Hvem pynter juletreet?

Her har ungene pyntet juletreet i alle år, og jeg forandrer ikke på noe etterpå. De første årene ble det kaos og det meste av julepynten havna nederst.

Vi pynter juletreet sammen alle fem og det er ikke noen spesiell stil over det for å si det sånn. Det er maksimalistisk til tusen med masse pynt laget av ungene og det er like flott hvert år! 🙂 Jeg synes det er sånn juletrær skal være og synes juletrær i matchende farger der alt er på stell eller skrekk og gru, til og med ensfarget ser stusselig og upersonlig ut. Da kan det jammen være det samme med hele treet etter min mening.

Vi pynter juletreet sammen og er både maksimalister og sentimentalister. Det kunne ikke falle meg inn å gjemme pynt Hiawata er stolt over å ha laget.

Hittil har vi voksne pyntet det, men i år skal eldstejenten (2 1/2) få være med. Eneste justeringen vi gjør blir vel å flytte det som er så langt nede at lillesøster (11 måneder) får fatt i det. Enn så lenge legger jo vi veldig premissene siden vi kjøper alt og de ikke har produsert så mye pynt enda, men jeg er oppvokst med å være med på pyntingen, og det skal ungene også få være, og prege treet på sin måte. Jeg syntes forøvrig det var magisk å komme opp til tent juletre selv om jeg hadde vært med på pyntingen. Jeg synes det er stas fortsatt, jeg. 🙂

Optimistmannen og jentene pynter treet her. Det kan vel hende at jeg flytter litt på noe av pynten når ingen ser meg. Men det er fordi lillesøster har en tendens til å henge alt på en gren.

Eg og barna pyntar. Eg synes eit rotete juletre er sjarmerande. Og det mest sjarmerande er all pynten som havnar i det enkelte barn sin høgde. Da dei var mindre var det nesten ikkje pynt på øvre halvdel av treet. Alt var pepra på nedre halvdel. Og så pyntar me med hummar og kanari. Det er fine til- og frålappar, julenissar og englar, ein perla bil eller ei perla and, ein dorullnisse, ei sløyfe, ein sjokolade i fint papir.

Ungene er med på pyntinga. Toåringen henger sikkert alt på én plass, men det er jo ikke noe i veien for å rydde litt opp i det etter at ungene er i seng.

Vi er sentimentalmaksimalistiske fellesskapspyntere. Det er veldig koselig.

Vi pynter treet sammen - ungene pynter mest. Juletreet vårt er rotete og vi praktiserer more-is-more-prinsipper. På juletreet vårt er det massevis av plass til hjemmelaget pynt, så supplerer vi med kjøpepynt etter ønsker og behov. Jeg elsker at juletreet tilhører oss alle, og bidrar selv fortsatt med hjemmelaget pynt. Den eneste som ikke bryr seg er mannen, men han flytter ingen kuler i etterkant heller.

Vi (les jeg) er nok litt sære der ja.
Det er jeg som henger på lys og glitter. Ungene og jeg pynter resten. I dag var det ungene som hadde på glitter og pynt. Jeg sto å banna over krumkakene. 😡

Vi har kun sølv og blå pynt. Noen hvite engler også. Ungene har aldri laget juletrepynt på skolen. Om de hadde gjort det, kunne de fått et eget tre oppe til det.
Jeg ser at vårt tre ser litt glissent ut i år. Vi har ekte gran for første gang på 13 år. Denne er større enn det plasttreet vi har hatt. Lurer på om jeg må ut å handle litt rødt i morgen.

Vi pyntet treet i dag til en forandring. Pleier å pynte lille julaften, men vi feiret 15 års dagen til snuppa i dag, og da var det koselig å ha gjort det før gjestene kom syntes vi.

Jeg kan bare glemme å flytte på pynten til treåringen. Han er et petimeter av en annen verden, og alt må være nøyaktig som det så ut første gang han så det.* Hvis jeg stabler noe på en bestemt måte, stiller opp nye leker eller skaffer nye sofaputer eller hva som helst, så husker han akkurat hvordan det blei gjort og gjør det slik for bestandig. (I slagbenken på kjøkkenet har vi puter som er blomstrete på en side og stripete på en annen. Jeg bestemte meg for dagen etter at stripesiden nok var finest, likevel. Etter det har guttungen snudd putene hver dag i et halvt år - jeg snur dem tilbake ...)

Følgelig må jeg henge opp pynt aleine i noen år til, så han blir passelig indokterinert.

* Jeg aner altså ikke hvor han har det fra.

Matilda:

Her er det mannen og jeg som pynter treet.
Vi holder på magien det er å komme ned på julaften morgen og møte en julepyntet stue med juletreet i sentrum.

Jeg og ungene.
Det er i hovedsak i gulfarger og glass.

