Hvor ofte gråter du?

Fra artikkel i Aftenposten (lenke)

sitat skrev:

Kvinner gråter i snitt 30 til 64 ganger i året, med en varighet på seks minutter.

Menn gråter 6 til 17 ganger i året, men nøyer seg med to til fire minutter.

Det er også en kjønnsforskjell i hvor ofte man opplever «full gråt». For kvinner gjelder dette for 65 prosent av tilfellene, mot 6 prosent for menn.

Jeg har ikke ført statistikk over hvor ofte jeg gråter, men jeg tror ikke det er 64 ganger. Ville kanskje sagt 12 ganger? En gang i måneden?

Hva med deg?

Jeg kan knapt huske sist jeg gråt, sånn ordentlig, det er mange år siden.

Tårer i øynene og klump i halsen, derimot, jeg er så lettrørt at det er helt pinlig.

1-5 ganger i året kanskje?

Det skal mye til. Typ at jeg er frustrert-sint og føler at ungene eller noen jeg er glad i er i "fare". (Fare kan være vidt begrep her, men litt hvis mamma-hjertet er truet).

Siste året har jeg vel grått 4 ganger, 3 av gangene mens Samboeren lå i koma, og den ene gangen da jeg våknet med panikkangst på natta. "Normalt" skjer det 1-2 ganger i året, og er "normalt" eneste gangene jeg gråter.

Jeg tenkte faktisk på det i dag, at jeg ikke gråter så ofte, og om kanskje det at jeg går på antidepressiva er årsaken. Isåfall er den en hel grei "bivirkning" for meg.

Jeg var mye mer lett-rørt tidligere.

Nei, det går veldig opp og ned. Har hatt en god periode etter jul, kanskje fem ganger? Før det, sikkert to-fem ganger i uka.

Ikke ofte.

Veldig sjelden. Definitivt ikke 30 ganger i året.

Jeg kan gråte av frustrasjon og håpløshet sånn omtrent annen hver måned (syklusrelatert).

Som Inagh er så lettrørt at det nesten er flaut. For ikke å snakke om sympatigråtingen, om det er noen som gråter på skjermen eĺler i nærheten av meg, så renner tårene på meg også og av og til hulker jeg.

Det er til tider litt plagsomt.

Hver gang jeg må i møte med sjefen.. med 14 dager på ny arbeidsplass nå. Satser på det blir skjeldnere.

Gråter når jeg blir sint, når jeg føler meg urettferdig behandlet. Grått i mange ansvarsgruppemøter opp igjennom årene. Gråt på sykehuset når vi IKKE fikk autisme diagnosen (den kom når vi fikk ny lege).

Tårene triller ofte. Jeg er ekstremt lettrørt. Og enda mer når jeg er sliten eller ikke gar det så bra. Men gråte seks minutter? Det kan jeg knapt huske å ha gjort.

Inagh skrev:

Jeg kan knapt huske sist jeg gråt, sånn ordentlig, det er mange år siden.

Tårer i øynene og klump i halsen, derimot, jeg er så lettrørt at det er helt pinlig.

Kan signere denne.

Jeg er lettrørt, så det skal omtrent ingenting til før jeg gråter av for eksempel en film. Eller til og med en reklame. Så da renner tårene.

Men gråt kan jo være så mye forskjellig. Det er noe annet om jeg gråter fordi jeg blir rørt av noe, om det er i en gravferd til noen jeg var glad i, om det er i frustrasjon, i sinne, i oppgitthet.

Og seks minutter? Jeg tror vi trenger litt bedre definisjoner her. Hva skal til før man sier at noen gråter, og når er de "ferdige" med å gråte? Hvis man gråter litt i starten og i slutten av en gravferd, har man da grått gjennom HELE gravferden, for eksempel?

Jeg gråter stadig fordi jeg er berørt. Jeg gråter nok flere ganger i uka, tidvis hver dag tipper jeg. Men jeg sitter sjelden og gråter i seks minutter i strekk, da er det full krise, og det er det heldigvis ikke så ofte. Jeg gråter på egne og andres vegne, jeg er god til å holde maska profesjonelt - men det hender jeg blir litt blank i øynene (på jobb). Og jeg blir berørt av filmer jeg ser, bøker jeg leser, historier jeg hører, musikk, nyheter osv. Sist jeg gråt var i går, på en konsert, der en av tekstene grep meg veldig sterkt, en sang jeg har hørt mange ganger før, som plutselig betydde noe mer.

Heldigvis kombinerer jeg all denne gråtingen med et lyst og relativt optimistisk sinn.

Jeg har blitt veldig lettrørt med alderen, og tårene kan trille av alt fra nasjonalsangen til små barnebarnarmer rundt halsen. Men 6 minutter - så lenge har jeg knapt grått de siste 10 årene? Det må være de mellomste dro på folkehøyskole i 2018 og da mamma døde i 2023.

Det går flere år mellom hver gang. 6 minutter? Det tror jeg aldri har skjedd...

Flere år mellom hver gang også her. Kan ikke skjønne hvorfor jeg skulle ha grått oftere.

Jeg leste dette jeg også og begynte å tenke på om jeg er helt følelsesløs. Jeg blir oftere rørt enn at jeg gråter. I begravelser er det ofte en blanding. Er på begravelser i forbindelse med jobb innimellom og da blir jeg grepet av stemningen i kirka selv om det ikke er nære forhold privat. Men sånn ellers så gråter jeg lite vil jeg si. Jeg kan også gråte når jeg sliten og sint og det irriterer meg litt at jeg gjør. Men er laaangt unna tretti ganger i året. Mer fem.

Jeg har ikke egentlig peiling. Jeg gråter i fm gravferder, når jeg leser triste historier, sjeldent i fm barna. En sjelden gang i blandt gråter jeg en skvett uten egentlig noen grunn. Så en gang i måneden sånn omtrent.

Jeg har vært gjennom forskjellige faser for dette. I barndommen gråt jeg ofte. Jeg husker at jeg løp inn på rommet, lukket døren og lå og gråt lenge i sengen min. Dette skjedde i perioder daglig, i andre perioder ukentlig eller sjeldnere. I ungdomstiden kan jeg ikke huske å ha grått i det hele tatt, unntatt da jeg hadde kjærlighetssorg. Jeg kan heller ikke huske å ha grått verken i ekteskapet mitt eller i forbindelse med skilsmissen for syv år siden. Eller, det er ikke helt riktig, jeg ble rørt over støtten jeg fikk fra venninner og familie etter skilsmissen og det ble en del tårer som følge av det.
De siste 5-6 årene har slusene åpnet seg igjen. Det har vært mye som har skjedd. Jeg har en far med demens med lewylegemer, jeg har kuttet kontakten med mor og søster, det har vært en del vanskelige perioder med kjæresten min, jeg har hatt det beintøft på jobb i innimellom. Men den viktigste grunnen til tårene er nok at jeg går til psykolog for å bearbeide traumer fra barndommen, det har satt i gang mye.

Det kommer veldig an på hvordan livet behandler meg. Jeg kan bli litt rørt av filmer/musikk, men det er bare tårer i øynene. Skikkelig gråting bedrev jeg sist med da tanten min og foreldrene mine døde for halvannet år siden.

Jeg gråter ikke, jeg heller. Skulle ønske den ventilen sto litt mer åpen.

Tårene triller når jeg blir rørt, og det blir jeg av ingenting, men jeg kaller ikke det gråt. Jeg kan også en sjelden gang bli så sint/oppgitt at tårene spruter, men å gråte fordi jeg er lei meg eller utslitt, det gjør jeg visst ikke.