Au pair og arbeids(u)vilje

Sjekk at hun har stilt klokka riktig også.

Lilletrille skrev:

Det høres ut som dere har fått en arbeidssky au pair, rett og slett. Å ikke en gang utføre de vanlige, enkle oppgavene hun har fått, er for dårlig. Er det en ide å ta kontakt med selskapet dere har fått henne gjennom? Eller har dere ansatt henne selv? Det at hun ikke en gang vil tilbringe tid med barna deres syns jeg er det mest skremmende.

Jeg har vært au pair selv, i USA, og til sammenligning passet jeg en treåring hele dagen mandag-fredag (7 til ca 17-18), tiåringen morgen og ettermiddag, vasket huset en gang i uken, tok all klesvask, laget middag 5 dager i uken og ryddet og holdt alt i orden. Selv det var faktisk en overkommelig arbeidsmengde på en vanlig arbeidsuke (Riktignok med lange dager, jeg reiste privat).

Arbeidsoppgaver var avtalt før jeg kom, og det var jo derfor en selvfølge at jeg skulle utføre dem.

Dog ble jeg grinete når de prøvde å gi meg kjipe ekstraoppgaver som ikke var avtalt, av typen "rydd opp all kattebæsjen etter kattene i kjelleren som vi ikke har giddet å gjøre de siste tre årene" Men det høres ikke ut som det er på slike ting at problemet deres ligger.

Lilletrille - du er jo drømme au pairen, dog kanskje litt i overkant... Håper du hadde et bra opphold med så mye å gjøre. Greit å bli grinete når du må vaske kjelleren for katteskitt. Ja, hun virker rett og slett arbeidssky.

Vi trodde vi hadde avklart ting før hun kom, men hun tolker vel "hele huset" som "hele huset barna bruker". Vi får si at de leker på vårt rom også....

Jeg har aldri hatt Au-pair, men skulle veldig gjerne hatt det. Men jeg tror ikke jeg vil ha din HI.
Jeg ville laget en liste, detaljert dag for dag. Dette er dine arbeidsoppgaver. Dette skal du gjøre hver uke.
Mandag *insert oppgaver* 4 timer
Tirsdag`*insert oppgaver* 5 timer
Onsdag*insert oppgaver* 2 timer
Torsdag*insert oppgaver*4 timer
Fredag *insert oppgaver* 5 timer.
Lørdag* insert oppgave* 2 timer.
Søndag Fri.
Hvordan man fordeler timene får man jo se på etter hva man ønsker, men være helt tydelig på at du skal jobbe så og så mange timer hver uke. Kanskje fri lørdag og søndag og litt mer jobbing i uka - forsøke å komme til enighet om det.
Stille krav til at hun faktisk gjør det hun blir satt til, og at hun ikke får fortsette å bo hos dere om hun ikke gjør det.

Det er da vel ikke annerledes med en au-pair enn en hvilken som helst annen ansatt?

Jeg har skrevet arbeidskontrakt med en ny ansatt på jobben min i dag. Jeg forventer jo selvsagt at vedkommende gjør de arbeidsoppgavene han er satt til innenfor den tida han får betalt for. En del av arbeidsoppgavene er konkretisert i arbeidskontrakten, men det meste har vi bare gjennomgått muntlig. Det er jo ikke vanlig å detaljbeskrive arbeidsoppgavene i en kontrakt? Jeg forventer likevel at han gjør det han har fått beskjed om å gjøre og at dette utføres slik jeg eller øverste sjef har gitt beskjed om. Gjør han ikke det, er han uegnet i jobben sin og uaktuell å ha som ansatt lenger.

Lhi-My skrev:

Det er da vel ikke annerledes med en au-pair enn en hvilken som helst annen ansatt?

Jeg har skrevet arbeidskontrakt med en ny ansatt på jobben min i dag. Jeg forventer jo selvsagt at vedkommende gjør de arbeidsoppgavene han er satt til innenfor den tida han får betalt for. En del av arbeidsoppgavene er konkretisert i arbeidskontrakten, men det meste har vi bare gjennomgått muntlig. Det er jo ikke vanlig å detaljbeskrive arbeidsoppgavene i en kontrakt? Jeg forventer likevel at han gjør det han har fått beskjed om å gjøre og at dette utføres slik jeg eller øverste sjef har gitt beskjed om. Gjør han ikke det, er han uegnet i jobben sin og uaktuell å ha som ansatt lenger.

Det er jo det. En au-pair er ikke i landet på en arbeidskontrakt. H*n skal gjøre lettere, forefallende husarbeid/barnepass mot kost og losji og "lommepenger", og skal lære om kulturen i landet og ellers ta del i familien.

