Farlig faglighet

Professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary, er ute og angriper denne farlige fagligheten, som hun kaller det.

For eksempel er det nå eksperter på barnepass i alle barnehager, de må ha svært mye utdannelse for å passe små snørrunger. Jeg vil si at jeg som firebarnsmor kan dette minst like godt som noen pedagog – i det øyeblikk jeg fødte mitt første barn ble jeg ekspert på å være mor, det en naturlig og medfødt evne man har når man får barn, akkurat som hos dyrene. Med kjærlighet og struktur har man det man trenger, og den fremmede pedagogen har ofte ingen av delene.

Du trenger ingen «coach», du er ingen stakkar; heller ingen «personlig trener», du har selvdisiplin hvis du gidder, og bare sunn fornuft og ingen pedagog for å oppdra dine barn.

http://www.nrk.no/ytring/farlig-faglighet-1.8326400

Hva tenker dere? Er det slik at "fagliggjøringen" har gått for langt i samfunnet vårt?

Jeg tenker at etter å ha levd i et samfunn i trettifem år og reist i opptil flere land og avlagt stemme ved valg, så vet jeg minst like mye om statsvitenskap som Janne Haaland Matlary.

Jeg synes hun fremviser en voldsom arroganse overfor fagområder som står langt fra hennes egne.

Det er kun i diktaturer noen bestemmer hva slags kunst vi skal få se og hva vi skal lese.

Joda, men det er ganske langt mellom å si at man ønsker å høre på fagfolk før man utsmykker en offentlig bygning, og å si at det bare er det disse fagfolkene godkjenner som skal være tillatt. Såpass burde da selv en statsviter være klar over?

Og hadde det vært slik at alle ble eksperter på barneoppdragelse ved å føde barn, hadde det neppe vært noe behov for et statlig barnevern her til lands.

Skilpadda skrev:

Såpass burde da selv en statsviter være klar over?

Bare på fp.

Acsa skrev:

Jeg tenker at etter å ha levd i et samfunn i trettifem år og reist i opptil flere land og avlagt stemme ved valg, så vet jeg minst like mye om statsvitenskap som Janne Haaland Matlary.

Minst.
Jeg var forresten ingen eksepert på barsel etter min første fødsel. Før jeg fikk barn selv, derimot. Da visste jeg alt om alle feil alle andre gjorde. Da jeg selv skulle jobbe på barsel, etter at jeg hadde vært gjennom dette fem ganger selv, var jeg fortsatt ingen ekspert i kraft av mine erfaringer. Faktisk blir gjerne de som har "mye erfaring" advart litt mot å overvurdere egenerfaring på den måten.

Men sånn bortsett fra at argumentasjonen virker litt stappteit... Jeg har jo tenkt at man noen ganger undervurderer hva man som medmenneske bringer til bordet når det f.eks. legges inn en pasient med psykiske problemer i tillegg på somatisk post. Og de ansatte går nesten av skaftene og insisterer på "psykiatrisk tilsyn", som om det var en alien de hadde fått inn. I en del av tilfellene var det jo slett ikke behov for mer enn litt ordinær medmenneskelighet og samtale. Ikke terapi og psykiatri, liksom. Da kan det nok være at vi som skulle over på somatisk post for å møte pasienten tenkte oss imellom at man litt for fort blander og tenker at alt må gjøres av "fagpersoner".

*legger meg i selen for å forstå poenget damen kanskje prøvde å få frem*

Nå ser jeg ikke på barnehagen som en barnevakt som skal passe på snørrungen min mens jeg er på jobb, men som et sted hvor ungen får god omsorg, et pedagogisk tilbud tilpasset hennes alder, og ikke minst sosial trening. Det er synd hun tydeligvis gjør det, kan tenke meg det ikke er spesielt morsomt å forholde seg til slike foreldre om man hadde jobbet i en barnehage.
Det jeg kjenner jeg blir sint for når jeg leser hva hun skriver, er måten hun sparker nedover på, og bagatelliserer andre menneskers utdannelse og kunnskap og nærmest kaller det uviktig og overflødig at man har faglært personale i samfunnet. Ingen har vel lyst til å høre at hvem som helst kan gjøre den samme jobben minst like bra som en selv.

Jeg synes "ytringen" til Matlary er jevnt over stappteit, men hvis jeg skal være velvillig, kan jeg se omrisset av et poeng jeg synes kan være verdt å snakke om. Nemlig det kravet mange føler om at de skal være "profesjonelle" i alle deler av livet sitt. Det henger sammen med den berømmelige "tidsklemma" - det er klart at dersom man føler at man, for å være bra nok, må være pedagog, barnelege og ernæringsfysiolog i forhold til ungene, proff kokk i forhold til matlaging, ha modellkropp og lage profesjonelt stilige håndarbeider i tillegg til å være profesjonell i jobben sin, så strekker hverken tiden eller kreftene til. Og det må være lov til å ikke være profesjonell i mange sammenhenger; man skal ha lov til det, og man skal kunne høres og ha lov til å engasjere seg likevel. Man skal ha lov til å ha en mening som bruker, som privatperson, som forelder etc.

