Vedlikehold av vekt. Lett eller vanskelig?

Leste nettopp noen artikler om slanking og ironisk nok sa de stikk motsatt av hverandre:
Den ene sa: Når du først har gått ned i vekt er det enkelt å holde seg der.
Den andre sa: Det er et større problem å holde vekta enn å slanke seg.

Så da lurer jeg på hva FP synes. Er spent på om vi får noen diskusjon i tråden, eller om alle er skjønt enige! 🙂

Det er ikke lett, men for min del er det mye verre å gå ned enn å holde stabil vekt. Problemet er bare at det går skeiv før eller siden og da kommer det alltid rundt 5 kg ekstra også.

Jeg vil ikke si lett. Jeg må konsentrere meg for å holde vekten, og jeg synes definitivt det er en jobb. Men jeg synes helt klart det er lettere enn å gå ned i vekt, selv om det også alltid er lettere enn jeg ser for meg på forhånd.

Da tar du utgangspunkt i å holde vekta etter at man først har gått ned, eller?

Ja, ble en litt polarisert tråd. Det jeg skulle ha spurt om var hva som var enklest (jeg unnskylder meg med at dette oppsummerer artiklene )

Bluen skrev:

Da tar du utgangspunkt i å holde vekta etter at man først har gått ned, eller?

Ja

De alternativene var jo ikke spissformulerte i det hele tatt.

Jeg syns (større) vektnedgang er veldig vanskelig. Jeg syns det er helt greit å holde vekta på match, med vanlige gode vaner og jevnlig trening og aktivitet. Men så kommer det en jul eller en påske eller en sykdomsperiode, og så ryker det på 2-3 kilo (ikke HVER gang, altså, da måtte jeg revurdert størrelsen på påskeegget. ). Da syns JEG det er lettere å ta de 2-3 der og da enn å vente til etter neste sykdom/påske/jul eller neste etter der igjen, og så måtte ta 6-10, for det syns jeg er ulidelig vanskelig.

Så vedlikehold er greit (men ikke KJEMPELETT, jeg har jo lyst på mye mer sjokolade enn jeg spiser. ), å ta 2-3 er overkommelig, å ta mer er dritvanskelig.


Men jeg tror det er annerledes om man har vært veldig overvektig, og over tid. Hvis jeg har skjønt det riktig så er kroppen hormonelt innstilt på den høye vekten, og vil søke å styre deg til økt matinntak til du er der igjen, og det varer en god stund.

Eg har ført statistikk over egen vekt sidan 2010. Om en lese den og lagar tabellar av det er det overhodet ingen tvil; eg er skikkelig flink til å gå ned i vekt men er ræva på å holde den.

him skrev:

Ja

OK, da har jeg ikke noe svar, siden jeg aldri har slanka meg. Min erfaring er at det er lett å holde vekta (= det regulerer seg sjøl) når man i grunnen aldri har begynt å gå opp eller ned. Har nå veid det samme (+/- 1 kg) i snart 25 år uten å gjøre annet enn å spise til jeg er mett og balansere et pinlig godteinntak med tidvis mye trening.

Bluen skrev:

Da tar du utgangspunkt i å holde vekta etter at man først har gått ned, eller?

Se der, ja, siden sist hadde det kommet en poll med en beskrivende overskrift som gjorde spørsmålet mitt overflødig.

KOmmer vel an på hvem man spør. Jeg har stabilt for høy vekt - og går sjelden opp i vekt - med mindre jeg har gått ned.

Jeg går relativt lett ned i vekt - men havner lett opp på min stabile overvekt om jeg ikke er bevisst på inntak.

Bluen skrev:

OK, da har jeg ikke noe svar, siden jeg aldri har slanka meg. Min erfaring er at det er lett å holde vekta (= det regulerer seg sjøl) når man i grunnen aldri har begynt å gå opp eller ned. Har nå veid det samme (+/- 1 kg) i snart 25 år uten å gjøre annet enn å spise til jeg er mett og balansere et pinlig godteinntak med tidvis mye trening.

Ja, jeg tror virkelig at det å holde seg normalvektig, altså ikke bli overvektig i første omgang, er utrolig mye lettere enn å skulle først gå ned og så holde vekta etter overvekt.

Polyanna skrev:

Hvis jeg har skjønt det riktig så er kroppen hormonelt innstilt på den høye vekten, og vil søke å styre deg til økt matinntak til du er der igjen, og det varer en god stund.

Jeg hører stadig vekk at dette er bare tull, at det eneste det handler om er energi inn og energi ut, og ser man helt instrumentelt på det er det sikkert sant, men kroppen er ikke en maskin. Det er vanskelig, eller umulig kanskje, å ha full kontroll på både inn og ut. Også oppgitt energi i matvarer er jo ikke et 100% nøyaktig tall. Og det du sier der er noe jeg opplever veldig sterkt, kroppen min motarbeider meg.

Jeg trodde til og med de mest fanatiske hadde begynt å slippe litt løs på "inn minus ut" og innser at spesielt hormoner har mye å si?

Jeg har opplevd det siste året at jeg har kommet mer i hormonell balanse - mindre pms, stødig syklus, tydelig eggløsning hver måned igjen, og et (målt hos lege) tydelig høyere stoffskifte. Og det er ikke tvil om at det har gjort det EKSTREMT mye lettere å holde vekten!

Jeg hadde veldig stor forskjell på stoffskifte i svangerskap og utenfor svangerskap. Det er målt både før og etter svangerskap, og mens jeg var gravid var stoffskiftet mitt betyelig høyere. I tillegg hadde jeg ekstremt svangerskapskvalme og gikk ned 20 kg mens jeg var gravid (og var fremdeles overvektig etterpå). Jeg har sotffskifte i nedre normalområde når jeg ikke er gravid.

I svangerskapet er det jo morkaken og ikke hypofysen som styrer hormonproduksjonen, etter det jeg har forstått fra en venninne uten hypofyse, som ellers tar alle hormoner i sprøyte- og tablettform. Hun fikk hjelp til å bli gravid, men mens hun var gravid så fungerte kroppen helt TIPPTOPP uten medisiner (eller med mye mindre, er litt usikker), hun har aldri følt seg så frisk. Gynekologen hennes hadde sagt begeistret "ja, nu kan vi bara kappa huvudet av! "

Når det gjelder vektnedgang (god, gammeldags slanking), så har jeg bare erfaring fra grensen til overvekt og ned til nedre del av normalvekt. Men det er tross alt 15 kg, så det merktes godt. De første 8-10 kg gikk relativt greit , mens det var hardere med de siste 5. Innenfor et slingringsmonn på de siste 5 kiloene, så er det lettere å holde vekten enn å måtte gå dem ned.

En av ørten sånne greier som er lansert som løsningen på alle vektproblemer er jo den "hcg-dietten". Det er en kraftig slankekur, men med tilskudd av små mengder hcg (svangerskapshormon) i tillegg. For noen overvektige er det visst gull, men det er overhodet ikke godt nok dokumentert til at det er lov, etter det jeg forstår (ramlet over en bok på et venterom forrige uke. )

Tussa skrev:

Eg har ført statistikk over egen vekt sidan 2010. Om en lese den og lagar tabellar av det er det overhodet ingen tvil; eg er skikkelig flink til å gå ned i vekt men er ræva på å holde den.