Tekstmeldinger eller telefonprat?

Jeg kan ikke fordra å snakke i telefonen så jeg sender heller milelange smser enn å ringe.

Helt klart sms.
Misliker ikke å snakke i tlf, men syns det er så kjedelig...til og med venninneskravling prøver jeg å unngå på telefon. Elsker å skravle "live" da.
Det verste jeg vet er når noen jeg ikke har møtt på en stund ringer og begynner samtalen med: "Heeei, hvordan gåååår det?" Da vet jeg er jeg er stuck i telefon lenger enn jeg ønsker.

Jeg foretrekker telefonprat. Å skrive SMS er uhorvelig kjedelig.

Alt til sitt ruk. sms til korte beskjeder, eller til folk som er på jobb, ringe for å skravle med mamma. På høytaler, så Knerten får snakke med mormor. Da er han ikke en som avbryter, men deltar.

Definitivt SMS, ja. Jeg har noe sånt som tre utgående telefonsamtaler i måneden.

Jeg jobber i kontorlandskap og har derfor telefonen på stille. På vei hjem legger jeg telefonen i vesken eller jakkelommen, fortsatt på stille, og er derfor relativt vanskelig å få tak i resten av dagen ettersom jeg glemmer hele telefondritten.
Jeg bruker en god del SMS, jeg kan ikke fordra å snakke lenge i telefonen (svigermor er god på det - jeg blir helt svett i ørene!), men aller helst bruker jeg ingen av delene.
Jeg prøver forresten å bli flinkere å Skype.
På jobb bruker jeg mest communicator. Ikke minst fordi jeg da har logg.

Ah, jeg snakker i telefon heeeele tiden omtrent, så de gangene jeg slipper unna med SMS er jeg veldig glad. Private ting går hovedsakelig på SMS, bortsett fra en gang i ny og ne hvor det er koselig å småskravle lenge.

SMS er en helt fantastisk oppfinnelse for meg som ikke liker å snakke i telefonen.

Jeg har ikke telefonskrekk liksom, og da jeg var i jobb prata jeg så klart i telefonen. Og har ingen problemer med å ringe folk, både ukjente og kjente. Men sånn i privaten synes jeg sms er mer praktisk. 😉

Vi har forøvrig nummervisning på hustelefonen - og jeg tar ikke alltid tlf når jeg ser svigers ringer nei..

Snakke i telefon?

Jeg har 20 gratis ringeminutter i måneden i mitt abonnement. Aldri brukt opp.

Jeg må medgi at jeg også fortrekker sms, men ser at det går på bekostning av det å holde kontakt med familie og venner som bor langt borte. Jeg er uhyggelig dårlig på å ta oppdateringstelefoner, og det har bare blitt verre etter hvert som sms er blitt mer vanlig.

Men når det blir mye frem og tilbake om praktiske ting på sms, da slår jeg nummeret, altså. Det blir liksom for dumt å bruke ørti meldinger for å avklare noe som kunne blitt avtalt på ett minutt på telefonen.

Ja, takk - begge deler. Jeg skravler lett en time i telefonen, men setter også pris på SMS.

Telefonprat. Jeg synes det er utrolig kjedelig å skrive en sms, forklare og styre via sms tar for lang tid.

Det kommer helt an på hva som skal sies. Jeg kan ikke fordra å tekste fram og tilbake i evigheter. Det er utrolig kjedelig og tar masse tid. Jeg opplever ofte at det å ta en kjapp telefon er mer effektivt og jeg foretrekker også det selv.

Er det ting jeg virkelig ønsker å snakke skikkelig med noen om så hender det at jeg sender en SMS og spør om det passer at jeg ringer og evt. når det passer.
Å ta lengre samtaler og litt mer nære ting over SMS er unaturlig for min del. Jeg føler at mye kommunikasjon går tapt når det skal skrives kortfattet på mobil.

Jeg elsker å føre "samtale-sms`er" med mine venner.

Jeg misliker sterkt å snakke i telefonen. Sms er greit nok det, til korte beskjeder.

SMS, definitivt.

Jeg foretrekker sms, fordi jeg hater å snakke i telefonen. Jeg blir ør og får vondt i hodet, uansett om jeg bruker handfree eller ei. Dessuten er det lettere å være konsis på sms, og jeg slipper å få så mye vissvass fra enkelte.
Det hører kanskje med til historien at jeg har en jobb som er preget av veldig mange samtaler hver dag?

Vianne Rocher skrev:

... Jeg er veldig dårlig på å ta meg tid til å svare på sms også jeg da. Jeg tenker alltid "den svarer jeg på senere" også går den i glemmeboka, til irritasjon for avsender så klart.

Jeg er også litt der. Dermed får jeg purreSMSer relativt ofte. Jeg tenker at hvis folk virkelig vil ha svar så får de ringe. Det blir likevel en del SMSer sendt fra meg med korte beskjeder. Lange SMSer hater jeg. Får jeg sånne som kommer i to sendinger tenker jeg at vedkommende egentlig er lat som ikke gidder snakke med meg. Når det er sagt, er jeg ikke kjent for å være den som prater og prater i telefonen, jeg vet at jeg av og til er for rask til å si hadet 😮

Bruker begge deler som det passer seg, men jeg er ei skravlebøtte, så jeg ringer nok mer enn jeg sms`er..