Å klage over dårlig tid er vår tids skrytemetode

Finn Schøll sa i morges at å klage over dårlig tid er vår tids måte å skryte på.

Er han inne på noe?

Har det blitt sånn at man ved å klage over dårlig tid egentlig viser at man er viktig? At man betyr noe? At man er verdt noe? At man HAR en jobb å gå til at man HAR klart å få barn?

Ja, jeg synes på veldig mange måter han er inne på noe.

Jepp. Men jeg blir ikke så imponert lenger. Har stresset meg syk...

Ja, det har jeg tenkt lenge. Det gjelder særlig en del folk i min bransje, som bruker mye tid og krefter på å fortelle hvor travelt de alltid har det på jobb. Selv har jeg heller begynt å underkommunisere, eller poengtere at det som oftest er selvvalgt i de periodene det fortsatt topper seg såpass at jeg må ventilere til tilfeldige tilhørere.

Så veldig mye "nytt" er det vel ikke - har jobbet i bransje i 16 år der fulle bøker og kvelder er begrepet på "vellykket&dyktig". Nei, jeg liker det ikke og har for egen del valgt meg så mye bort som mulig.

Det kan være noe i det, jeg lar meg ikke imponere. Svært mange har dårlig tid kun fordi de planlegger for dårlig eller prioriterer "feil".

Nei, dette har jeg ikke tid til å svare på. Må ile videre!

Jeg opplever det ikke sånn. For meg handler det mer om at jeg opplever at det som forventes av meg ikke helt står i forhold til den kapasiteten jeg opplever at jeg har.

Men jeg klager ikke så mye og ikke så høyt. Jeg føler vel bare av og til for å forklare hvorfor vi ikke f.eks. ikke er sosiale, eller får til alt som man som familie kanskje 'burde'.
Da tenker jeg ikke på jobb i hovedsak, men totalen i døgnet.

Bluen skrev:

Nei, dette har jeg ikke tid til å svare på. Må ile videre!

Usikker? Jeg tror nok ikke at alle som sliter med å få kabalen til å gå opp skryter på noen måte. For livet er jo helt reelt travelt, og det er normalt, noe som alle vet og noe som aksepteres som forklaring på hvorfor man ikke stiller opp på ting som skjer.

Men jeg har tenkt noe av det samme rundt det å si at man ikke har kapasitet til flere venner, at man har mer enn nok med familie/de vennene man har valgt å engasjere seg i. Da signaliserer man at man har mye å drive med, godt med familie og venner og er i posisjon tli at man har tilbud om mer på det sosiale planet enn man ønsker selv.

Anda skrev:

Så veldig mye "nytt" er det vel ikke

Enig. Ser det jo her inne på FP også. "Huhei, hvor det går" er jo veldig vanlig. Jeg må jobbe med meg selv for ikke å se nesegrust opp til slike mennesker. Imponerende, javisst, men det behøver strengt tatt ikke å si noe som helst om mitt mer bedagelige vesen, selv om jeg instinktivt føler meg litt lat og mislykket som ikke har avtaleboken full fra a til å.

Det er vel så mye status i å ha tid til å bake brød, praktisere yoga hver kveld og besøke bestemor hver uke synes jeg.

Ja, enig med Bokormen - etter min erfaring er det mye mer status i å ha tid til å prioritere - juleverksted på skolen, pepperkakebaking i vanlig arbeidstid, rolige søndagsfrokoster og bare være.

Har man dårlig tid, er man bare dårlig organisert.

Enig med de to siste. Vi er blandt de som ikke er travle og jeg opplever oftere et oppriktig ønske om å ha mer tid enn skryt for at de har så mye å gjøre. I motsetning til Divine ser jeg på ingen måte opp til de som har avtaleboken stappfull, det er absolutt ikke et liv jeg ønsker selv.

Divine skrev:

Imponerende, javisst, men det behøver strengt tatt ikke å si noe som helst om mitt mer bedagelige vesen, selv om jeg instinktivt føler meg litt lat og mislykket som ikke har avtaleboken full fra a til å.

Vel, Divine - jeg har ikke engang noen avtalebok.

Bokormen skrev:

Det er vel så mye status i å ha tid til å bake brød, praktisere yoga hver kveld og besøke bestemor hver uke synes jeg.

Javisst, men når man får til dette så er det fortsatt ganske travelt. Det er sjelden jeg tar for meg å skryte av at nå har mannen og jeg jammen sett ferdig enda en TV-serie, fordi vi trives godt med å sitte i sofaen og gjøre dette sammen. Da skryter jeg heller av mer oppbyggelige aktiviteter som brødbaking, farmorbesøk eller en fjelltur.

Candy Darling skrev:

Ja, enig med Bokormen - etter min erfaring er det mye mer status i å ha tid til å prioritere - juleverksted på skolen, pepperkakebaking i vanlig arbeidstid, rolige søndagsfrokoster og bare være.

Har man dårlig tid, er man bare dårlig organisert.

Men man hadde jo ikke hatt dårlig tid om man var arbeidsledig, singel og barnløs?

Candy Darling skrev:

Ja, enig med Bokormen - etter min erfaring er det mye mer status i å ha tid til å prioritere - juleverksted på skolen, pepperkakebaking i vanlig arbeidstid, rolige søndagsfrokoster og bare være.

Har man dårlig tid, er man bare dårlig organisert.

Men om man har tid til å la være har man jo tatt et valg. Og da har man jo både barn å engasjere seg i i tillegg til at man faktsisk er så priviligert at man kan si til jobben at man ikke VIL jobbe. Det ligger jo mye status i det og?

Bokormen skrev:

Det er vel så mye status i å ha tid til å bake brød, praktisere yoga hver kveld og besøke bestemor hver uke synes jeg.

Candy Darling skrev:

Ja, enig med Bokormen - etter min erfaring er det mye mer status i å ha tid til å prioritere - juleverksted på skolen, pepperkakebaking i vanlig arbeidstid, rolige søndagsfrokoster og bare være.

Enig med disse talerene. I min omgangskrets er i alle fall dette status. Det at man sitter i en situasjon som gjør at man kan ha en avslappende helg på hytta. Man må selvfølgelig ha en grei jobb for å få denne hytta, så man bør helst tjene godt på få timer og bruke fritiden sin på en "oppbyggelig" måte . Synes ikke det er rart at dette gir status heller - det er jo flott liv de som greier å få det til har! (Jeg greier det i perioder, men periodene er vel nokså korte og rimelig sjeldne.)

Jeg heller nok også til å være enig med Bokormen, Him og Candy. Det gir mer status å ha mulighet til å kunne prioritere avslappende aktiviteter som langhelg på hytta, hjemmebakt brød og yoga 🙂

Hva det ligger status å skryte i avhenger vel av hva det er knapphet på?

I et miljø der mange har knapt med tid, men plenty med cash, ligger det jo mye status i å "skryte av" hjemmebakte brød, hjemmelagde kalendere og pinnebrød på bål i marka lørdag formiddag?

Mange kvinner jeg kjenner i min mors generasjon, som har hatt ok med fritid, men alltid hatt lite penger, synes det er status å ha "kjøpekake" i 70-årsdagen, mens jeg, som ikke akkurat vasser i fritid, men har nok penger, synes det er status å komme i samme 70-årslag med selvbakt kake.