Det er vel ingen hemmelighet at jeg synes au-pair-ordningen er ... lite heldig for alle parter.

Jeg har (hatt) au pair, og har opplevd at det er _veldig_ viktig å være tydelig på hva arbeidsoppgavene er og hva du forventer.

"Vaske hele huset" kan jo bety vidt forskjellige ting for deg og naboen lsm, og når det kommer en person som kanskje aldri har bodd for seg selv før, fra en annen kultur, et annet land hvor man til og med vasker annerledes (muligens?) osv. så kan en slik beskjed rett og slett virke overveldende og forvirrende.

Min anbefaling er derfor TYDELIGE arbeidsoppgaver, hvor lang tid du forventer at det skal ta, og hva du forventer konkret at arbeidsoppgaven skal inneholde. Og hvilke verktøy du forventer skal brukes. Gjerne skriftlig. Og gjerne ned til å vise hvordan du ønsker det gjort med f.eks langkost og klut om nødvendig, om du ønsker det skal brukes vann eller ikke, osv.
Gi en tydelig melding om hva du forventer av renholdet.
Og kopper på benken? Det er jo tilogmed slikt ektepar krangler om Klare, tydelige tilbakemeldinger på hva som er greit og hva som ikke er greit. Ikke regn med at hun er synsk, og ikke regn med at hun har de samme "grunnreglene" som dere.

I tillegg bør du konkretisere hva "før 08:30" betyr.
Det er nok å prøve å kalle inn til et møte i europeisk miljø til et gitt klokkeslett, så ser man kjapt at forskjellige kulturer har forskjellig forståelse av hva klokkeslett er. Hvis "ikke før 08:30" egentlig betyr "etter 08:30" så si det, og vær tydelig på at det ikke er LOV å levere før.
Min erfaring var f.eks at "barnevakt fra 20" betydde "etter 20 en gang" og fort vekk ble 30 minutter senere og vel så det, mens for meg betydde det "jeg står klar til å gå 20". Så fort den misforståelsen ble ryddet bort funket det prikkfritt.

Og konkretiser hva du ønsker hun skal gjøre med barna før - helt spesifikt. Leke, kle på, tannpuss, etc - helt konkret hva og hvor lenge.

Og sist men ikke minst, ikke regn med at hun har forstått hva dere har sagt. Skriv ting ned så hun kan få kikke på det! I vårt tilfelle sa au pairen høflig og pent "ja" og "selvsagt" og "joda hun hadde forstått" også var det ting jeg hadde sagt hun helt tydelig ikke hadde fått med seg. Hun snakket godt engelsk, og forsto mye, men var for høflig/ydmyk til å si ifra om hun ikke fikk med seg alt

men motsatsen er også viktig:
- vær tydelig på at dre ordner med innrapportering og innbtaling av skatt
-vær tydelig på at dere har ordnet med forsikringen
- vær tydelig på at dere dekker norskkursene
- vær tydelig på at dere evt. dekker reisekort/telefon
- vær tydelig på at dere er ydmyk og takknemlig for å ha henne der og villig til å involvere henne i familien
- vær tydelig på at dere synes det er hyggelig å involvere henne i familien
- vær tydelig på at dette skal være lærerikt og hyggelig for henne også. Ikke en billig hushjelp
- hjelp henne å komme i kontakt med andre i samme situasjon

Mine tips hvertfall 🙂

Mˆ2 sier mye viktig. Men det er ikke alltid like lett likevel. Vi hadde au pair som var ekstremt selvstendig og gjorde ting på eget initiativ. Det nyttet ikke hvor mange ganger vi sa at hun ikke trengte å støvsuge eller vaske badet daglig. Hun gjorde det uansett. Men jeg tror rett og slett at for henne var det lettere å gjøre lett rent daglig enn å gjøre en storrengjøring en gang i uka.

Mht integrering og inkludering så ble vår au pair tvangssent på norskkurs - hun var ikke interessert en plass, men vi hadde fått beskjed om at det skulle de ha, så hun ble sendt av gårde. Vi dro henne med på jul og bursdager og hva-har-du, men hun var ikke interessert i å omgås oss, foretrakk vennene sine, så etter en stundt lot vi henne få velge selv hva hun ville og ikke ville.

Hun hadde full frihet og misbrukte den aldri. Hun hadde feks støtt og stadig 2-3 venninner på overnatting (ikke spør meg hvordande sov - hun hadde en 1.20-seng. Men de bråkte aldri så det var helt ok. Hun fikk også feire bursdagen sin med 30 gjester, vi ble også invitert, var der i 30 minutter og trakk oss tilbake til soverommet. Og da vi kom ned klokka 22 kunne ingen se at det hadde vært folk der en gang (og vi snakker stor fest med mat og full pakke).

