Hvordan løser dere sengekabalen på "sydenferie"?

Vi var på sånn typisk Vingopplegg senest i høstferien. Vi i senga, barna på hver sin sofa. På kvelden om sommeren sitter vi på verandaen, i høstferien slapper vi av i senga.

Vi bodde på en ettroms i 14 dager i Thailand da lillesøster var 5 mnd, og vi overlevde det også, men går for toroms heretter. Treroms gidder jeg ikke bruke penger på med bare 2 barn.

Jeg ser ikke krisen i at voksne sover på sofaen. Men vi har sånne barn som helst ikke kan flyttes på etter de har sovnet. To soverom er digg, hvis man synes det er verdt det, har jo noe med økonomi å gjøre. Tilrettelagt når yngste er tre hadde ikke jeg giddet å bruke pengene på, ei heller bakkeplan.

Vi har lagt ungene på soverommet, og så flyttet de når vi har tatt kveld. Har fungert veldig bra for oss.

I Florida for to år siden så hadde vi ikke eget soverom, men to dobbelsenger inne på et ordinært hotellrom. Ungene la seg, og vi trakk ut på verandaen og var der til vi la oss. Riktignok større barn enn dine da.

Vi måtte også ta to enkeltrom på en ferie vi var på. Disse lå vegg i vegg, og med verandaer som hang sammen, delt med en liten vegg. Ungene la seg da på det ene rommet, mens vi satt på verandaen og hadde oversikt over begge rommene. Fikk to nøkler til hvert rom, så alle hadde tilgang.
når vi la oss så tok vi hver vår unge på hvert vårt rom. Ikke ideelt, men det fungerte det også.

Alt fungerer, er konklusjonen. Man får det til, det går 🙂

Anne C skrev:

Vi velger 3-roms leiligheter, noe annet fikser jeg ikke. De gangene det ikke går blir vi litt gale.

Vi betaler ikke for treroms, men jeg har venner som sier det samme som deg. Vi trenger ikke noe ekstra soverom. Ungene ligger på stua. Plager ikke oss, vi er på terrassen om kvelden. Leilighet uten terrasse hadde gjort meg gal.

Du trenger ikke Happy baby med treåring nei. Bakkenivå kan være praktisk men lenger opp også helt greit. Vi bodde i 3.etasje i oktober.

Men jeg fikser ikke alle på ett rom, type hotellrom. Jesus. Nei. Aldri. Mrn jeg har venner som fikser det også.

Malama skrev:

Alt fungerer, er konklusjonen. Man får det til, det går 🙂

Med såpass store barn vil det meste være greit på slike anlegg du ser på.

Jeg synes du maler fanden på veggen og lager deg problemer.

Vi har reist mye og å reise med en 3-åring og en 6-åring var uproblematisk. Det viktige for oss har alltid vært at vi to voksne får dele seng og at det er mulighet for "privatliv" selv om vi drar med barn. Vi har derfor aldri hatt felles soverom med barna etter at de var over babystadiet.

Ungene har gjennom årene blitt lagt her og der, delt seng, blitt flyttet på, spist mat de ikke har vært vant til, badet på steder som ikke nødvendigvis er merket som barnevennlig, båret egen sekk på ryggen, lært seg å vente på transport, lært seg å passe på tingene sine og lært seg å nyte reising selv om ikke alt er akkurat som hjemme.

Ja, jeg ser på sånne anlegg fordi jeg tenker at det ER liksom "alt er greit, det fungerer" greie. Det er meget mulig vi havner et helt annet sted, men dette er "relativt trygt og greit" når man f.eks surfer på tyrkia (sånn siden det går direktecharter herfra) for en familie som aldri har prøvd sånn type ferie.

Om det er en suksess... se det vet vi ikke før vi har prøvd, tenker jeg.

007 skrev:

Jeg synes du maler fanden på veggen og lager deg problemer.

eller, så bare får jeg dere til å gi meg alle de gode argumentene, så jeg har dem klare når jeg skal overbevise mannen...

