Karaoke-spinnoff!

Jeg synger, altså er jeg.

Jeg elsker å synge. Jeg har sunget hele livet, har rundt 25 år i kor av ymse kvalitet (fra nasjonalt på topp til - eh - studentkor), har hatt mange år med sangundervisning, har sunget i både bryllup og begravelser, på (litt for mange?) av pianobarene i Oslo, og i det hele tatt. Jeg elsker å synge, og har en sterk hang til å legge på andrestemme på sanger jeg hører på radioen. (Så da forstår muligens korfolk at jeg ikke er sopran? )

Familien er ikke akkurat begeistret. Spesielt ikke 7-åringen: "Mamma! Kan du slutte med å synge så rart! Jeg hører jo ikke sangen!" Så jeg synger mest når jeg er alene. Spesielt hvis jeg må rydde. Da jages familien bort, og så settes stereoen på maks.

Liker å synge? Ja.
Og synger du pent? Ja, må nok si det.
Høyt? Jada!
Bare når du er alene? Aller helst sammen med andre? Organisert i kor eller vokalgrupper eller som solist eller bare i bilen og i dusjen? Jeg har sunget i flere kor og i et par vokalgrupper, og solo noen ganske få ganger. Jeg synger hjemme aleine også, men mye mindre enn før. Synger for og med ungene mine, de elsker sang og musikk de også.
Liker du at folk synger? Eller synes du folk skulle holde syngingen sin for seg selv? Stort sett hyggelig, men jeg kan få litt nok av allsang.
Får du skryt for din fagre røst, eller klager folk når du synger? Ingen klager, en del skryt. 🙂

Jeg kommer fra en veldig sangglad slekt med mange korsangere, så vi har alltid sunget mye hjemme. Jeg har giftet meg inn i en familie der ingen synger, det er veldig uvant. Mannen har dog strukket seg til nattasanger, og han synger riktig så fint. Jeg har gått inn for å videreføre sanggleden til ungene, og så langt ser det ut til at jeg har lykkes veldig. 😀

Jeg synger for å leve...eller lever for å synge. Ett av to.
Jeg har sunget så og si siden jeg kunne snakke, med sangpedagog/sangermormor og i overkant musikkinteressert familie var det nesten uunngåelig.
Det jeg har sunget i er kor, vokalgrupper, band, sunget backup i band (kun på cd'er dog) og synger nå solistisk der jeg blir bedt om det.
Jeg er mezzo/alt og har også en tendens til å legge annenstemme til alle melodier.
Heldigvis har jeg en familie som er veldig glad i å høre meg synge, og når det går en stund mellom hver gang er de kjappe til å spør om jeg kan synge noe for dem.
Jeg har en god stemme, men kan selvsagt alltid bli bedre.
Jeg øver så og si hver dag, både tekniske øvelser og rent vokale øvelser. Jepp, sangen er livet mitt.

Jeg synger definitivt ikke pent. Mannen nekter å synge nattasanger for ungene samen med meg. "Hører du ikke at det er falskt?" 😱 Jeg hører ikke at det er falskt, jeg kan kanskje høre at det ikke er likt som det han synger. Men har ikke peiling på hvordan få det riktig.

Jeg synger lite for tiden. Kanskje i frykt for at det ikke bare skal holde seg inne hodet mitt.

Jeg elsker å synge!!! Det var stor sorg da pianobaren i byen gikk konkurs og det åpnet vanlig disco i stedet.

Men jeg synger ikke vakkert. Det er aldri noen som har sagt noe spesielt pent om sangstemmen min. Derfor synger jeg aller helst:
1. når jeg vet at jeg blir overdøvet (pianobar)
2. når jeg ikke kan bli hørt (bil)
3. når de som hører meg har såpass promille at de glemmer hvor fælt det var (karaoke)
4. sammen med ungene. Jeg har en unge som synger veldig stygt, og en som synger vakkert og nydelig, sammen er vi dynamitt.

Jeg synes salmer er fælt å synge, da det overhodet ikke passer med toneleiet mitt (iallfall de fleste jeg har sunget i begravelser de siste 10 årene), og jeg må dermed bytte på å legge opp og ned, det blir bare tøys.

Til fredag skal jeg på karaokebar, har leid et eget rom for vårt selskap i noen timer. Jeg har derfor brukt noen dager nå på å tørrtrene litt sammen med youtube. Jeg har bestemt meg for låt, men vet at stemmen sprekker på et punkt i sangen, jeg håper bare at nok alkohol smører stemmebåndene.

Jeg liker å synge. For meg selv i dusjen og når jeg er i godt humør. Liker ikke så godt allsang og sånt, det er alltid noen som synger for falskt, for fort, for høyt, og så er ofte sangene kjedelige. . Har normalt bra sangstemme, tror jeg.

