Oslokjærlighet - hva liker du med hovedstaden?

Jeg syns Oslo trenger noen kjærlighetserklæringer nå, så hva liker du best med hovedstaden?

At den er liten og stor på en gang. At det er mange småbyer i byen. Jeg synes de Lillos, som jeg egentlig ikke er noen stor fan av, har oppsummert det fint:
(Fra "Suser avgårde")

Konserttilbudet, og nærheten til resten av Europa (båter og rimeligere flyavganger enn her i Midt-Norge).

At jeg føler meg som i et monopolspill. 🙂

At det er by og land på samme tid

Gatene, livet, lukten. Blandingen av følelsen av å være i en relativt stor by, samtidig som nærmeste grønne lunge er rett rundt hjørnet. Kafeene, restaurantene, det gode kulturtilbudet, Marka. At den både kan tilby skikkelig sjøfølelse, og samtidig flotte skosturer og bading i et lite tjern. At den er stor nok, uten å bli for stor, at det aldri er skikkelig trengsel verken på gater eller kollektiv, selv om det kan være mye folk. At det er varierte og gode butikker. At bydelene har sin egen identitet.

Oslo er min by.

Det som jeg synes er spesielt fint med Oslo som man ikke finner i andre byer er Operaen, at den er i vekst (jeg synes så mange byer er i tydelig forfall) at man finner små parker overalt, at T-banevognene er skikkelig gode og brede, at det er nært til Sognsvann og slike steder og at man kan ta kollektivt dit og ikke minst Øyene ute i Oslofjorden, Gressholmen med båtplassen vår, Hovedøya, Lindholmen med de søte små hyttene, Nakholmen med Saltkråkansjarm og Langøyene. Av de tingene jeg savner fra Oslotiden så er det øyene det jeg savner mest.

Bortsett fra en ting til: Jeg savner Folka, alle venner, (FP og privat) og kollegaer. Det er mye fine folk i Oslo.

Jeg har aldri bodd i Oslo, men har vært der mye. Og jeg er glad i mange som bor der, men selve byen betyr ikke egentlig noe spesielt for meg.

Jeg liker de fine minnene mine derfra:

- platespilleren med Finn Kalvik og Lillebjørn Nilsen da jeg bodde der som toåring 1980
- lunsj i gresset på Grunerløkka sammen med venner fra folkehøyskolen etter ex.phil. 1998
- kong Olav på balkongen da han fylte 80 år
- trikketuren med en god venn 2009
- Carl Johan etter Tori Amos på Sentrum scene 2009
- café på Aker brygge med onkel Oddvar 80-tallet
- festivalkonsert i Frognerparken, første døgn uten barnefri etter at jeg ble mamma, i 2005
- romantisk øyeblikk på en benk ved Stortinget, på vei til Nice med mannen, i nye sexy sko, 2006

Jeg liker veldig godt de morgenene jeg ruslet til jobb kjempetidlig. Jeg pleide å gå opp Karl Johan enda det var omvei bare for å se gata helt folketom med unntak av uteliggerne utenfor Brilleland også Slottet nydelig opplyst. Aller finest om vinteren når julegata var tent og den kalde vinden beit tak i beina idet man passerte Grand og fikk vinden inn fra Rådhuset.

Jeg nyter alle de grønne lungene, hyggelige utesteder, knallbra restauranter, vakre bygninger og at man her og der kan få storbyfølelsen selv om det jo strengt tatt er en ganske søt, liten by.

Og jeg elsker at jeg kan gå til steder hvor jeg vet jeg finner folk jeg kjenner som blir glad for at jeg kommer, og samtidig at jeg kan være helt anonym og komme meg hjem eller rundt omkring uten å måtte snakke med noen.

Jeg er kjempeglad i stedene "mine", Spektrum, Operaen, Sentrum Scene, Rockefeller, Schweigaardsgate, Middelalderparken, Vannspeilet, Ekebergskogen, the works.

Og så synes jeg det er forferdelig stas å bo i Drabanten og ha skog fem minutter unna, og sentrum 15 minutter unna.