Så min historie er bare et eksempel på at det ikke er alle au pairer som er superklare for å integrerers og lære norsk kultur, selv om man som vertsfamilie gjør sitt beste. Vår au pair hadde ikke barn selv, men forsørget likevel familien hjemme. Og var klokkeklar på at dette for henne var jobb og inntekt (vi hjalp henne hver måned å overføre mesteparten av lønnen til hjemlandet).

Bare sånn innledningsvis - en au pair skal ikke ha hovedansvaret for renhold i husholdningen. Men skal hjelpe til med lettere oppgaver som støvsuging, stryking o.l. Når det er sagt så er det også kulturelle forskjeller ifht hvordan man omgås barn. At voksne skal leke med barn f.eks. er en litt sånn nymotens greie selv i Norge. Det er ikke så lenge siden at unger skulle ut i frisk luft og leke - med hverandre. Så å "være sammen" med barn slik endel norske foreldre er er realtivt fremmed for mange andre.

Når det er sagt. Dette blir det jo uhygge av. Jeg tenker det er best for alle parter å ta Den Vanskelige Samtalen. Fortelle at du var veldig positiv da hun kom og var fornøyd med det og det, at nå har du sett at det er " sånn og slik". At du ikke synes det fungerer så godt - hva tenker hun om det og hvordan synes hun det fungerer? Trives hun og ønsker å fortsette hos dere? Hvis hun gjør, hva kan dere gjøre for å få det på skinner igjen? Hvis ikke dette var noe for henne, bli enige om en bra avslutning.

Kjenner flere au pairfamilier, au pairer osv. Erfaringene varierer veldig ut fra enkeltpersoner. Kjemi og forventninger er viktig. Derfor er det viktig å snakke sammen også. Har også hørt au pairhistorier om "pussige" vertsfamilier fra her i Norge, alt fra familien som ikke ville kjøre au pairen til ny au pairfamilie, og til dem som ringte på au pairen med en liten klokke. Og så Vendela, da som sa hun foretrakk filippinere for de kjente sin plass og holdt seg på rommet. Jaja.

m^2 skrev:

men motsatsen er også viktig:
- vær tydelig på at dre ordner med innrapportering og innbtaling av skatt
-vær tydelig på at dere har ordnet med forsikringen
- vær tydelig på at dere dekker norskkursene
- vær tydelig på at dere evt. dekker reisekort/telefon
- vær tydelig på at dere er ydmyk og takknemlig for å ha henne der og villig til å involvere henne i familien
- vær tydelig på at dere synes det er hyggelig å involvere henne i familien
- vær tydelig på at dette skal være lærerikt og hyggelig for henne også. Ikke en billig hushjelp
- hjelp henne å komme i kontakt med andre i samme situasjon

Mine tips hvertfall 🙂

Og så ville jeg spurt henne om hva som er hennes forventninger til oppholdet. Kan dere komme til felles enighet om en ukeplan? Men om denne personen ikke liker omgang med barna, ser jeg ikke at det er noen vits i å fortsette.

Vår nabofamilie har hatt en udugelig og fem gode. Svakheten med ordningen er jo selve motivasjonen for oppholdet, og i hvilken grad kan men være på lik fot. Tenker da alle de ca 1500 langtreisende fra Filippiniene som er i Norge.

Milfrid skrev:

Tja. Jeg hadde tatt en samtale med henne om forventingene dere har til henne. Men helt ærlig, om hun er lunken til å være med barna, da hadde jeg funnet en annen. En au pair som er dårlig til å stryke kan man leve med. En au pair uten interesse for ungene som skal passes på. Not so much.

Enig!
Jeg hadde nok vært mer bekymret for at barnet/barna var sammen med en person som var helt uinteressert i dem, enn om hun hadde strøket/vasket det hun skulle... Vasking/stryking kan jeg ta selv, men ikke samværet med barna dersom jeg/vi ikke er der...

En god arbeidsgiver må være helt tydelig på hva som forventes. Det er dessuten utrolig ubehagelig å være ansatt å ha uklare forventninger, ulik kulturell bakgrunn og bare kjenne på ubehag og at noe er feil. Mange vil bli avmålt og tilbaketrukket når de føler seg usikre og så blir alt enda verre. Det som kan oppfattes som manglende interesse kan jo være usikkerhet.