Jeg synger ikke så veldig pent og har ikke så stort register, men synger noenlunde reint, i alle fall. Jeg mimte meg gjennom musikkundervisninga på skolen og synger fortsatt helst ikke så noen hører det, med ungene og mannen som unntak. Jeg spiller litt gitar og synger til, jeg skråler høyt i bilen, jeg synger for ungene og så assosiasjonssynger jeg. Av og til offentlig - én tekstlinje her og der slipper gjennom sjølsensuren.

Allsang er pes, for det blir nesten alltid feil toneart for meg.

Jeg er veldig glad i å synge, men siden jeg aldri husker sangtekster og stemmen er temmelig rusten, så begrenser det seg litt. Sang i totalt uambisiøst kor som ungdom og ble helt middels da, tror jeg, men nå er jeg helt ute av trening.

Jeg synger alltid med når det er fellessang, som i kirken og sånn, men registrerer at mange ikke gjør det. Enda de sikkert synger langt finere enn jeg. 😛 :skamløs:

Jeg har alltid sunget mye for barna, da.

Jeg synger i bilen. Og av og til ellers. Jeg liker ikke å synge for andre, minus singstar og for ungene ved leggetid. Jeg har ingens stor stemme, men tror ikke jeg høres ut som om jeg kveler en katt heller. Jeg får i alle fall ganske ok score på mange singstarlåter.

Jeg liker å synge ja. Men kun når jeg er alene. Aller helst i bilen.
Hender jeg synger trollmorsangen for pompen når han skal legge seg da.

Da jeg hadde utdrikningslag måtte jeg i studio og synge. "Summer of '69" . Vi syntes jo utover dagen at det låt helt fantastisk. Den ble også spilt på full guffe i bryllupet. (Takk kjære svoger )
Folk kom bort til meg og sa at jeg hadde så fin stemme. "Visste ikke at du kunne synge!", "så flink du er" og sånn. Trodde jo på de etterhvert jeg da. Så tenkte jeg at jeg skulle høre på den en dag, uten en eneste slurk vin involvert. Så jeg satte den i anlegget i bilen på vei til jobb. Vel, mulig vi var vel rause med gjestene da vi hadde fri bar. Makan! Det låt virkelig ikke bra!

Salmer er noe av det verste ja. Passer liksom ikke i det hele tatt. Har ganske godt gehør da. Så om musikken ikke er alt for høy, hører jeg i det minste selv at det låter helt grusomt.

Jeg elsker å synge! Jeg er vokst opp i et hjem hvor sang og musikk sto høyt og var en del av hverdagslivet.

Om jeg noen gang får et forutsigbart liv igjen, har jeg lyst til å begynne synge i kor. Er det noe jeg virkelig savner, er det nettopp dette. Jeg er forresten alt, så jeg har en stygg uvane med, spesielt når jeg kjører bil, å legge på litt ooooing og duppiduuuing her og der, og finne opp altstemmer og slikt.

Jeg har en brukbar sangstemme, og jeg trives med å synge sammen med folk, og det gjør meg ikke noe å synge aleine for folk. Jeg kan dog ikke fordra karaoke, singstar eller slike ting.

Jeg savner også, veldig, å besøke faren min, spille gitar og synge sammen med ham. Jeg brukte gjøre dette innimellom den siste tiden han levde - vi hadde slik glede av det begge to.

Jeg synger hver dag, enten for meg sjøl, for Lillemann eller for Guttungen - det hender jeg synger til mannen. Jeg gauler i bilen, og det er veldig god akustikk i dusjen.

Det eneste problemet med synginga mi, er at innimellom glemmer jeg at stemmen fort høres utenfor hodet mitt også, og det kan være litt flaut å oppdage at man triller handlevogn på Mega og synger for seg sjøl.

... spør jeg rett og slett om du liker å synge. Ja, elsker å synge og sang i kor hele oppveksten.
Og synger du pent? Tja, bedre enn de som ikke kan synge, men jeg er ikke popstjernemateriale, lissom ... I min krets var jeg den flinkeste til å synge, så begynte jeg på lærerskolen og traff mennesker som er mye flinkere enn meg.
Høyt? Ja. Mest i jobbsammenheng.
Bare når du er alene? Nei, synger for barna, synger når jeg komme rpå det og mye på jobb.
Aller helst sammen med andre? Jeg ruler i kirkesang for jeg kommer ganske lyst og kan synge en oktav over alle "brummerne".
Organisert i kor eller vokalgrupper eller som solist eller bare i bilen og i dusjen? Nei, ikke etter studietiden. Skulle gjerne hatt et kor, sammen med noen og noen som ikke var for seriøse.
Liker du at folk synger? Ja, om de er flinke så.
Eller synes du folk skulle holde syngingen sin for seg selv?
Får du skryt for din fagre røst, eller klager folk når du synger?Av noen. Beste skrytet var fra en musikklærer jeg jobbet sammen med, og hun hadde gått på konservatoriet med sang som hovedinstrument. Hun var så glad at hun hadde funnet en medarbeider som var sangglad og som kunne vikariere for henne.