"Din datter ser ut som en pornostjerne på internett"

Leste nettopp denne bloggen og følte for å dele den på FP siden det er et tema vi ofte har oppe til diskusjon her inne:

http://queen.nablogg.no/?p=444

Godt poeng at Rhianna vet hva hun driver men i motsetning til "vanlige" unge jenter som legger ut sexy bilder av seg selv på sosiale medier og alle disse nettstedene der de får ratings ettersom hvor "deilige" de er.

Jeg vet bare at jeg ikke skal si så mye siden min datter kun snart ti år. Men, det koster meg ingenting å si at jeg vil bli forferdelig skuffet om hun blir en fjortiss som legger ut denne type bilder av seg selv.

Elisabeth Norheim (som forresten alltid setter ting på spissen for å fremheve poenget sitt) etterlyser jo at foreldre i økende grad tar kontrollen og styrer hva barna legger ut av bilder av seg selv på nett. Det minner meg om en tråd jeg skrev her inne for kort tid tilbake om hvor mye man kan bestemme over hva en 15 åring gjør og foretar seg. Kunne ønske jeg hadde tatt med dette med å legge ut provoserende bilder av seg selv som eksempel. Vanskelig balansegang å vurdere hva de må få bestemme selv og skjønne konsekvensen av, og hva man rett og slett sensurerer av det de driver med på nett.

Vel, jeg har som sagt bare 2003 modell så er ikke helt der enda men hører gjerne erfaringer fra de med større barn.

Lisa skrev:

Elisabeth Norheim (som forresten alltid setter ting på spissen for å fremheve poenget sitt) etterlyser jo at foreldre i økende grad tar kontrollen og styrer hva barna legger ut av bilder av seg selv på nett.

Hyggelig at du sier det, fordi jeg leste nettopp artikkelen og opplever at hun slår ut ungen med badevannet. Jeg må medgi at dette sikkert er noe med meg, for jeg kjeder meg og opplever det som poengløst når folk spisser ting kraftig.

Jeg er selvfølgelig enig med henne i at foreldrene bør følge med på ungene sin oppførsel på nett (som på andre arenaer) og oppdra de.

Ugh, jeg liker ikke E.N sine innlegg, jeg synes hun virker så aggresiv og bedrevitersk.

Jeg er mor til en nyslått fjortis-jente og har hatt mye fokus på denne problematikken de siste årene. For eksempel er et av kriteriene for å kunne ha FB og Instagram-konto at vi foreldre skal følge henne. Hun synes vi blander oss for mye, vi påpeker at hun er mange år unna myndighetsalderen. (Men vi snoker jo ikke på aktiviteten hennes, holder kun et øye med hva hun velger å dele og diskuterer det bi måtte synes er på kanten/over streken).

Jeg liker ikke dama, men poenget er det ikke noe i veien med. Det er hun dog ikke alene om å hevde, da, men hun skriker ganske høyt og litt mer skingrende enn andre gjør.

Jeg har selv sett hvordan jenter i samme klassetrinn som min 2001-årgang legger ut bilder av seg selv. Riktignok ikke helt "porno" ennå, men det er trutemunner og forsøke på kløftebilder allerde som 10-11-åringer, og jeg har ikke trålet bloggverden etter dem, kun det jeg har observert på FB og Instagram.
Og når jeg tok opp temaet på et foreldremøte, var det skremmende få av foreldrene som i det hele tatt visste at barna deres var på Facebook.

Så ja, det er provoserende, men dessverre så tror jeg det er veldig på sin plass denne gangen.

Når det er sagt, er jeg ikke veldig tilhenger av overvåking av alle aktiviteter til barna, men det å lære dem gode holdninger allerede fra de starter å gå på nett. Og ikke minst; gå foran med et godt eksempel så godt man kan. Og vise dem tillit slik at de ikke for en hver pris skjuler det de gjør på nett. Det er en vanskelig balansegang, og jeg skal være den første til å innrømme at det er lett å bli naiv og tro det beste om sine egne barn.

Fordelen med å starte mens de er små, er jo at man har mye mer kontroll og muligheter til å ta det ved roten enn om de allerede er store og det blir mye vanskeligere.

Foreldrene i klassen til kidden hennes elsker henne sikkert.

Selvsagt har hun et poeng. Som hun hadde fått frem bedre om hun ikke skrek så veldig hele tiden. Nå blir jeg bare trassig.

