Kva er ditt forhold til å fly? Les HI

Jeg flyr mye pga. jobb. Jeg vil ikke si at jeg elsker det, akkurat, men jeg synes det er helt greit komfortabelt om flyturen ikke er veldig lang, jeg kjeder meg aldri fordi jeg alltid enten leser eller jobber, og jeg blir så godt som aldri stressa verken på flyet eller på flyplassen. (Kanskje litt irritert over urutinerte flypassasjerer iblant ...)

Jeg flyr mye i jobb. Enkelte uker føles det som å ta tog eller buss. Og har egentlig ganske samme forhold til de rutene jeg har som å ta toget. Egentlig mer behagelig.

Nå i permisjonen har vi vært på 10 flyturer med baby tvillinger. Det er ikke like kos som en jobbreise med lydbok og en god kaffe alene på morgenen. Men jeg synes buss og tog, eller bilturer med baby tvillinger er døden også så har mer med situasjonen enn reisemiddelet.

Men urutinerte passasjerer er litt plagsom.

Tusen takk igjen til alle som tar seg tid til å svare. Merker det hjelper meg veldig å lese alle som har det heilt avslappa mtp å fly

Helt nøytralt, flyr når det er naturlig. Før syns jeg det var mer stas, det handlet kanskje om at jeg ofte fløy alene, internasjonalt og på business class med gullkort. Da vanket det jo både benplass og vin og sjokolade.

Vin og sjokolade hjelper på det meste, jeg ser den.

Jeg flyr når det er naturlig og har et helt avslappet forhold til det, men jeg synes det er dørgende kjedelig. Det var en periode i livet hvor jeg fløy veldig mye, og da var jeg drittlei av å fly, men det hadde mer med hele reiseopplevelsen å gjøre. Forsinkede fly, teite medpassasjerer, kø og idiotisk sløsing med tid. Å ha gullkort hjalp marginalt, men ikke spesielt mye.

Ja, guri, jeg husker den vinteren Gardermoen åpnet og alt var kaos, og jeg ukependlet til København. Da elsker jeg det ikke spesielt mye, nei.

Ja altså, når jeg skal på jobb så gruffer jeg nok litt for meg selv av feriefolk som virrer og er kaotiske og ikke følger normal flyplass-rutine liksom. Men når vi er på tur med familien, så er vi jo helt lik.

Grunn til at jeg koser meg ombord er at der er det bare meg og musikk/podcast/lydbok og jeg kan sove om jeg vil. Jeg flyr bare når det er nødvendig (jobb), men da koser jeg meg maks mens jeg gjør det - for ingen kan forstyrre meg der.
Koser meg ikke fullt så mye om jeg reiser på ferie med familien min eller jobbtur kollegaer, for da må jeg snakke med folk.

For meg føles det å fly som all transport hvor jeg er passasjer, det være seg bil, tog, buss, trikk og hva har du. Det er helt okay, og jeg er sjeleglad for at jeg slippet ansvaret. Avviket er akkurat når flyet letter fra rullebanen, det kilende kikket jeg får da digger jeg skikkelig.

Jeg flyr når det er naturlig og føler litt ubehag.

Ikke fordi jeg er redd for å fly, for det er jeg ikke. Men jeg blir veldig overveldet av mye folk, lukter, lyder og synsinntrykk. Jeg MÅ se ut av vinduet når flyet svinger ellers blir jeg så innmari svimmel, og jeg klarer ikke å utligne trykket i ørene. Så jeg blir veldig sliten av å reise med fly. Og får tinnitus og tette ører. Jeg bruker nesespray og støydempende hodetelefoner for å avhjelpe litt.

Så ikke redd. Det er bare så mye annet.

Bloppy skrev:

. Og får tinnitus og tette ører. Jeg bruker nesespray og støydempende hodetelefoner for å avhjelpe litt.

Jeg har hatt god hjelp av Rinexintabletter for en behageligere flytur med tette ører. Nesespray gjør ikke susen alene.

Jeg svarte "nøytralt forhold" fordi jeg setter meg inn i flyet uten bekymringer og synes det er en opplevelse å bli fraktet i luften langt avsted.
Eneste problemet er at jeg er veldig sensitiv mtp reisesyke uansett transportmiddel.

Lykke til med eksponeringsterapi!

Bose-headset og strikketøy gjør turene mer behagelige for meg sånn generelt.

Eg flyg når eg må, men kjenner ubehag. Eg kjenner ubehag ved å føle meg fanga, noko eg er frå eg stiller meg i kø på sikkerhetskontrollen til eg er av flyet. Det er altså ein litt annan variant av flyskrekk, men heller ein avart av klaustrofobi.

Jeg storkoser meg på fly når alt er som det skal være, men kjenner på ubehag, til dels ganske kraftig, dersom jeg hører en lyd jeg er usikker på om skal være der, eller det rister for mye.

Jeg befinner meg visst i begge ender av skalaen på én og samme flytur.

Jeg flyr en del og liker flyplasser og å være på reise, men misliker selve flyturen. Er engstelig og i «beredskap». Det synes ikke så godt på meg, men jeg blir veldig sliten av angsten underveis. Når jeg er på bakken igjen er jeg lettet, glad og takknemlig.

Jeg synes det er helt greit stort sett. Har aldri opplevd ubehag ved selve flyturen, men har opplevd ubehag pga medpassasjerer noen ganger. Det er litt av ulempen med fly. Man er stuck og kommer tett på folk og dyr. Jamrende redd veskehund i 4 timer på fang til «naboen» er ikke noe jeg synes er veldig kult.

Jeg… flyr. Det er kjedelig. Venting i alle retninger… både transport til og fra flyplass, på flyplass, på flyet… men utover det? Lite. På lengre flygninger kan man jo også måtte være i nærheten av ubehagelige medpassasjerer over litt tid. Sånne som stiller seg opp i midtgangen og skravler, eller som breier seg ut og sitter med støyreduserende headset… men det må man jo regne med.

Psykisk går det helt greit, men er ikke så glad i det fysisk. Føler at kroppen reagerer på trang plass og dårlig luft, så jeg verken gleder eller gruer meg.

Har et naturlig forhold til det etter å ha bodd mange år i utlandet.