Hvorfor sier hunder voff?

Mei skrev:

Hva gjør man ti på halv seks på torsdager?

øh. leker litt før barneTV?

tiddelibom skrev:

øh. leker litt før barneTV?

"Hvorfor det?"

Mei skrev:

"Hvorfor det?"

Da storesøster var i verste "hvorfor det?"-modus, funket det bra å stille spørsmålet tilbake til henne. "Hvorfor tror du det?" Ofte var det bare hennes måte å kommunisere på. Hun visste svaret, men formulerte det veldig ofte som et spørsmål.

Jeg har en sønn på snart seks år som mobber meg med å spørre "hvorfor det" igjen og igjen, og lattermild observerer at jeg roter meg inn i de særeste forklaringer.

Jah, der fikk man igjen for å påstå at mødre er allvitende.

tiddelibom skrev:

Da storesøster var i verste "hvorfor det?"-modus, funket det bra å stille spørsmålet tilbake til henne. "Hvorfor tror du det?" Ofte var det bare hennes måte å kommunisere på. Hun visste svaret, men formulerte det veldig ofte som et spørsmål.

Om jeg prøver meg på denne for storebror, så sier han, med dramatikk i stemmen: "men jeg vet ikke"

Avledning kan forøvrig funke om spørsmålene blir for intense..*slesk*

Denne perioden kan jeg huske at jeg selv var i, og min mor hadde mange gode svar. Det hendte selvfølgelig at også hun (!) kom til kort, og da ble svaret "derfor". Andre ganger hadde hun tålmodig svart på alle mine rare og kanskje ikke fullt så rare spørsmål bare for å bli møtt med et "hvordan vet du det?", standardsvaret var "fordi jeg vet alt". Jeg ble så irritert av det svaret at jeg ganske raskt sluttet å spørre om sånt. 😀

Bauche skrev:

Forøvrig ønsker storebror seg "den store boken om alle ting" - inspirert av Stanley til bursdagen sin i mai - Den ønsker jeg meg også, kjenner jeg.

Den vil jg også ha!
*synger* "Iiii deeen store bok om alle ting som finnes på vår jord ..."

Mei skrev:

For ikke å snakke om "Hva er klokka nå?" etterfulgt av "Hva gjør man da?" og "Hvilken dag er det i dag?" etterfulgt av "Hva skjer da?"

Kanina skrev:

Akkurat de spørsmålene kan vi takke oss selv og barnehagen for, tror jeg.

Jepp og jepp.

Mei skrev:

Jeg synes oppfølgingsspørsmålene er verst. I det jeg har gitt et, etter mitt skjønn, fantastisk og velgjennomtenkt svar, så kommer det bare enda et tørt "men hvorfor det?". Det kan fortsette i det uendelige virker det som.

Og jepp.

"Hvorfor kan ikke munnen tørke?" spurte nesten-femåringen i bilen hjem fra barnehagen i dag.

Jeg introduserer nye og spennende ord hvis det blir for lang, lang rekke av oppfølgingsspørsmål. Det fungerer overraskende ofte. Hva er trær? Hvorfor har vi trær? Spørmålsrekken kulminerer når en 4-åring blir opptatt av å smake på ord som økosystem.

Sokk skrev:

"Hvorfor kan ikke munnen tørke?" spurte nesten-femåringen i bilen hjem fra barnehagen i dag.

Hva svarte du?

(Det kan den jo forøvrig)

DM skrev:

Jeg gledet meg til ungen skulle komme i spørrealderen så jeg kunne øse ut av meg all min kunnskap og livsvisdom, og så kom det bare slike vanskelige spørsmål som var umulig å svare på.

Mei skrev:

Hva svarte du?

(Det kan den jo forøvrig)

"Det bare er sånn. Hvis munnen tørker kunne vi ikke spise mat."

Hunder sier voff fordi de tror at det skremmer det rare gummibeinet som lager pipelyd.

Har det fra sikre kilder!

Under middagen i dag: Hvorfor har vi dager? Hva skjer når dagene er over? Er menneskene på jorda da?