Med eller uten "s" midt i tittelen?

Bølgene går høyt på jobben, angående titler.

Skal man si "sjefs****" eller "Sjef***". For eksempel: Sjefsflisespikker eller Sjefflisespikker. Eh, rart eksempel.

Sjefsmoderator eller Sjefmoderator?

Og hvorfor?

Hvorfor, schmorfor. Sammensetninger med sjef- har som regel fuge-s. Det er veldig vanskelig å si noe sikkert om hvilke sammensatte ord som får og ikke får slik fuge-s, folk som har som jobb å forholde seg til slike problemstillinger, pleier å bruke Tanums rettskrivningsordbok som autoritet, og ferdig med det.

Det er forresten et berømt unntak når det gjelder ord på sjef-, nemlig sjefredaktør, som av uutgrunnelige årsaker ikke skal ha s.

Så for eksempel sjefskonsulent skal skrives MED "s"?

Hva er en fuge-s? Bare til pynt og fjas?

Sjefskonsulent, ja. En fuge-s er historisk sett en genitivsform, men nå er den vel først og fremst pynt og fjas.

Sjef, eller sjefspsykolog? Ser det blir brukt litt ymse.

Pynt- og fjase-s. Ja, ja, det er uansett bedre enn titlene vi har fått på jobben vår, hvor orddeling er særdeles populært.

Orddeling har jeg fått vendt dem av med. Og ´ foran genitivs-s.

"Men kan jeg ikke få lov her, etter dette lange ordet?? Det ser så trist og rart ut uten?!"

Nope.

Takker for svar. 🙂

Benzo skrev:

Sjef, eller sjefspsykolog? Ser det blir brukt litt ymse.

Ja, for der kan du ikke høre den, det uttales jo (normalt) «sjefsykolog». Men det er vanlig å råde til at man setter den inn likevel, etter mønster av de andre ordene med sjef- som førsteledd. Heter det «sjefsavgjørelse», bør det også hete «sjefsspion» (for å velge et urimelig eksempel).

Jeg synes det er så kult at du holder dem i ørene, Polyanna. 😀

Tinetoff skrev:

Sjefskonsulent, ja. En fuge-s er historisk sett en genitivsform, men nå er den vel først og fremst pynt og fjas.

Er du helt sikker på at den historisk sett er genitiv? Jeg trodde den bare hadde en uttalemessig funksjon, men er ingen ekspert på området. (Ja, jeg tror vi har diskutert dette før.)

Tinetoff skrev:

Jeg synes det er så kult at du holder dem i ørene, Polyanna. 😀

Og jeg syns det er utrolig morsomt at de i det hele tatt spør meg om tillatelse - det var en av hovedeierne i selskapet som spurte om det med "s"-en.

Polyanna skrev:

Orddeling har jeg fått vendt dem av med. Og ´ foran genitivs-s.

"Men kan jeg ikke få lov her, etter dette lange ordet?? Det ser så trist og rart ut uten?!"

Nope.

Må bare flisespikke litt:
vende = snu
venne seg til/bli vant til. Jeg har ikke vennet/vent meg til det (ingen d)

Elinblu skrev:

Er du helt sikker på at den historisk sett er genitiv? Jeg trodde den bare hadde en uttalemessig funksjon, men er ingen ekspert på området. (Ja, jeg tror vi har diskutert dette før.)

Nå har den bare en uttalemessig funksjon. Men i norrønt var det en veldig flytende overgang mellom substantiv i genitiv + substantiv og sammensetninger der førsteleddet var genitivsformet (og da ikke bare med -s, men også andre genitivsendelser, som -ar osv.) Så grunnen til at vi bruker s i sånne sammensetninger i dag, må være at slike sammensatte ord ble overlevert komplette med s selv etter at genitiven var død, og at mønsteret bare ble omfortolket som en måte å sette sammen ord på.

cora skrev:

Må bare flisespikke litt:
vende = snu
venne seg til/bli vant til. Jeg har ikke vennet/vent meg til det (ingen d)

Takk! (Lurte på det da jeg skrev det)