Tidligere pyntet barna et eget, lite tre oppe, der alt av hjemmelaget ræl kom opp. Så pyntet jeg treet nede lekkert og pent. Nå som de er større så får de være ed og pynte nede også, men det er jeg som stort sett bestemmer utvalget i pynt.

De får en ny julepynt hver hvert år, de siste årene i serien Karen Blixens jul, som de har i en egen eske hver. Den pynten har det alltid vært de selv som har hengt opp.

Treet finnes for øvrig ikke minimalistisk, og det er mye hjemmelaget pynt der. Men i utvalg.

Vi pynter sammen. Men jeg innser at jeg tapte slaget om julepynten i skilsmisseoppgjøret og treet ser ut deretter. Jeg bryr meg lite om estetikken. Men jeg liker at pynten er sånn. Open,under likt fordelt på treet.

Jeg har vokst opp med å pynte treet lille julaften. Etter tre juler i USA ble det pyntet myyyye tidligere. I år klarte jeg å strekke det til 20. desember.

Det virker som det blir vanligere og vanligere å pynte tidlig. Og særlig i år, når julaften er på en tirsdag, tror jeg mange pynter denne helga her, av praktiske grunner. FB-feeden min er i alle fall full av ferdigpyntede trær. Føler meg nesten som en raring som fortsatt venter til lille julaften. (men selvsagt, de som ikke pynter treet før i morgen kveld legger jo heller ikke ut bilder av sine upyntede trær som står lent mot en vegg i garasjen). Jeg er kompromissløs når det gjelder mine tradisjoner altså. Ikke noe tjuvstart på jula her i huset!

Vi pynter sammen, og ungene er godt oppdratt i hva som skal henge hvor. Da de var midre pyntet vi også sammen, men jeg ommøblerte treet etter at de hadde lagt seg.

Jeg har mye gammel pynt som jeg har arvet fra besteforeldrene mine, og det henger øverst. I tillegg har vi dyr pynt som vi og ungene har fått i gave, og det henger øverst sammen med det gamle og midt på. Og så kjøper vi juletrepynt når vi er på reise og det henger overalt.
Nederst henger IKEA-pynt og annen pynt jeg ikke er så redd for, slik at hunden og katten også kan få feire jul i stua.
Vi har veldig lite barnepynt på treet, kun noen få ting. Juletreet står i år i et hjørne, så pynt som ikke er så pent henger bak.

Mannen har ingen tradisjon på flagg på treet, og han nekter meg flagg. Ungene er enig med han og eldste får frysninger av flagg, da han assosierer det med Breivik og kjipe FP-grupper som er nasjonalistiske og rasistiske. Så derfor utgår flagg, retsen av gjengen har lagt ned veto og jeg må føye meg.

Juletreet vårt er altså fullt av pynt som betyr noe for oss alle sammen. Drømmen om et matchende designertre utgår med høye kneløft, jeg er alt for glad i den gamle pynten til å kun ha et tre med utvalgte farger.

Her pynter i all hovedsak barna. Mannen setter opp treet og setter på lysene, så sant han er hjemme, og så tar de over. I år er han ikke hjemme, så jeg måtte sette opp treet, og det ble beint og bra, så vidt jeg kan se. Så får vi se hvordan lysene blir i morgen... Kjenner det er lenge siden jeg har tatt den jobben.

Vi har et virrvarr av pynt på treet. Det barna har laget selv, har førsteprioritet. Noe er lagt vekk, fordi det etterhvert har blitt så mye av det. Så kommer endel eldgamle ting jeg har med meg fra min barndom. Noe jeg selv har laget, og noe jeg har arvet etter mine besteforeldre. De tingene henger jeg opp selv, da jeg er veldig, veldig redd for de tingene.

Så kommer de vanlige kulene. Røde og sølv, eller røde og gull. Dette blir vi enige om på forhånd.

Et juletre skal være litt rotete. Det skal inneholde litt av hvert. Jeg elsker å henge opp det barna har laget. Ok, alt er ikke så veldig pent, men kjære vene...betyr det noe?? Det er gode minner om barnas oppvekst.

Jeg har en eske med julepynt som skal på treet, og den esken vokter jeg som om det var gull. Den inneholder MINNER. Det er urgamle kuler som er både sprukket og knust. Det er ting jeg fikk i julegave som lita, og som er både slitt og skadet, og ikke minst er det ting som barna har laget. Den esken får mer innhold for hvert år som går, og jeg kan garantere at så lenge jeg er i stand til å bestemme, så skal de tingene på treet.

Blir ikke noe designertre her i huset så lenge jeg lever altså.

Jeg pyntet oppe og barna nede. Ca halvparten hver. De har vært utrolig flinke- som jeg skulle gjort det selv faktisk. Ganske utrolig egentlig- det hadde jeg ikke trodd. Hadde stålsatt meg for å måtte leve med mye pynt sentrert på et punkt av treet og bestemt meg for å tåle det. Men så slapp jeg gitt.