LaBanga skrev:

Jeg har selv sett hvordan jenter i samme klassetrinn som min 2001-årgang legger ut bilder av seg selv. Riktignok ikke helt "porno" ennå, men det er trutemunner og forsøke på kløftebilder allerde som 10-11-åringer, og jeg har ikke trålet bloggverden etter dem, kun det jeg har observert på FB og Instagram.
Og når jeg tok opp temaet på et foreldremøte, var det skremmende få av foreldrene som i det hele tatt visste at barna deres var på Facebook.

Så ja, det er provoserende, men dessverre så tror jeg det er veldig på sin plass denne gangen.

Når det er sagt, er jeg ikke veldig tilhenger av overvåking av alle aktiviteter til barna, men det å lære dem gode holdninger allerede fra de starter å gå på nett. Og ikke minst; gå foran med et godt eksempel så godt man kan. Og vise dem tillit slik at de ikke for en hver pris skjuler det de gjør på nett. Det er en vanskelig balansegang, og jeg skal være den første til å innrømme at det er lett å bli naiv .

Jeg synes jo det er ganske mange voksne damer som stadig legger ut bilder av seg selv med trutmunn og kløft, eller jevnlig er ute og fisker etter positive tilbakemeldinger på eget utseende og blir sånn sett ikke voldsomt overrasket om døtrene gjør det samme.

Dama som skrev blogginnlegget har jeg aldri hørt om før. Betyr det at jeg har levd under en stein?

Det finnes jo dessverre mødre som tar sånne bilder av døtrene sine og, eller til og med poserer sammen med dem. Det gjør meg trist.

Jeg leste innlegget og tenkte at det var dårlig skrevet. Bortsett fra det burde nok flere barn bli beskyttet mot seg selv.

Jeg har heller ikke hørt om henne, og finner ikke innlegget provoserende en plass.
Jeg overvåker dattera mi (snart 17) og sønnen min (14) på nett. Selvsagt gjør jeg det. Ikke for å blande meg inn i deres samtaler og private greier, men for å si fra når de tråkker feil. Det hadde vært helt uaktuelt å ikke være venn med dem på FB og Instagram. Foreløpig har det bare vært nødvendig med et og annet hint til 14-åringen. Men eldste har flere ganger fått beskjed om å slette bilder både på FB og egen blogg, og fått veiledning i hva som er greit å si eller ikke si på nett. De vet veldig godt at jeg har et halvt øye på det de driver med, men de føler seg ikke invadert på noen måte. Jeg tagger dem ikke i bilder uten å spørre, legger ikke ut masse tull på sidene deres, og kommenterer kun svært sjelden i statuser osv. -og da bare i saker der det er ok (f.eks å gratulere med en god eksamenskarakter/vunnet kamp i fotball osv).

Hvorfor tror så mange at akkurat DERES pode selvsagt har nettvett og klarer seg fint, uten voksen innblanding? Hvorfor mener så mange at akkurat nett, som kanskje er den arenaen ungene befinner seg oftest på i fritiden, skal være et fristed uten veiledning og overvåking? Det er sikkert mange her inne som aldri gjør noe dumt på fb selv, og som snakker helt strålende med ungene sine, men det betyr ikke at de aldri vil legge ut noe de ikke burde for det.

Jeg tenker at slik du gjør det Snippa, er det ikke overvåking, men mer at du følger med og passer på. Når jeg tenker på overvåking, tenker jeg at man f.eks leser private meldinger (har passord osv) eller logger msn-samtaler. Det blir invaderende. Men at ungene må være venner med en på Facebook og på Instagram er en selvfølge. Det går også an å ha en avtale om at dersom en har behov, skal en få lov til å gå inn og lese meldinger, men da sammen med barna. Slik at de er klar over at det er en mulighet at man kan gjøre det ved mistanke om noe spesielt. Men dette synes jeg ikke man bør gjøre for mye, fordi man da kan risikere at de går omveier for å skjule hva de gjør, og det klarer de veldig fint om de virkelig ønsker det.

Snippa skrev:

Jeg har heller ikke hørt om henne, og finner ikke innlegget provoserende en plass.
Jeg overvåker dattera mi (snart 17) og sønnen min (14) på nett. Selvsagt gjør jeg det. Ikke for å blande meg inn i deres samtaler og private greier, men for å si fra når de tråkker feil. Det hadde vært helt uaktuelt å ikke være venn med dem på FB og Instagram. Foreløpig har det bare vært nødvendig med et og annet hint til 14-åringen. Men eldste har flere ganger fått beskjed om å slette bilder både på FB og egen blogg, og fått veiledning i hva som er greit å si eller ikke si på nett. De vet veldig godt at jeg har et halvt øye på det de driver med, men de føler seg ikke invadert på noen måte. Jeg tagger dem ikke i bilder uten å spørre, legger ikke ut masse tull på sidene deres, og kommenterer kun svært sjelden i statuser osv. -og da bare i saker der det er ok (f.eks å gratulere med en god eksamenskarakter/vunnet kamp i fotball osv).

