Helseforetakene kan ikke fortsette å bruke mer penger enn de faktisk får tilført fra Stortinget, konkluderte helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) i sin redegjørelse i Stortinget tirsdag om sykehusøkonomien.
http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/article255725.ece
§ 2-1. Rett til nødvendig helsehjelp
Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp.
Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.
Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunktet som er fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.
Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp, fordi det ikke finnes et adekvat tilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket innen den frist som er fastsatt etter annet ledd.
Kongen kan gi forskrifter om hva som skal anses som helsehjelp som pasienten kan ha rett til.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastsettelse av og informasjon om tidsfristen for å yte helsehjelp som nevnt i annet ledd, herunder en frist for når barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet senest skal motta nødvendig helsehjelp. Departementet kan i forskrift også gi nærmere bestemmelser om organiseringen av og oppgjøret for tjenester pasienten har rett til å motta fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket etter fjerde ledd.
http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-002.html#2-1
To ledere ved Rikshospitalets øre-, nese- halsavdeling har sagt opp sine lederfunksjoner i protest mot kuttene ved sykehuset.
(...)
Kuttene vil gå ut over pasientene, og det er ikke lenger faglig forsvarlig, sier hovedtillitsvalgt for overlegene, Olaug Villanger til NTB.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2284356.ece
Jeg lurer på en ting. Hvor mener vi at helsepersonells lojalitet skal ligge først og fremst? Budsjett eller pasienter?
Hva skal tillegges størst vekt? Pasientrettighetsloven eller budsjettene?
Det er vel ikke så rart at de som faktisk er nødt til å møte pasientene ansikt til ansikt synes lojaliteten bør ligge der? Hvordan skal man overholde pasienters rett til behandling uten å gå på tvers av politikerne som krever kutt og kutt og kutt?
Tror vi at legene som sier "dette er uforsvarlig" lyver? Vil vi ha et helsevesen som setter lojalitet til budsjettet høyere enn plikten til å hjelpe oss den dagen vi selv trenger hjelp?
Til sammenligning:
Jeg har selv sittet på møter med et PPT som har skreddersydd sin tilråding etter kommunens økonomi. Som har begrunnet med kommunens økonomi. Som ikke lenger er fagpersoner som skal vurdere og tilrå et barns behov for hjelp, men som har blitt kommunens økonomer. Begrunnelsene går ikke lenger på barnets diagnose og behov, men på kommunens økonomi og behov.
Vil vi virkelig ha leger som gjør det samme?
Hva mener dere?
