Her klatret minsten ut av senga rett før han ble to. Det var i november.
Eller, han klatret vel ikke ut. Han klatret opp på kanten og ramlet i gulvet. Dette var andre gang han gjorde det. Første gangen var noen uker før, og han slo seg skikkelig begge gangene.
Så vi byttet seng, til ei skuveseng. Da slår han seg i alle fall ikke når han klatrer ut.
Senga byttet vi i begynnelsen av desember. Det som er litt morsomt er at han ble så redd siste gangen han ramlet ut av sprinkelsenga at han har ennå ikke prøvd å klatre ut igjen. Så han er faktisk ikke klar over at denne senga kan han klatre ut av.
Enda jeg har tilrettelagt. Han har fått krakk ved senga så jeg er helt sikker på at han ikke skader seg, selv om det ikke er lange biten ned nå.
Vel, i alle fall. En eller annen dag i nærmeste fremtid klatrer han ut, det er helt sikkert. Jeg er livredd for trappa i kjelleren hvor vi sover, for at han skal demontere dataen o.l. Så jeg kjøpte ei reisetrappegrind, den kan reguleres i bredden. Den setter jeg i døråpningen hans når jeg legger meg om kvelden, så hvis han skulle finne på å klatre ut av senga kommer han seg i alle fall ikke ut av rommet. Og da håper jeg at det ikke er så spennende for han å stå opp, at han blir i senga liksom.