Men det poenget synes jeg det burde gå an å hevde uten å rakke ned på andre fagfolk, da.

kie skrev:

*legger meg i selen for å forstå poenget damen kanskje prøvde å få frem*

Her tenker jeg at de eventuelle poengene har druknet i spissformuleringer som gjør meg lite interessert i å finne ut hva avsenderen av budskapet egentlig mener. Rett og slett.

Synes Acsa har et godt poeng.

Oi, dette var sterke uttalelser!

Skilpadda skrev:

Jeg synes "ytringen" til Matlary er jevnt over stappteit,

Ja. Enig.

Jeg synes innlegget var megateit. Kanskje hun har et poeng, men det drukner i så fall i at jeg er dritsur i dag. Og at jeg har sure tær fordi min profesjon i lengre tid har vært utfordret av dem som mener at man bare trenger et par varme hender for å ta vare på de gamle her i landet.

Skilpadda: Jeg tror faktisk ikke det er at vi SELV prøver å være proffe hun er ute etter. Det er det at vi tror vi TRENGER proffer til alt mulig. Som PT-er for å trene eller polakker til å sparkle. (:p). En personlig shopper for å finne klær til oss, en kunstfaglig ekspert for å handle kunst for oss. Interiørdesignere for å lage et vakkert hjem. At vi ikke tror vi selv kan.

Men ellers så formulerer hun seg som vanlig utrolig teit.

Polyanna skrev:

Skilpadda: Jeg tror faktisk ikke det er at vi SELV prøver å være proffe hun er ute etter. Det er det at vi tror vi TRENGER proffer til alt mulig. Som PT-er for å trene eller polakker til å sparkle. (:p). En personlig shopper for å finne klær til oss, en kunstfaglig ekspert for å handle kunst for oss. Interiørdesignere for å lage et vakkert hjem. At vi ikke tror vi selv kan.

Joda, jeg tror ikke egentlig hun hadde samme poeng som jeg. Men kan ikke "tror vi trenger proffer til alt mulig, også i privatsfæren" være en annen side av "tror det er et krav om profesjonell kvalitet på alt mulig, også i privatsfæren"?

Jeg skjønte ikke hva hun ville ha fram. Først beskrev hun hvordan et maleri er "stygt og vulgært" for så å snakke om at eksperter ikke har noe med å bedømme om malerier er bra eller... Huh? Er hun ekspert på kunst også?
Når noen snakker om stygt og vulgært, så tenker jeg bare hver sin smak. Jeg får ikke en nedtur hvis mine barn liker en annen innredning enn jeg. Det finnes da viktigere ting!

Hun går høyt ut, da. Det skal hun ha.

Kanskje, men det kan like gjerne være motsatt. Jeg syns hun stiller ganske høye krav til oss, jeg. Vi skal være dannede og strukturerte og godt kunstopplært og disiplinerte og vaskeopplært av mor og det ene med det andre, for DA trenger vi ikke proffer.

Polyanna skrev:

Kanskje, men det kan like gjerne være motsatt. Jeg syns hun stiller ganske høye krav til oss, jeg. Vi skal være dannede og strukturerte og godt kunstopplært og disiplinerte og vaskeopplært av mor og det ene med det andre, for DA trenger vi ikke proffer.

Jo. Kanskje hun egentlig bare bekrefter og forsterker det problemet jeg snakker om?

Er ikkje dette ein litt sånn norsk tendens, vi skal vere så like og det er ikkje bra å tru at du kan meir enn nokon andre om noko (til tross for at du gjerne har formell kompetanse på eit område)? Eg har sjølv ei vald ei utdanning innanfor humanistiske fag, som eg stadig må forsvare relevansen av, og synest mykje av det Haaland skriv her er oppgulp av Folk Flest sine fordommar mot bestemde fagområder. Det som overrasker meg, er snarare at det kjem frå den kanten.

Det einaste eg ser ho kan ha eit poeng i, er kritikken av teoretiseringa av ein del yrkesfag. Det er stadig vanskelegare å få seg jobb som ufaglært, og dei teoretiske minstekrava for å få gjennomført ei praktisk utdanning er høge. Men eg synest det blir litt vel arrogant å komme å kalle pedagogikk for Mikke Mus-fag.