Rar (irrasjonell) oppførsel?

Jeg var i byen i dag med ei veninne. Fra jeg kom fikk jeg kommentarer hele tiden på at jeg sa ting feil. Selv da jeg spurte om de hadde lyst til å være med en dagstur på hytta! Det var visst feil pga jeg ikke kunne gi dem en sikker avtale, men at vi bare tenkte på det, og skulle sende dem en melding om det ble aktuelt.

Jeg kom med EN stk kommentar at jeg "måtte inn å poste noe", som jeg ba om beklagelse for hvis hun oppfattet det krasst, rett etter på. Jeg sa det nok med en litt stresset stemme, men ikke noe personlig rettet. Jeg fikk en overhaling som ikke hører noen steder hjemme i et kvarter! Dama er 35 år!

Etter en og en halv time gikk hun gråtende hjem! I den tiden hadde hun bare svart med enstavelse ord når jeg prøvde å føre en hyggelig samtale.
Altså, jeg står her som et spørsmålstegn. 😕

Hun har veldig mange bekymringer som sitter i hennes eget hode og litt fobier, men dette tok jo helt av.

Hun har vært så irrasjonell en gang før. Da var hun ti uker på vei gravid. Så jeg lurer på om det er gravid galskapen...

Men uansett synes jeg ikke det er noen unnskyldning.

Det hører med til historien at hun har flere slike utfallsepisoder. Hun er feks uvenner med ei anna veninne pga noe lignende. Den veninnen er høyst oppegående og ville bare ikke tolerere slik oppførsel, slik at hun har valgt å ikke være fullt så mye sammen med henne.

Jeg dåååner.... Måtte bare få det ut 😉

Har en venninne med sånne raptus jeg og. Jeg sier rett ut hva jeg mener om det. Blir helt matt.

Slitsomt med slike venner som bare fullstendig tapper en for energi... Kanskje hun trenger en tilbakemelding på at det ikke er ok at hun oppfører seg slik?

Elin skrev:

Slitsomt med slike venner som bare fullstendig tapper en for energi... Kanskje hun trenger en tilbakemelding på at det ikke er ok at hun oppfører seg slik?

🙂 Jeg sa det på en pen måte ja. Og det var bare fyr på bålet... Men nå får hun bare roe seg ned. Men om hun prøver på å kjefte meg ut neste gang jeg ser henne, kommer jeg til å si klart og tydelig at jeg ikke kan stå her og bli kjeftet på. Stopper hun ikke da, kommer jeg bare til å "gå", evnt. snu meg til noen andre.

Det må være vondt å ha slikt "sinne og fortvilelse" inni seg.

Sist gang hun gjorde noe ala dette mot meg for 4 år siden, drev hun med telefon terror i etterkant, og la igjen meldinger på telefonsvareren der hun bannet og skjelte meg ut.... Like før jeg kontaktet ektemannen hennes.

Merkelige greier. Om dette er vanlig oppførsel, så hadde jeg ikke orket å ha en slik venninne. Alle kan selvsagt ha en dårlig dag, men hallo.

Uff, for en oppførsel og det av en voksen dame.

Ville nok vurdert det vennskapet jeg da men om det var verdt å legge noe særlig energi i.

LilleLeo skrev:

Merkelige greier. Om dette er vanlig oppførsel, så hadde jeg ikke orket å ha en slik venninne. Alle kan selvsagt ha en dårlig dag, men hallo.

Hallo liksom. Man oppfører seg bare ikke sånn etter fylte fjorten. 😕

Meget merkelig synes jeg?

Og den forrige episoden med telefonterror etterpå høres jo ikke akkurat voksen ut den heller

Er hun en god venninne ellers ville jeg nok ha prøvd å gjøre noe med det, ta det opp ved en annen anledning.

Ellers har jeg faktisk blitt mer kynisk mht vennskap de siste årene, og pleier bare de som jeg føler er gode for meg.

Jeg tror jeg hadde satt meg ned og tenkt gjennom hvor mye dette vennskapet hadde betydd for meg, jeg...

Signerer Inagh...

Hattifnatten skrev:

Mennesker som er i krise kan oppføre seg slik uten at du ellers ser at de sliter.

Jeg tviler på at denne personen oppfører seg slik bare fordi hun har lyst til det eller fordi hun tror det er så lurt.

Hun er nok ikke i krise. Jeg har kjent henne siden barneskolen og hun har alltid vært slik. Jeg sa skikkelig ifra for 4 år siden, og derfor har hun sluttet å "trøkke" på meg helt frem til i dag. Det at jeg sa fra i dag, kan være at hun holder i fire år til...;) Hun har en slik personlighet.

Hun er veldig grei, når hun ikke oppfører seg slik. Selv om jeg har måttet sittet å høre hvordan hun ikke kommer overrens med naboen, hybelboeren, kusina, osv.. Mannen hennes er også utrolig kjekk, og vi trives godt i lag.
Men hun mangler litt kanskje, sosiale antenner, og er litt "kort" i visse sammenhenger andre tar for gitt. På andre områder er hun derimot veldig flink.

Kutter henne ikke ut, men jeg har innarbeidet en nulltoleranse hvis hun kjefter etter episoden for 4 år siden, da jeg alvorlig overveide og kontakte mannen hennes for å få han til å søke profesjonell hjelp.

Hun er vel rett og slett på stadiet fjortis ennå når det kommer til konflikter. Eller det hun oppfatter som konflikt. Som jeg ser på som bagateller.

Hattifnatten skrev:

Det må være ganske vanskelig å være sånn tenker jeg.

Det er viktig at du har sagt i fra og er tydelig.
Har hun kommet med noen innrømmelser i forhold til oppførselen noen gang?

Man må bare la det fare. Hun mener alltid at det er den andres feil. Min, naboens, moren, søsteren, kusinen, hybelkaninen...
Selv etter at ting er stilnet er ressonnementet hennes slik...
Så det nytter ikke.