Er det blitt "in" å være fattig?

Niobe skrev:

Klart det finnes reelt fattige i Norge. Det er bare at de sakene som gjerne florerer i media før jul fremstiller fattige som "De som ikke har råd å gi iPad til ungene til jul, slik "alle andre" gjør". Og det tror jeg er veldig uheldig for de som virkelig er fattige.

Eller ho i sommar som ikkje kunne ta med ungen på ferie i New York eller Paris. http://www.dagbladet.no/2014/06/22/tema/ferie/barn/okonomi/oppvekst/33929433/

Niobe skrev:

Klart det finnes reelt fattige i Norge. Det er bare at de sakene som gjerne florerer i media før jul fremstiller fattige som "De som ikke har råd å gi iPad til ungene til jul, slik "alle andre" gjør". Og det tror jeg er veldig uheldig for de som virkelig er fattige.

Ja, det blir vanskelig å skille snørr og bart når de jeg oppfatter som sutrere med prioriteringsutfordringer får masse plass og krever å få bruke fattig-tittelen.

Niobe skrev:

Klart det finnes reelt fattige i Norge. Det er bare at de sakene som gjerne florerer i media før jul fremstiller fattige som "De som ikke har råd å gi iPad til ungene til jul, slik "alle andre" gjør". Og det tror jeg er veldig uheldig for de som virkelig er fattige.

Å ja. Jeg har ikke sett noen slike oppslag.

Jeg tror problemet handler vel så mye om at vi lever i et samfunn som er ekstremt eiendels- og konsumfokusert. Hvor "alle" er veldig opptatt av at man skal ha det samme som andre, og det egentlig bare er legitimt å ikke ha det samme som andre fordi man velger det selv, ikke fordi man ikke har råd til det.

Det sier jo sitt når barn forventer at de skal få gaver til mange tusen kroner av foreldrene, og hvor det eneste legitime hvis man ikke får dyre gaver er å kunne si at foreldene er "gniene" eller "kjipinger", ikke at de ikke har råd til de dyre gavene. Jeg opplever at det er mye mindre skam knyttet til at man ikke har "lyst" til å bruke penger på noe dyrt, enn at man ikke "kan" bruke penger på noe dyrt.

Jeg tviler virkelig ikke på at det finnes en del "fattige" rundt i Norge. Men jeg tror også at en del av de som opplever seg selv som fattige egentlig mangler prioriteringsevne, eller vilje til å brukede kanalene som finnes for å få tak i ting uten å måtte betale i dyre dommer for dem. Og selvfølgelig er det kjipt å ikke kunne gi barna sine "verden", men jeg tror også de aller fleste barn, og spesielt ungdom, har godt av å oppleve verdien av penger, av hva man får for en krone og at det kreves arbeid for å opparbeide seg verdier.

Hvis du har råd til flatskjerm, en pakke røyk om dagen og pils i helgene, og prioriterer det fremfor nye vintersko til barna dine, da er du ikke fattig. Men hvis du bruker penger fornuftig, men likevel sliter med å ha råd til melk og brød før neste lønning eller trygd, du aldri kan legge av en ekstra slant til noe du ønsker deg, fordi alle pengene går med til å lage en liten buffer til uforutsette utgifter, da skjønner jeg at du sliter. For all del. Men disse fattige syns ikke så godt i media, dessverre. Og da ender man opp med å tro at Norges fattige består av folk uten prioriteringsevne. Noe som er veldig synd.

Cumulus skrev:

Jeg skjønte ikke hovedinnlegget. Jeg håper dere er klar over at det finnes mange virkelig fattige i Norge i dag.... Jeg jobber innenfor sektoren, og for folk som er avhengige av Fattighuset og Kirens bymisjon for å klare seg, handler julen virkelig IKKE om å klare å kjøpe en iphone til ungene sine. Mange lever faktisk under fattigdomsgrensen og må på gå julearrangementer med ungene der det GIS ut julegaver gratis.

Nettopp. At det er mye rart som får oppmerksomhet i media er ikke noe nytt. At man ut fra det lurer på om det er blitt "in" å være fattig, synes jeg er veldig rart.

noen skrev:

At man ut fra det lurer på om det er blitt "in" å være fattig, synes jeg er veldig rart.

