Kilde: SSB (der ligger også lenke til forskningsrapporten).I et nytt Discussion Paper ser forsker Christian Brinch i Statistisk sentralbyrå på hvordan størrelsen på uførepensjonen virker inn på hvor mange som blir uførepensjonister. I dag er mer enn 10 prosent av den norske befolkningen i arbeidsfør alder uførepensjonert. Med mindre gunstigere pensjon viser Brinchs analyse at denne andelen kunne ha vært lavere.
Forskjeller mellom fødselskull
Forskeren ser på forskjeller i uførepensjonering mellom fødselskull. For å identifisere effekten av ytelsene utnytter han at folketrygdens regelverk innebar en opptrapping av stønaden for personer født mellom 1937 og 1940. Selv om det var en nedadgående trend i tilstrømningen til uførhet på 1990-tallet for 60-årige menn, slo dette om til en midlertidig økning i årene 1997 til 2000. Denne endringen hadde utelukkende effekt blant uføre menn uten tjenestepensjon (uføre med tjenestepensjon får som hovedregel beregnet sin uførepensjon som en andel av sluttlønn framfor reglene i folketrygden). Tilsvarende effekter finnes ikke for kvinner, der bare en liten andel har full pensjonsopptjening også for fødselskullene 1940 og senere.
Effekten av endring i stønadsnivå
Ved å ta hensyn til at ulike forklaringsfaktorer kan ha gjort seg gjeldende, gir analysen en klar indikasjon på at stønadsnivået har betydning for tilstrømning til uførhet blant menn. Fem prosents økning/reduksjon i stønadsnivået kan gi en økning/reduksjon i tilstrømning til uførhet blant menn i aldersgruppen 52-60 år på mer enn fem prosent, kanskje betydelig mer.
Når jeg leser dette, så tenker jeg: De fant et funn på menn i aldersgruppen 52-60 år, og de har tatt for seg to ulike alderskull. Så hvorfor i all verden tenker de at det er ok å generalisere dette til å gjelde alle uføre?
For det første var det menn (bare det ene kjønnet), for det andre, så var det bare i den spesifikke aldersgruppen 52-60 år, og for det tredjee var det to ulike alderskull som ble sammenlignet. 10 års forskjell har veldig mye å si i arbeidsmarkedet. Når vi nærmet oss år 2000, så regner jeg med vi hadde mange menn som hadde vært hovedforsørgere i den store økonomiske krisen på 80-tallet som kanskje var ganske nedslitt etter den belastningen, samt at teknologien virkelig inntok norske arbeidsplasser, og det å klare å henge med kanskje ikke lengre var så lett, og det å omskolere seg kanskje ikke var noe som var overkommelig.Konklusjon: Jeg synes dette var en tullete generalisering og en tåpelig løsning å sette ned uførepensjonen for alle ut i fra dette spesifikke funnet. (Det er forøvrig også vestentlig stor forskjell på en mann som har jobbet til han var 60 år og tjent godt og samlet pensjonspoeng, enn en ung gutt/jente som har jobbet i tre år og blir ufør.
