Frisør under koronaen - hva gjør du?

Jeg vet heller ikke helt hva jeg skal svare på det. Vanligvis er jeg ikke oftere til frisør enn 2-3 ganger i året. Men nå har jeg ikke vært hos frisør siden like etter at de åpnet opp etter lockdown, helt i starten av mai. Et vanlig år hadde jeg trolig vært en tur til, sånn før jul engang, men det er ikke sikkert heller, jeg er som Toffskij, ganske sløv når det gjelder slike ting. På grunn av usikker situasjon framover da jeg var hos frisør i mai ba jeg om en klipp som kunne vokse ut uten at det ville se for ille ut. Og det fikk jeg, så det ser fortsatt helt greit ut (bedre faktisk, jeg var ikke så fornøyd i starten), men begynner å bli litt slitt.

Jeg var til frisøren to dager før nedstengningen, og booket da time til det som viste seg å bli uken etter åpningen igjen i fjor vår.

Gjennom høsten så har det blitt stadig sjeldnere. Nå er det veldig overdue, pga massiv ettervekst, men det er ingen av de som ser meg her hjemme som bryr seg katten. Sist jeg var der gikk jeg fra brunette til borti blondine og det tok flere uker før noen så det.

Så da er det ikke verdt pengene, tiden og slitasjen på håret.

Jeg går sjeldnere enn før, men det handler egentlig ikke om korona. Eller jo, men ikke om smitte. Mer om min manglende kapasitet. Er sliten og lei, har mindre å gå på. Jeg synes frisør er stress. Det tar så lang tid og mye av dagen. Jeg velger oftere enn før å prioritere det bort. En positiv virkning er jo at jeg sparer penger. Men jeg bør seriøst snart komme meg til frisøren...

Merker også at jeg sminker meg sjeldnere og mindre enn før. Og jeg bruker mange færre av plaggene mine enn jeg liker. Det er dumt, men men. Dasser ofte rundt i treningstøy hele dagen fordi jeg skal trene likevel.

Like ofte som normalt, det vil si max en gang i året, kanskje litt oftere. Vært 1 gang i 2020.

Var i august. Skulle vært og klipt tuppene, men venter på bedre tider.

Jeg går som vanlig. Har i det store og hele ikke pålagt meg selv noen flere eller strengere restriksjoner enn myndighetene har gjort. Tenker at det er viktig for arbeidsplassene. I sommer var jeg f eks mye ute på restaurant i Oslo, de hadde jo full koll på meter og sprit osv.

Går en til to ganger i året til vanlig, og det har det vært i koronatiden også.

Hvor er alternativet: Ja, like sjelden som før.
Var der i september, ca et år siden sist. Litt oftere enn 1 gang i året, ikke så ofte som to ganger i året. Luggen tar jeg selv, alle 4 jentene klipper jeg selv (langt og rett hår) og samboer bruker jeg maskin over hele når han ber om det eller jeg synes det er på tide.

Jeg var i frisørstolen første åpningsdagen etter lock-down i våres.

Jeg opplever at min frisør tar smittevern på høyeste alvor og det føles helt trygt å gå dit. Hun har brukt munnbind de to siste gangene, sist brukte jeg det også.

Jeg går til frisøren like sjelden som ellers. Var i februar i fjor. Hoppet over sommerfrisering, så i oktober, og nå tror jeg det blir februar igjen. Klipp og farge, tror jeg.

Ikke så mye smitte her, og frisørene er nøye på smittevern, ser det ut til.

Jeg svarte like ofte som før. Og det er en til to ganger i året, så for meg har ikke det vært noe stress. Da frisørene stengte i mars hadde jeg klippet meg januar og så ingen grunn til å gjøre det på lenge.

Når jeg tenker meg om så tror jeg faktisk jeg klippet meg oftere i fjor enn vanlig, i januar, en gang tidlig på høsten og i desember.

Jeg går sjeldnere, men ikke fordi jeg er redd for smitte hos frisør. Håret er langt og er stort sett i hestehale nå når jeg ikke er på kontoret, så da føles ikke behovet like stort.

Jeg er hos frisøren 1-2 ganger i året til vanlig, nå har jeg vært én gang siden lockdown. I mellom klipper og farger jeg selv.
Før (for lenge siden) gikk jeg til frisøren ca hver 3.måned, men det har jeg ikke råd til lenger.
Jeg har krøller/rotete hår, så det vises ikke for andre om klippen er litt skakk og skjev.

Det er altså ikke korona som gjør at jeg er sjeldent til frisøren. Mer økonomi. Og nå det siste året har ikke behovet føltes så stort heller. Jeg drar ingen steder og møter ingen folk.
Jeg har kjæreste da, men han ser ikke forskjell på håret mitt om det er slik eller sånn.

Tok klipp og stripping februar 2020. Har lyst til å gå til frisør, men allikevel ikke, de treffer jo så mange. Men jeg har langt tørt hår som tynger og som må flettes om natta, kan ikke huske at det har vært så langt.

Jeg er hos frisøren kanskje en gang i året til vanlig, så jeg går som normalt. Kidsa går heller ikke ofte, men har vært siden mars. Mini barberte av seg alt håret (!) for litt siden, og nå som det begynner å vokse ut ser jeg at hyppige frisørbesøk kreves fremover, så for hennes del håper jeg det fortsatt er lov med frisør.

Mannen går ca en gang i mnd, han droppet det i vår, men startet igjen i sommer.

Jeg er definitivt sjeldnere. Datteren min har faktisk klippet meg siden i mars. Først gikk vi drastisk til verks med mannens maskin, men nå har jeg spart opp til en slags frisyre igjen.

Jeg klippet meg før jul, tror det er fire år siden sist (eller kanskje fem), så jeg har klippet meg oftere i 2020 enn på lenge.

(Et par uker etterpå fikk både frisøren og famillien korona, så det var god timing. Jeg kjenner henne privat, så det er eneste grunnen til at jeg vet det.)

Ville har forresten klippet seg selv, og det ble overraskende fint. I en alder av 13 har hun ennå ikke vært hos frisør...

Jeg utsatte en frisørtime forrige uke pga. sykdom (ikke korona), men merker at jeg ikke føler behov for å bestille ny time. Er jo bare inne (eller ute med lue på) uten å treffe noen for tiden. Kaldt og mørkt er det også. Tar det til våren i stedet, tenker jeg.

Litt sjeldnere enn vanlig. Først og fremst fordi jeg har spart til litt lengre hår.