Jeg tror kanskje Amo i større grad mener om det er litt "in" å fremstille seg som fattig..?

Jeg synes det virker in å fordømme dem som står fram og forteller om dårlig råd i media.

Det mangler sjeldent på gode forslag til hvordan akkurat disse menneskene skulle ha fikset livet sitt, spart penger og heller burde ha tenkt slik "alle" har gjort i studietida da man levde fra hånd til munn.

Jeg ser en del mennesker som virkelig sliter, men som garantert hadde fått sånne gode forslag sendt etter seg om de stod fram i media.

I media skal fattige helst være tynne, fillete og ha et bedende blikk. Det er også lettere å føle seg god om man gir en konkret ting til denne fattige stakkaren.

En ting er i alle fall sikkert. Trygdede og mennesker i lavtlønnsyrker har ikkev opplevd pengegalloppen mange andre har, men en felles erfaring har de. De har opplevd prisstigningen på boliger, noe som en del av dem som tjener best har nytt best av.

Jeg synes ikke jeg har sett så mye av det i år, hvertfall? Snarere tvert i mot, så synes jeg de som har stått frem har fått massiv støtte på sosiale medier og i avisene.

Og jeg er ung ufør, og vet jo inderlig godt hva jeg får utbetalt hver måned. Selv jeg regner jo greit ut hvordan livet mitt hadde sett ut uten en mann med akseptabel inntekt.

Syns du virkelig det, Guava? At det er fordømmende å si at for noen mennesker handler en opplevd fattigdom mer om prioritering enn om reell fattigdom, så lenge man sier det generelt, uten å henvise til konkrete saker?

Jeg syns for øvrig det i år har vært vel så mye fokus på et usmaklig pris- og merkekjør knyttet til julehandelen. Noe jeg syns har vært helt på sin plass. Det skader ikke at man er litt bevisst på hva man bruker penger på (selv om handlesstanden selvfølgelig er avhengig av at vi forbruker, for at de skal overleve).

Gaia skrev:

Syns du virkelig det, Guava? At det er fordømmende å si at for noen mennesker handler en opplevd fattigdom mer om prioritering enn om reell fattigdom, så lenge man sier det generelt, uten å henvise til konkrete saker?

Hva er reell fattigdom og hvem er verdige å kalles reelt fattige?

Må man under en viss grense for å ha "rett" til å stå fram og fortelle at noe er tøft? Ett av medieoppslagene jeg har lest og hvor jeg har sett en del surmaget "hun er da ikke fattig nok"-kommentarer var ei som slettes ikke fremstod som et offer, men som sa noe om at det likevel var tøft å ha dårligere råd enn dem rundt seg. Skulle hun ha holdt seg unna media?

Man kan jo om man har dårlig råd i Oslo bare flytte til Engerdal. Innmari dårlig prioritering å bo et sted hvor det er dyrt å bo. Er man reelt fattig om man bor et sted ned høye leiepriser?
Er man aldri reelt fattig om man røyker?

Jeg finner ikke artiklene jeg tenkte på, men blant annet var det en mann som hadde en trygg jobb som bestemte seg for å studere til ingeniør som 36-38 åring. Men så ble det tøffere å studere enn han regnet med, ble sagt opp fra jobben i perioden osv osv. Sånn ble det framstilt. Så er det noen luringer som går inn på den åpne facebooksiden hans og ser der at siste året har han fått seg kjæreste i Thailand, reist på lang ferie dit til henne, betalt for turen hennes hit til Norge, ferie med henne på Gran Canaria, kjøpt seg dyr rasekatt etc etc. Og da prater man om Luksusfellen og ikke Fattig i Norge.

Niobe skrev:

Jeg tror kanskje Amo i større grad mener om det er litt "in" å fremstille seg som fattig..?

Ja det var det jeg mente.
Jeg ser den, at overskriften var dårlig, tar den til meg.

amo skrev:

Ja det var det jeg mente.
Jeg ser den, at overskriften var dårlig, tar den til meg.