Min erfaring er at hva "rent" eller "nøye" betyr varierer voldsomt. Hvordan barn skal behandles varierer veldig i ulike kulturer. Måltider, prat og grad av sosialisering varierer fra familie til familie.

Ta samtalen og avklar oppgaver og forventninger.

Jeg tenker at en prat med au-pairen om forventinger fra hennes og deres side er på sin plass. Hva tror hun ligger i konseptet au pair, og hva ligger i deres forveninger?

Candy Darling skrev:

og skal lære om kulturen i landet og ellers ta del i familien.

Fnis. Vår AP hadde bare vært hos oss i tre dager da hun ble dratt opp for å bo med oss alle på 100 kvm på fjellet, var på rafting i Sjoa og på Hunderfossen - OG feiret puddingens bursdag. Tror hun var litt overforsynt med norsk natur og kultur da ja.

Miss Norway skrev:

Fnis. Vår AP hadde bare vært hos oss i tre dager da hun ble dratt opp for å bo med oss alle på 100 kvm på fjellet, var på rafting i Sjoa og på Hunderfossen - OG feiret puddingens bursdag. Tror hun var litt overforsynt med norsk natur og kultur da ja.

Er det ikke sånn det skal være da, at de skal bli en del av familien? Og som takk for at de får lommepenger og norsk opplæring kan de gjøre enkle husoppgaver opp til 30timer i uken?

Det er jo ikke sånn at man har fått billig hushjelp det er liksom ikke det ordningen er til?

Miss Norway skrev:

Fnis. Vår AP hadde bare vært hos oss i tre dager da hun ble dratt opp for å bo med oss alle på 100 kvm på fjellet, var på rafting i Sjoa og på Hunderfossen - OG feiret puddingens bursdag. Tror hun var litt overforsynt med norsk natur og kultur da ja.

Vi hadde også vår au pair med på hytta på fjellet. Opp i snøen. Hun og eldstemann rant på akebrett og hadde det storveis (etter at vi hadde gitt henne beskjed fire ganger om at hun ikke trengte å vaske ned kjøkkenet vårt). Men det ble med den ene gangen, etter det så takket hun pent nei hver gang vi ville dra henne med - hun foretrakk bylivet med venninnene sine.

Har sett mange fillipinske au pairer i barnebakken på fjellet ja.

Frøy, det er jo egentlig sånn det skal være. Men det er jo ikke gitt at au pairene er interessert i det (heller).

Frøy skrev:

Er det ikke sånn det skal være da, at de skal bli en del av familien? Og som takk for at de får lommepenger og norsk opplæring kan de gjøre enkle husoppgaver opp til 30timer i uken?

Det er jo ikke sånn at man har fått billig hushjelp det er liksom ikke det ordningen er til?

Det er nok meningen. Men vår au pair var 26 år og var minimalt interessert i å være en del av familien vår. Det var et stort fillipinsk miljø i Stavanger, og hun foretrakk å være med venner (hun hadde venner her, og det var derfor hun ville til Stavanger). Hun hadde vært "husslave" hos en familie i Singapore, og følte nok at hun hadde gjort det "bra" når hun kom til en familie som ikke krevde at hun stod opp klokken 05 for å vaske bilen. Og at rommet hennes var så stort at hun ikke trødde opp i sengen når hun åpnet døren. Vi snakket en del om forskjellene mellom Singapore og Norge, og det var vondt å høre hvor dårlig de ble behandlet der og hvor mye hun hadde jobbet. Hun var ofte alene med unger og hus i en uke i strekk mens vertsfamilien var på reise, blant annet. Hos oss jobbet hun mindre enn 25 timer i uka og hadde frihet til å gjøre som hun ville utenom det. Og den benyttet hun til fulle.

(Og det ble full kræsj da hun havnet hos en amerikansk familie med hjemmeværende mor og hvor hun hadde en stor leilighet i kjelleren, men ikke lov til å ha venner på besøk....).

Jeg sier ikke at hverken familien eller au pairen gjør feil hvis de ikke ønsker kulturinteraksjon, men det er ganske klart at det er det som er hjemmelen for innreisetillatelsen. I praksis har det blitt noe helt annet, både fordi (let's face it) norske familier vil ha billig hjelp, og fillipinske jenter vil ha arbeid som er godt betalt etter deres standard.

Jeg sier heller ikke at det er uetisk, jeg skulle bare ønske vi la til rette for det på en mer ærlig og redelig måte.

De som har AP her i bygden har forresten svenske ungjenter, jeg ser tydelig at de blir en del av familien, men da må jo en del av det å lære norsk og ny kultur forsvinne?