldsomt med laks i alle former etter svangerskapet, men serverer det allikevel til mann og barn, og presser i meg litt for syns skyld. Imidlertid lager jeg aldri risgrøt, og dersom mannen vil ha det (snuppa liker ikke...), får han fikse det selv. Utover det lager jeg kun mat jeg liker selv, og har lyst på. Det er mitt privilegium som "sjefskokk" i heimen. Og ja: jeg lager husmannskost innimellom, eller kanskje heller storbondekost, for det er ikke levergryte eller sildekaker som blir servert, men ymse kjøtt- og fiskeretter av mer tradisjonell karakter.

Jeg lager ikke mat som jeg ikke spiser selv, men jeg spiser ganske mye, og jeg lager ikke bare min egen yndlingsmat.

For eksempel så spiser vi mye laks. Det er ikke den fisken jeg liker best, men det er den fisken jentene liker best, og da synes jeg at det er helt greit å spise det.

Jeg pleier ofte å lage flere forskjellige typer grønnsaker til mat slik at alle skal få noe de liker og så lager jeg heller mindre porsjoner av hver ting.

Jeg er forøvrig veldig glad i tradisjonsmat og vi spiser det forholdsvis mye, særlig om vinteren. Kjøttkaker smaker bedre om vinteren enn om sommeren.

Maverick skrev:

Vitsen med å lage mat man ikke liker kan være ganske stor hvis man egentlig ikke liker noe særlig mat, men er noenlunde voksen og innser at man liker mat bedre hvis man prøver og hvis det er gode råvarer. Litt det samme som med barn, altså.

Ja, hvis man bare liker pasta med ost, så kan det selvsagt være nyttig å utfordre smaksløkene litt. Jeg levde temmelig ensidig på nettopp det tidlig i tjueåra, ikke fordi jeg ikke likte variert mat, men fordi jeg ikke gadd å lage den, eller sette meg inn i hvordan jeg lagde den.

Jeg serverer kun mat jeg liker ja, men det er selvsagt ikke alt som er favorittmaten min.

Tallulah skrev:

Ja, hvis man bare liker pasta med ost, så kan det selvsagt være nyttig å utfordre smaksløkene litt. Jeg levde temmelig ensidig på nettopp det tidlig i tjueåra, ikke fordi jeg ikke likte variert mat, men fordi jeg ikke gadd å lage den, eller sette meg inn i hvordan jeg lagde den.

Jeg trodde veldig lenge at jeg ikke likte brokkoli. Eller sopp. Eller cottage cheese. Eller seterrømme. Eller kalkun.

Maverick skrev:

Jeg trodde veldig lenge at jeg ikke likte brokkoli. Eller sopp. Eller cottage cheese. Eller seterrømme. Eller kalkun.

Tulledame. På alt bortsett fra rømmen da. :guæk:

Jeg lager mat som jeg ikke egentlig er så glad i både for at det er lettvint og for at det er sunt. Brokkoli f.eks synes jeg er sånn passe, men spiser det og lager det fordi det er sunt. Grøt og pannekaker lager jeg av og til for at mann og barn elsker det. Jeg kan styre meg. Jeg bruker ikke mye posemat, frossenpizza og slikt, men det blir en del farsemat som fiskekaker, pølser, karbonadedeig osv som jeg hittil IKKE lager selv.

Jeg er forresten veldig glad i norsk husmannskost også. Torsk med stappe og eggsmør, fiskegrateng, kjøttkaker, kokt saltkjøtt med kålrotstappe osv. En ting som jeg vokste opp med og som jeg aldri serverer er frossengrønnsaker. Ihjelkokt amerikansk blanding var standard tilbehør til middager hjemme. Æsj.

Jeg serverer aldri mat jeg virkelig ikke liker, men altså da en del ting som er sånn passe.

Vitsen med å lage mat jeg ikke liker er å glede familien, kort og godt. F eks. med laksen. Jeg klarer omtrent ikke laks i det hele tatt; den formelig vokser i munnen på meg og blir umulig å svelge. Men de tre andre elsker laks, og jeg spiser gjerne bare "tilbehøret" til en middag sånn dann og vann. No problem.

Tallulah skrev:

Tulledame. På alt bortsett fra rømmen da. :guæk:

Rømmen har en plass blant verdens underverker, i min bok. Jeg vil presentere det åttende underveket; ssssssseeeeeeeeeeeeetersrømme!!

Jeg lager aldri mat som jeg ikke liker. Men det hender at noe av det jeg lager bare er godt, og ikke fantastisk. :innrømmer:

Noen ganger ekperimenterer og flopper vi skikkelig. Da er det jo ikke godt, men så lager vi det heller ikke igjen.

Skulle nesten ønske det var mat jeg ikke likte jeg. Så lenge maten er bra tilberedt er det aller, aller meste godt.

Får jeg derimot de tidligere omtalte overkokte potetene (som hos svigermor, som putter gulrøttene oppi sammen med poteter og lar det koke herfra til evigheten), tørrstekt kjøtt eller dvask fisk, da sliter jeg.

Jeg serverer nesten utelukkende mat jeg liker. Men jeg liker sunn mat og tradisjonell god norsk mat og jeg er flink til å lage mat og koker sjelden eller aldri i hjel noen ting. Min torsk med gulrøtter og poteter er helt nydelig.

Seterrømme er jeg ikke så glad i, men ellers liker jeg det aller meste. Så lenge det er godt tillaget.

Filifjonka skrev:

Jeg orker ikke stå og lage mat jeg ikke liker, men jeg liker veldig mye forskjellig mat som også er sunn, så det er ikke noe problem - både husmannskost og mer moderne mat. Hvis jeg skal lage noe på veldig kort tid prøver jeg fortsatt å få til noe som jeg liker selv, og serverer aldri Spaghetti a la Capri, fiskepinner eller Toro gryteretter.

Heldigvis liker resten av familien maten også. Jeg har hatt småbarn veldig store deler av livet, og jeg har vært litt bevisst på å ikke legge opp til at de bare vil ha såkalt "barnevennlig" mat.

Som vanlig er jeg helt på linje med Filifjonka.

Jeg finnes ikke kresen, heldigvis. Så jeg lager sunn mat som også er god.

Med unntak av desserter & kaker, - og det har vi bare ifm feiringer - så liker jeg stort sett bare sunn mat. Det er derfor ikke vanskelig å servere den maten jeg liker samtidig som den er sunn. Det hender selvsagt at jeg lager mindre sunne retter på oppfordring eller fordi jeg vet det vil falle i smak, men da kutter jeg som regel ut det jeg ikke liker og spiser en moderert versjon, f.eks kutter jeg ut rømme og ost på tacoen. Synes fett er ganske ekkelt, samme gjelder smeltet ost i store mengder.