Jeg tror de fleste egentlig forstod at det var det du mente Jeg deler for øvrig undringen din, og synes heller media kunne presentert reell fattigdom og utenforskap, fremfor (det jeg oppfatter som) sutring over manglende utenlandsferie og ny teknologi.

Det finnes definisjoner på hva som er inntektsgrensen for fattigdom, og at mange faller under denne er det vel ingen tvil om. Følelsen av å være fattig tror jeg imidlertid er svært individuell, og handler nok mye om hva du føler du MANGLER av materielle gode og opplevelser som koster. Følelsen av å være fattig tror jeg er ganske mye mer utbredt enn inntektsnivået tilsier.

Jeg lurer mest å hvordan du tenker å feire en "normal" jul for 1200 kr jeg?

Guava skrev:

Jeg synes det virker in å fordømme dem som står fram og forteller om dårlig råd i media.

Det mangler sjeldent på gode forslag til hvordan akkurat disse menneskene skulle ha fikset livet sitt, spart penger og heller burde ha tenkt slik "alle" har gjort i studietida da man levde fra hånd til munn.

Jeg ser en del mennesker som virkelig sliter, men som garantert hadde fått sånne gode forslag sendt etter seg om de stod fram i media.

I media skal fattige helst være tynne, fillete og ha et bedende blikk. Det er også lettere å føle seg god om man gir en konkret ting til denne fattige stakkaren.

En ting er i alle fall sikkert. Trygdede og mennesker i lavtlønnsyrker har ikkev opplevd pengegalloppen mange andre har, men en felles erfaring har de. De har opplevd prisstigningen på boliger, noe som en del av dem som tjener best har nytt best av.

Helt enig med deg.
Jeg leste om ei som som kom til å miste huset sitt, det folk hang seg opp i var at hun så da ikke fattig ut for det så ut som hun hadde silikonpupper og dessuten hadde hun jo på seg sminke.

Det er virkelig ikke alle som bare kan spare 100 kr i mnd.

Tjorven skrev:

Jeg skjønner godt at folk blir fortvila. Jeg er priviligert. Jeg kan velge å ikke gi 9-åringen min en iPhone til jul, selv om hun ønsker seg det av hele sitt hjerte. Jeg har råd til å gjøre det, men velger å la være. Jeg er vanvittig takknemlig for at jeg har det valget.

Vi har ikke råd til å gi barna våre Iphone til jul, men anser oss ikke som fattige for det.

Det spørs jo hvordan man definerer "normal jul"?
Jeg hadde brukt 400 på gaver til ungene, 100 i juleblomster, og kjøpt rimelige gaver for resten. Har ikke så mange å kjøpe. Maten går sitt samme, om det var noe til overs så hadde det blitt litt ekstra der. Juletreet hentet i boden, juleklær hadde jeg kjøpt brukt eller på salg.Så for vår del hadde det gått greit.

Kan dere ikke lenke til noen av disse artiklene dere snakker om eller si i hvilke medier de har vært? Jeg blir litt nysgjerrig iom at jeg ikke har lest dem.

amo skrev:

Det spørs jo hvordan man definerer "normal jul"?
Jeg hadde brukt 400 på gaver til ungene, 100 i juleblomster, og kjøpt rimelige gaver for resten. Har ikke så mange å kjøpe. Maten går sitt samme, om det var noe til overs så hadde det blitt litt ekstra der. Juletreet hentet i boden, juleklær hadde jeg kjøpt brukt eller på salg.Så for vår del hadde det gått greit.

Og du tror det hadde vært greit for ungene dine også?

Vi er nok av dem i vår omkrets som bruker lite penger på jul, men jeg tror ikke det hadde blitt en opplevelse av en normal jul for ungene her om de kun fikk samme mat som på vanlige hverdager, ingen julegodt og ingen julekaker. De ville ikke opplevd det som normal førjulstid om de ikke fikk ha med seg noen kroner til lodd på juleavslutningen eller ikke fikk gå på juleavslutning i det hele tatt fordi det ville kostet i inngangspenger. Jeg kunne fortsatt å liste opp ganske små ting som lett spiser på hundrelappene selve om de virker små og ubetydelige.