Å ikke gi beskjed

Marihøna ble seks år på fredag og skulle feire i går. Invitasjoner var delt ut og i de sto det også at det var fint hvis de ga beskjed om de ikke kunne komme og selvsagt et telefonnummer.

Lørdagen kom og ingen hadde gitt beskjed om at de ikke kom. Så vi dekket bord til 12 og laget mat til 12. Klokken ble 12 og 12.15 og det kom bare 5 av 11 inviterte. Skuffelsen var stor hos hovedpersonen. Men hun koste seg heldigvis etterhvert, men kommenterte resten av dagen at det bare var fem som kom.

Gir dere beskjed hvis barnet ikke kan komme i bursdag?

Selvfølgelig. Jeg gir alltid beskjed. Vi opplevde det samme som dere da vi feiret 04-guttenes bursdag i gjor. Halvparten av de inviterte kom ikke. Vi hadde invitert to klasser, så vi hadde pølsemiddager i frysen for ganske lang tid fremover etterpå. Noen sa fra, men mange ikke.

Selvsagt. Nå er min så stor at hun har full kontroll på dette selv, om noen ikke kan komme i hennes bursdag, og det har hun hatt siden syvårsdagen tror jeg. Mulig hun og storebroren har arvet noen kontroll- og organisasjonsgener...

Ja, selvsagt! Alltid!

For meg er det en selvfølge å gi beskjed om vi ikke kommer, men jeg har skjønt at det ikke er det for andre.
I fjor var det bare 4 som ikke ga beskjed, året før var det vel 9 stk. Jeg synes det er uhøflig å ikke gi beskjed jeg da.

Vi gir alltid beskjed om barnet ikke kan komme ja.

Fara skrev:

Gir dere beskjed hvis barnet ikke kan komme i bursdag?

Alltid!

Jeg venter svar fra 13 av de 18 vi har invitert på tirsdag. Fristen for å svare er i dag siden bursdagen er et sted der vi må betale for antall påmeldte.

Nå har det forresten vært slik et par ganger at foreldre har sendt ut Mail et par-tre dager før, for å minne om at de må vite antall gjester pga bursdagen skal feires i lokaler der man må bestille mat til eksakt antall på forhånd. Jeg synes det er helt greit at de da purrer.

Alltid - hvis jeg oppdager invitasjonen i tide, that is ...

Da Frøkna var yngre, var det et stadig problem med invitasjoner som ble gjenglemt i sekken, i hylla på skolen eller andre steder enn i min bevissthet. Etter at det ble vanlig å sende ut kopi av invitasjonen til foreldrene på mail, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg alltid har gitt beskjed.

Kan det hende at invitasjonene har blitt borte på veien i deres tilfelle?

Teofelia skrev:

Alltid - hvis jeg oppdager invitasjonen i tide, that is ...

Da Frøkna var yngre, var det et stadig problem med invitasjoner som ble gjenglemt i sekken, i hylla på skolen eller andre steder enn i min bevissthet. Etter at det ble vanlig å sende ut kopi av invitasjonen til foreldrene på mail, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg alltid har gitt beskjed.

Kan det hende at invitasjonene har blitt borte på veien i deres tilfelle?

Det kan jo selvsagt ha skjedd. Men hun går i bhg så foreldrene henter jo. Dessuten har jeg snakket med foreldre uten at de har sagt noe da.

Det er en selvfølge å gi beskjed i min verden, men jeg har også erfart at dette ikke gjelder for alle. Synes det er trist at vi ikke har såpass respekt for hverandre at vi tar oss bryet med å si ifra når barnet ikke kommer. Det betyr jo faktisk en del for den som skal feires og de som styrer til selskap.

Fara skrev:

Det kan jo selvsagt ha skjedd. Men hun går i bhg så foreldrene henter jo. Dessuten har jeg snakket med foreldre uten at de har sagt noe da.

Seksårsdag, ja. Dette er vanligvis et mye større problem i småskolen, og ikke så mye i barnehagen, er min erfaring.

Fryktelig dårlig gjort å bare utebli. 🙁

Man takker for invitasjonen og beklager dersom man ikke kan komme, det er normal dannelse.

Ja, jeg gir beskjed om barna kommer/ikke kommer. Jeg gir også kontrabeskjed hvis de skulle bli syke e.l.

Teofelia skrev:

Fryktelig dårlig gjort å bare utebli. 🙁

Helt enig! 🙁 Man gir beskjed, alltid!

Vi gir selvfølgelig beskjed om vi ikke kommer.

Jeg gir alltid beskjed ja. Nå er det veldig sjelden det har vært nødvendig, ene gangen var storebror syk, andre gangen var han bortreist.

Storebror hadde sin første barnebursdag i fjor, og hadde invitert førskoleklubben, og da kom ikke bestekompisen, og jeg syns det var noe merkelig at foreldrene ikke ga beskjed om at han ikke kom.

Det er snodig hvordan høflighetskulturen varierer, til og med fra klasse til klasse på samme skole. Hos eldsten har vi flere ganger sittet med halvt selskap, uten at folk har meldt avbud. I mellomsten sin klasse har det vært vanlig å gi beskjed.

Gir alltid beskjed ja.
Men jeg ser dette ofte via jobben, at det er nok ikke vanlig praksis for alle.
Har opplevd en som skulle feire bursdag, mente de hadde invitert 12-13 stk, og det dukket opp 1 gjest

Ja, jeg gir beskjed med en gang.

Her skrev jeg tydelig (A4-ark til alle) at de som kom måtte gi beskjed per mail, tlf eller sms. Men vi forberedte oss på at alle kom. To bare dukket opp uten å ha sagt noe og tre som ikke kom, sa fra i god tid. .