Rektor forbyr strikking

(eller var det å dra det litt lang?)

Vi har et stort fellesrom hvor mat og drikke ikke er lov. Vi har bestemt oss for at kaffe er en egen kategori.

Hvis arbeidsgiver ikke sørger for å tilrettelegge for spisepause ville jeg vel kanskje heller fokusert på det, enn å bruke møtetid til spising. (Som ikke vil bidra til noe annet enn at ukultur med manglende pause kan fortsette.)

Vi har ikke betalt spisepause, og tilhører unntakene at jeg har tid til å spise matpakken min i fred og ro. Har jeg mye undervisning en dag, kan det godt være at møtetiden 14.30 er det første tidspunktet på dagen jeg har tid til å spise en hel brødskive.Jeg synes det bør være lov med mat og drikke som ikke bråker og lukter i møtetiden på arbeidsplasser som ikke har betalt lunsj.

Jeg hadde blitt himmelfallen om noen dro opp strikketøyet på vår arbeidsplass. Enig i at laptoper og mobiler også er forstyrrende, men de holdes jo stort sett i ro så man slipper den visuelle forstyrrelsen som et strikketøy gir.

Jeg har aldri opplevd strikking på møter i arbeidstiden, men husker at det var flere som strikket under studietiden.

I dag hadde jeg ikke pause fra 08.20-13.45, og måtte spise på fellesmøte klokka 13.45. :bidrar: Helt greit å forby strikking. Vi har litt av det, og jeg kan bli litt distrahert, hvis jeg sitter rett ved siden av vedkommende. Småmumling og prating er dog verre, jeg er blitt en hysjer....

Maverick skrev:

Hvis arbeidsgiver ikke sørger for å tilrettelegge for spisepause ville jeg vel kanskje heller fokusert på det, enn å bruke møtetid til spising. (Som ikke vil bidra til noe annet enn at ukultur med manglende pause kan fortsette.)

Dette tror jeg faktisk de aller, aller fleste ledere i skolen ønsker, men det er ikke til å komme unna at det å planlegge timeplanen for hundre lærere er en helt vill kabal. Og da blir det ofte ugunstig. Dessuten er det heller ikke lett å gjøre noe med alle de tingene som bare skjer i løpet av en skoledag, f.eks. elever som trenger hjelp, som stiller gode spørsmål og fortjener gode svar etter en undervisningsøkt eller kolleger som trenger hjelp.

Input skrev:

Dette tror jeg faktisk de aller, aller fleste ledere i skolen ønsker, men det er ikke til å komme unna at det å planlegge timeplanen for hundre lærere er en helt vill kabal. Og da blir det ofte ugunstig. Dessuten er det heller ikke lett å gjøre noe med alle de tingene som bare skjer i løpet av en skoledag, f.eks. elever som trenger hjelp, som stiller gode spørsmål og fortjener gode svar etter en undervisningsøkt eller kolleger som trenger hjelp.

Og så passer det jo selvsagt best for elevene å stille spørsmål til lærerne i lunsjpausen, da vet de jo at de jo hvor de befinner seg.

På min arbeidsplass har vi pauserom hvor elevene ikke kommer seg inn, og heller ikke får banket på, fordi man må gjennom en lang gang som også er låst. Og vi oppfordres sterkt til å ta lunsjpause der. Det er den første skolen jeg har jobbet på hvor det har vært en kultur for å spise på pauserommet, alle andre steder har vi alle sammen spist ved kontorpulten vår.

Jeg er klar over at det som arbeidsgiver er komplisert å lage kabal for flere hundre mennesker. Det er ikke kun et skolefenomen. Poenget mitt er kun at det neppe gjøres noe med det om det stilltiende godtas, og jeg som foresatt synes det er svært uheldig om det ikke tilrettelegges for at lærere skal ha mulighet til å ha jevnt blodsukker som vi alle vet bedrer fokus og humør, gjennom skoledagen. 🙂

Wow, Maverick.

I tillegg får jeg fnatt av tygging i møter.

-ea- skrev:

Wow, Maverick.

Tygg litt stillere er du grei.

Jeg er helt enig med Maverick. Løsninger som gjør at vi som arbeidstakere ikke har mulighet til å spise (eller tisse) før langt utpå dagen bør ikke godtas.

Jeg spiser en Skyr i møtetiden, vi har også servering av frukt da.

Strikking har jeg kun opplevd en kollega som har bedrevet i møtetid, det er ikke all verdens på alle de årene jeg har jobbet. Jeg opplever derimot en del strikkere på ulike møter. Jeg synes det er plagsomt pga lyd og bevegelse, samt jeg det er respektløst i mine øyne.

Maverick skrev:

Jeg er klar over at det som arbeidsgiver er komplisert å lage kabal for flere hundre mennesker. Det er ikke kun et skolefenomen. Poenget mitt er kun at det neppe gjøres noe med det om det stilltiende godtas, og jeg som foresatt synes det er svært uheldig om det ikke tilrettelegges for at lærere skal ha mulighet til å ha jevnt blodsukker som vi alle vet bedrer fokus og humør, gjennom skoledagen. 🙂

Det godtas ikke, men som lærer går man heller ikke fra en elev på 8 år som griner fordi noen har kaster bamsen hennes på taket eller en annen elev som trenger plaster fordi man selv skulle spist.

Men jeg er i utgangspunktet selvsagt enig, og jeg jobber med saken fra innsiden. Driver daglig lobbyvirksomhet med Utdanningsforbundet.

Jeg legger timeplanene på en skole. Jeg tilstreber at alle på papiret skal ha 30 min uten pause. Det går til en viss grad. Og så kommer hverdagen, med timer som skal avsluttes, sår som skal plastres, kopimaskiner som streiker, foreldre som må ringes, osv osv. Konsekvensen er at 30 min pause er en sjeldenhet, og jeg løfter ikke et øyenbryn om/når lærerne spiser på møte.

Pc på møter er hos oss like naturlig som en notatblokk. Notater underveis må vi kunne ta. Jeg har sjelden med pc og bruker derfor telefonen aktivt i møter. Sjekker ting på nettet ol.

Jeg strikker, og jeg strikker nær sagt hvor som helst, og i mange settinger. Jeg kan overhodet ikke se at strikkingen i seg selv er forstyrrende i forhold til lyd, men det er meg. MEN, jeg er helt enig i forbud på møter og slikt. Interne møter på arbeidsplass, foreldremøter på skoler, etc. IKKE fordi det lager lyd, men fordi det for meg langt på vei viser at man ikke har særlig interesse for møtet. På lik linje med at surfing på nettet, spil etc på telefon vitner om det samme.Er man i et møte, eller sosiale anledninger forøvrig, så har man fokus på det, og lar alt annet vente.

For meg personlig så kan strikking (eller drodling eller lavintense mobilspill) bidra til konsentrasjon og at jeg ikke fader ut. Facebook eller insta eller annet er noe annet, det krever nok av hjernen til at jeg "forsvinner" fra møtet.

Men siden jeg vet at folk oppfatter det som respektløst og uproft, så lar jeg være. Men ikke i skype-møter, da, hvis det er uten kamera. Altså om jeg er lytter og ikke skal styre møtet selv. Da fader jeg VELDIG fort ut om jeg ikke kan holde en liten prosent av hjerne og hender i gang med noe annet.

Jeg har ALDRI tenkt over at strikking kan bråke, antagelig er lyden akkurat i det frekvensområdet der jeg har hørselstap.