Hvorfor tror så mange at akkurat DERES pode selvsagt har nettvett og klarer seg fint, uten voksen innblanding? Hvorfor mener så mange at akkurat nett, som kanskje er den arenaen ungene befinner seg oftest på i fritiden, skal være et fristed uten veiledning og overvåking? Det er sikkert mange her inne som aldri gjør noe dumt på fb selv, og som snakker helt strålende med ungene sine, men det betyr ikke at de aldri vil legge ut noe de ikke burde for det.

LaBanga skrev:

Jeg tenker at slik du gjør det Snippa, er det ikke overvåking, men mer at du følger med og passer på. Når jeg tenker på overvåking, tenker jeg at man f.eks leser private meldinger (har passord osv) eller logger msn-samtaler. Det blir invaderende. Men at ungene må være venner med en på Facebook og på Instagram er en selvfølge. Det går også an å ha en avtale om at dersom en har behov, skal en få lov til å gå inn og lese meldinger, men da sammen med barna. Slik at de er klar over at det er en mulighet at man kan gjøre det ved mistanke om noe spesielt. Men dette synes jeg ikke man bør gjøre for mye, fordi man da kan risikere at de går omveier for å skjule hva de gjør, og det klarer de veldig fint om de virkelig ønsker det.

Jeg er helt enig med både Snippa og LaBanga. Når våre to eldste fikk profiler på FB og Instagram var det en selvfølge å følge dem. Jeg pleier aldri å kommentere statuser eller lignende. Eldste er 17,5, mellomste er 14,5. Yngste er 10 og har ikke profil på FB ennå. Jeg syns heller ikket er overvåking, bare smart med tanke på hva de kan finne på å legge ut, og hva andre kan skrive på veggen deres slik at jeg kan oppdage eventuell nettmobbing (som det heldigvis ikke har vært noe av).

Det dette blogginnlegget først og fremst forteller meg, i tillegg til at det moralske hovedansvaret – som alltid – legges på jentene, er at førtiåringer flest, også i 2013, skjønner svært lite av hva tenåringer driver med. Rundt 1960 sendte norske mødre som «engasjerte seg og fulgte med» jeans som tenåringsdøtrene hadde kjøpt tilbake til butikken fordi det ikke var anstendig påkledning for en jente. Og nå oppfordres de altså til å bekjempe jentenes trutmunn på Instagram. Lykke til med det! Men siden det Norheim ellers bruker som eksempler er godt etablerte nettverk som Facebook, Twitter og Tumblr, trøster jeg meg med at tenåringene nok fortsatt er noen skritt foran.

Ben "sky still not fallen" Murphy

Så du tror ikke at vi rundt 40 med tenåringsdøtre godt vet at det meste av meldinger og sosial interaksjon på vgs er snapchat og på ungdomsskolen formspring?
Få deg en tenåringsdatter før du mener for mye.

Snippa skrev:

Så du tror ikke at vi rundt 40 med tenåringsdøtre godt vet at det meste av meldinger og sosial interaksjon på vgs er snapchat og på ungdomsskolen formspring?
Få deg en tenåringsdatter før du mener for mye.

Men han har jo helt rett i at all skyld legges på jentene i blogginlegget. Hva om guttene ikke hadde klikket på likes da? (Det er alltid kvinnene som skal være moralens voktere)

Og så kan jeg jo legge til at jeg synes knebling av typen: "Du kan ikke uttale deg før du har vært i situasjonen" er merkelig i en diskusjon.

Det er jentene som ser ut som duster på bildene også.

(Og ellers: unnskyld hvis jeg virker sur og snappy, jeg er shitsur etter fotballkampen, og utelukker ikke at det kan gå ut over kommentarene herfra...)

him skrev:

Og så kan jeg jo legge til at jeg synes knebling av typen: "Du kan ikke uttale deg før du har vært i situasjonen" er merkelig i en diskusjon.

Det var vel et tilsvar på at han mente noe om en gruppe han neppe kan identifisere seg med.

Snippa skrev:

Det var vel et tilsvar på at han mente noe om en gruppe han neppe kan identifisere seg med.

Man har faktisk lov til å ha meninger om ting man ikke har personlig erfaring med. 🙂