Så langt har vi delt oss når vi har bodd i leiligheter med ett soverom, men jeg tror vi slipper til sommeren. Barna har blitt lagt i dobbelsengen, og så har vi flyttet storebror ut i stuen når vi har lagt oss. Så har mannen min sovet med storebror i stuen, og jeg med minsten i dobbelsengen. Prøvde vi på noe annet, så endte vi gjerne sånn i løpet av natten uansett. For oss har det vært uproblematisk i 14 dager, men til sommeren tenker jeg vi legger begge i stuen.

007 skrev:

Jeg synes du maler fanden på veggen og lager deg problemer.

Vi har reist mye og å reise med en 3-åring og en 6-åring var uproblematisk. Det viktige for oss har alltid vært at vi to voksne får dele seng og at det er mulighet for "privatliv" selv om vi drar med barn. Vi har derfor aldri hatt felles soverom med barna etter at de var over babystadiet.

Ungene har gjennom årene blitt lagt her og der, delt seng, blitt flyttet på, spist mat de ikke har vært vant til, badet på steder som ikke nødvendigvis er merket som barnevennlig, båret egen sekk på ryggen, lært seg å vente på transport, lært seg å passe på tingene sine og lært seg å nyte reising selv om ikke alt er akkurat som hjemme.

Enig i alt.

Malama skrev:

Ja, jeg ser på sånne anlegg fordi jeg tenker at det ER liksom "alt er greit, det fungerer" greie. Det er meget mulig vi havner et helt annet sted, men dette er "relativt trygt og greit" når man f.eks surfer på tyrkia (sånn siden det går direktecharter herfra) for en familie som aldri har prøvd sånn type ferie.

Om det er en suksess... se det vet vi ikke før vi har prøvd, tenker jeg.

Vi synes det er super ferieform med små barn, og om det frister er det verdt et forsøk! Vi reiste til Thailand med baby og femåring og det var ikke vrient det heller - men når yngste er 3, er alt lett, synes jeg. Vi har både vært på anlegg, på hotell i London og Italia og i feriehus med leiebil siste året. Alt er flott på sitt vis og alt har gått veldig greit.

Vi skal reise til Gran Canaria med barn på 21 mnd og 4,5 år nå straks, og har leilighet med to soverom. I praksis tipper jeg det blir til at en voksen sover med hvert sitt barn, men vi har barn som er vrange i søvnveien, og har gjort det sånn for at vi voksne forhåpentligvis kan sitte på balkongen eller på stua etter at barna har sovnet. Kanskje det blir enklere når de blir eldre, men denne gangen får det bli sånn.

Må legge til at vi har reist mye med barna, helt fra de var små, og det har aldri vært noe problem. Jeg synes ikke det er pes i det hele tatt. De er utrolig fleksible, tåler overganger greit, og sovner like lett uansett hvor vi er. De liker å reise, og det gjør jo vi også. 🙂 Det kan like gjerne være sånn som andre veien.

Jeg får ikke sove uten mannen min. :vanskelig:

Men mine unger kan flyttes på og sove hvor som helst og våkner aldri om natten. Aldri. Men de står til gjengjeld opp grytidlig. Da er det også greit å sove litt borte fra dem og ipadene deres.

Hyacinth skrev:

Jeg får ikke sove uten mannen min. :vanskelig:

Men mine unger kan flyttes på og sove hvor som helst og våkner aldri om natten. Aldri. Men de står til gjengjeld opp grytidlig. Da er det også greit å sove litt borte fra dem og ipadene deres.

Det er litt på grunn av dette med morgentid at vi har delt oss. Vi har nemlig et barn og en voksen (mannen min og storebror) som er utpregede A-mennesker, og to som er B-mennesker (lillebror og meg). Lillebror er mye hyggeligere om han ikke vekkes av en selskapssyk storebror om morgenen. Jeg også.

Og så sovner jeg helt greit uten mannen min. 😮

Her er barn A og voksne B. Derfor greit med hvert vårt rom. Jeg hadde blitt grinete av å bli vekket sju på ferie, selv om det har skjedd at de har kranglet høylydt.

Minsten sover gjerne to timer lenger enn storebroren. De er litt i usync sånn, men jeg er veldig glad for at yngste er B-menneske, om det nå bare skulle være én av dem. B-menneskegener burde være dominante!