Det unike med Oslo for meg er Marka. At man kan ta en bane og vips være ute i vill natur hvor du kan ta med teltet ditt og campe hvor du vil. Og at det er trygt.

Ellers er Oslo opplevelser. Museer. Teater. Restauranter. Og ikke minst trikken, da.

Gaia sa det jeg tenkte, og antakelig på en bedre måte.

Gaia skrev:

Gatene, livet, lukten. Blandingen av følelsen av å være i en relativt stor by, samtidig som nærmeste grønne lunge er rett rundt hjørnet. Kafeene, restaurantene, det gode kulturtilbudet, Marka. At den både kan tilby skikkelig sjøfølelse, og samtidig flotte sko[g]sturer og bading i et lite tjern. At den er stor nok, uten å bli for stor, at det aldri er skikkelig trengsel verken på gater eller kollektiv, selv om det kan være mye folk. At det er varierte og gode butikker. At bydelene har sin egen identitet.

Oslo er min by.

Mye av det er nevnt, og da særlig dette med at det er stort og lite på samme tid. Jeg synes det er helt spesielt å bo i hovedstaden og samtidig fiske ørret like utenfor huset. Og så liker jeg Frognerparken veldig godt. Og synes det er helt fantastisk at vi har øyene. At man er i Oslo når man rusler rundt på Hovedøya er spesielt. Idyllisk og nydelig velholdt.

Jeg liker stemningen her. Jeg liker å kunne gjemme meg, og at jeg alltid kan finne frem samtidig som jeg alltid kan finne noe nytt. Jeg liker at Oslo er litt stygg; ordentlige byer skal være litt stygge, med de vakre detaljene man finner når man leter. Sånn som Berlin og London og New York. (Så kan Stockholm og Bergen være vakre sammen med Paris og Roma.)

Og etter jeg fikk båt, elsker jeg Oslofjorden. Den er ren sjelefred.

Candy Darling skrev:

Jeg liker at Oslo er litt stygg; ordentlige byer skal være litt stygge, med de vakre detaljene man finner når man leter. Sånn som Berlin og London og New York. (Så kan Stockholm og Bergen være vakre sammen med Paris og Roma.)

Akkurat det tenkte jeg på også!

Jeg er veldig glad i parsellen min. At jeg midt i tjukkeste byen kan gå inn bak en port, dyrke grønnsaker og bli kjent med mennesker helt utenfor mitt eget miljø. Jeg får så mange historier der. Fra en gammel serber som var gartner i sitt hjemland, en pensjonert lærer med dilla på antroposofi, hippier fra Karlsøy, tyrkere med megapeil på dyrking, barn på sykkeltur. Det er stille og grønt, samtidig som helikoptre fra Ullevål svirrer over hodene våre.

Oslo en vårnatt er det beste stedet jeg vet. Da jeg var tenåring, hadde vi ei trapp vi kalte vårtrappa hvor vi satt i lyse vårnetter/morgener når vi ikke klarte å avslutte og gå hjem hvert til vårt med lukten av syriner, støvete asfalt, lyden av en svarttrost og kanskje en feiebil. Å våkne midt på natta i byen med vinduet åpent og alle lydene og luktene som kommer inn kan fortsatt gi meg den samme følelsen (tror jeg - det begynner å bli lenge siden jeg har sovet i byen).

Ellers deler jeg en del med flere over: Frognerbadet, Sofienbergparken, Geitemyra, marka, Øyungen, Sorgenfrigaten, Stilla, 21-bussen (den har alltid vært "min" bussrute), Hovedøya, Blindern, Schleppegrellsgate, kolonihagene, med mer.

Ja! All of the above!

(Minus det med parsellen, da. )

Åh. Og å sitte i vinduskarmen i Mitt Andre Hjem i Gamlebyen i november sent om kvelden og kikke på snøfnugg og gatelys og trærne i Fengselsparken. Det er pur zen.

Mannen, meg og lillesøster reiser dit i morgen:) En litt sånn impulstur. Vi bare måtte besøke byen igjen. Gleder meg til båttur i den vakre Oslofjorden.