Spinoff: Hva HAR du sagt til ungen din?

Ja, vi har vel alle sagt ting til barna våre som ikke nødvendigvis er helt korrekte, om ikke så ille som noen av eksemplene i den andre tråden?

Mitt verste eksempel er da jeg irritert ropte til tenåringsdatter: "Hører du dårlig, eller?" (og det GJØR hun...). Det gikk opp for meg med en gang at dette var ganske slemt, men heldigvis endte det med at vi lo av det, begge to.

Har du noen svin på skogen?

"Nå tror jeg snart vi må få renset ørene dine!" etter å gitt en beskjed flere ganger uten at det ble oppfattet/gjort noe med og sånn.

Bloppy skrev:

"Nå tror jeg snart vi må få renset ørene dine!" etter å gitt en beskjed flere ganger uten at det ble oppfattet/gjort noe med og sånn.

Hvis det er spesielt ukorrekt, er jeg på tynn is.

Tangina skrev:

Hvis det er spesielt ukorrekt, er jeg på tynn is.

Ja, nei det er jeg litt usikker på faktisk.

Men jeg håper og tror at jeg ikke har sagt noe som er i samme gata som i den andre tråden i hvertfall.

Står det SLAVE i panna mi eller?

Tror ikke jeg skal svare i denne tråden.

Dixie Diner skrev:

Tror ikke jeg skal svare i denne tråden.

Ikke jeg heller.

"Kommer du ikke nå så går jeg"
Kvittert med: "Ok, hade mamma".

Jeg kommer ikke på noe som er sagt i affekt, eller som er "feil".
Og jeg skjønner jo at det ikke er sant. Jeg har vært stemor til Stesnuppa i mange år, og ingen kan få fortvilelsen min og sinne mitt til å eksplodere som henne, og jeg har Poden på 7 som er så rar og kverrulerende. Noe ufint har nok ramlet ut av munnen min iløpet av disse årene, men jeg tror jeg bare glemmer det av bekvemmelighetshensyn eller noe.

Jeg husker godt en del alt for ærlige saker jeg har sagt til Sambo, hvis det er noen trøst.

Dixie Diner skrev:

Tror ikke jeg skal svare i denne tråden.

Ikke jeg heller. Dette er en sånn tråd som får meg til å føle meg skikkelig crap.

Jeg har skreket hold kjeft til min åtte uker gamle sønn. Sånn, da kan dere andre svare.

Input skrev:

Jeg har skreket hold kjeft til min åtte uker gamle sønn. Sånn, da kan dere andre svare.

Der har jeg også vært. Også med eldre barn som skjønner hva det betyr.
Ellers prøver jeg å ikke bruke stygge ord, jeg skrur heller opp volumet......

LittLemen skrev:

Ja, vi har vel alle sagt ting til barna våre som ikke nødvendigvis er helt korrekte, om ikke så ille som noen av eksemplene i den andre tråden?

Mitt verste eksempel er da jeg irritert ropte til tenåringsdatter: "Hører du dårlig, eller?" (og det GJØR hun...). Det gikk opp for meg med en gang at dette var ganske slemt, men heldigvis endte det med at vi lo av det, begge to.

Hvis det er det verste du noensinne har sagt, så er det ikke vits for andre å svare her.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg i affekt har sagt ting til ungene mine som jeg virkelig ikke burde sagt (særlig til min kverrulerende førstefødte). Det er nok så alvorlig at jeg ikke vil skrive det her.

Å be ungene vaske ørene sine tror jeg skjer på nesten ukentlig basis.

Jeg tror ikke jeg skal svare i denne tråden jeg heller.

Jeg kommer sikkert på mer graverende ting etterhvert.
Tror jeg har fortrengt de værste frasene.

"Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre med deg!"

Fortvilt utbrudd etter en ekstremt heftig runde mellom meg og Guttungen.

Eller så har jeg også gitt ham beskjed, etter nok en vanvittig krangel om skolegang (han vil ikke på skolen) og lekser (han ser ikke poenget) - "greit, om du vil jobbe på Mc Donald's og flippe burgere når du blir voksen, så vær så god!"

"Nå selger jeg dere, begge to!" Jeg var ganske rask med å si at jeg ikke mente det.

Hyacinth skrev:

Hvis det er det verste du noensinne har sagt, så er det ikke vits for andre å svare her.

Ja, kanskje ikke det verste, og hadde hun ikke hatt nedsatt hørsel hadde det ikke vært ille i det hele tatt, egentlig.

Anne C skrev:

Ikke jeg heller. Dette er en sånn tråd som får meg til å føle meg skikkelig crap.

Input skrev:

Jeg har skreket hold kjeft til min åtte uker gamle sønn. Sånn, da kan dere andre svare.

Me too. Også da han ble eldre. Ikke stolt av det, nei.

Jeg er den første til å innrømme at jeg kan miste hodet om jeg blir sint og frustrert, og føler til tider jeg har blitt den kjefte-mammaen jeg lovte meg selv jeg ikke skulle bli. Jeg jobber med det, og det skjer heldigvis sjeldnere og sjeldnere at jeg blir ordentlig rasende. Huff, stakkars unger...