Hvor går grensen for rus(mis)bruk og evnen til omsorg for barn?

Å røyke hasj (uten ungene tilstede) en helg i ny og ne gjør en ikke automatisk til en dårlig omsorgsperson. Da må det ligge andre kriterier til grunn i tillegg.

Det er vel vanskelig å gi noe svar på.
Har noen naboer som har barn på 5 og 6 år som ofte tar seg en ordentlig fest, men de har alltid noen som ser etter barna.
Men hvor festlig er det å ha foreldre som bruker hele søndagen til å sove ut?

Selv drikker jeg ikke, og jeg synes det er trist dersom barna blir skadelidene av at mor og far er i bakfylla dagen derpå.

Wilma skrev:

Det er vel vanskelig å gi noe svar på.
Har noen naboer som har barn på 5 og 6 år som ofte tar seg en ordentlig fest, men de har alltid noen som ser etter barna.
Men hvor festlig er det å ha foreldre som bruker hele søndagen til å sove ut?

Jeg tenker det handler om å hele tiden ivareta ungene. Om man tar seg en fyllefest innimellom og sørger for at man har barnevakt (gjerne også dagen etter) skader det neppe ungene. Om det skjer hver helg hvor mor og far ligger og halvsover på sofaen hele søndagen er det ikke bra. Om det skjer et par-tre ganger i året tror jeg ikke det skader ungene på noe vis. Det blir en kjedelig og lite festlig søndag, ja, men de tar ikke skade av det om foreldrene er der for dem resten av året/måneden.
Når det er sagt er det ufattelig fælt å være skikkelig fyllesyk og jeg hadde ikke orket å utsette hverken meg selv eller ungene for det så ofte. Har jeg lyst på en real fest gjør jeg det når enten jeg eller ungene er bortreist.

Heiko skrev:

Tja, jeg lurer på hva du definerer "å ruse seg" som?
Ruser jeg meg, eller koser jeg meg i overkant mye, når jeg drikker 2 glass vin til middagen et par ganger i måneden?

Noen ganger drikker jeg ganske mye mer, da er ungene mine lagt seg. Bedriver jeg omsorgsvikt da?

Om jeg hadde røyket hasj en gang i måneden etter at ungene var til sengs hadde jeg bedrevet omsorgsvikt da? En om jeg gjorde det når ungene var på besøk hos pappan sin eller overnattet hos besteforeldrene? Ville det gjort meg til en dårlig omsorgsperson?

Dette lurer jeg også på. Jeg kan ta meg flere glass vin når barna er i seng uten at jeg regner det som omsorgsvikt. Skikkelig fest derimot, det sparer jeg til vi har barnevakt.

Jeg kjenner flere mennesker som har barn og som tar seg en joint på fest en sjelden gang. Jeg har aldri tenkt at de er dårlige foreldre av den grunn. Men kanskje jeg er i overkant liberal?

shute skrev:

Jeg hadde ikke kontaktet barnevernet fordi jeg visste om noen som røkte hasj av og til. Det vet jeg flere utmerkede foreldre som gjør. Men jeg tenker vel at svaret på spørsmålet ditt er "ring dersom du lurer på om du burde ringe."

Det koster veldig lite å ringe barnevernet, presentere en problemstilling og spørre hva de tenker om dette.

Jeg har ikke en konkret problemstilling i hodet og ringer ikke barnevernet for å diskutere eller spørre uten at noe konkret ligger bak. Fp er et flott sted å kunne spørre siden det er mange mennesker som tør uttrykke hva de mener. Er vel mer enn et par som jobber/har jobbet i barnevernet også, men uansett er det interessant å høre hva folk mener og hva de legger til grunn for meningene sine.

MegaMie skrev:

Dette lurer jeg også på. Jeg kan ta meg flere glass vin når barna er i seng uten at jeg regner det som omsorgsvikt. Skikkelig fest derimot, det sparer jeg til vi har barnevakt.

Jeg kjenner flere mennesker som har barn og som tar seg en joint på fest en sjelden gang. Jeg har aldri tenkt at de er dårlige foreldre av den grunn. Men kanskje jeg er i overkant liberal?

Da er også jeg i overkant liberal, og det er kanskje ikke bra all den tid jeg faktisk jobber med barnevern? Jeg mener oppriktig at man ikke er en dårlig foreldre om man røyker en joint på fest en skjelden gang. Det skal mere til for å være en dårlig omsorgsperson. Det er ikke nødvendigvis smart å røyke en joint, kriminelt er det også, men man driver ikke automatisk omsorgssvikt av den grunn.

Jeg har innimellom truffet folk som gir meg inntrykket av å være dårlige omsorgspersoner. Men dette går ikke på rusbruk alene (eller det har gjort det, man da snakker vi i en helt annen skala enn å røyke hasj en gang iblant på fest.) Og for meg har det så og si bestandig vært magefølelsen, mange små ting som til sammen ga meg et dårlig inntrykk.

him skrev:

Jeg har innimellom truffet folk som gir meg inntrykket av å være dårlige omsorgspersoner. Men dette går ikke på rusbruk alene (eller det har gjort det, man da snakker vi i en helt annen skala enn å røyke hasj en gang iblant på fest.) Og for meg har det så og si bestandig vært magefølelsen, mange små ting som til sammen ga meg et dårlig inntrykk.

Ikke sant. Jeg er glad du sier noe om at denne magefølelsen er basert på mange små ting som til sammen gjør et dårlig inntrykk. Jeg synes magefølelse er null verdt all den tid man ikke klarer å lokalisere hva som gjør at denne følelsen dukker opp. Magefølelsen er ofte basert på årelang erfaring og faglig kunnskap, men det må kunne skilles ut og beskrives.

Eh, ja det var vel en digresjon. Jeg er bare veldig opptatt av denne magefølelsen til folk.

Heiko skrev:

Eh, ja det var vel en digresjon. Jeg er bare veldig opptatt av denne magefølelsen til folk.

Jeg synes det er en kjempespennende digresjon. Jeg sitter innimellom og river meg i håret over folk som ikke intuitivt skjønner det samme som meg, det er så lett å glemme at grunnen til man skjønner ting. Og kanskje spesielt når det gjelder folk. Når en person er frekk, så tenker man første gangen at vedkommende har hatt en dårlig dag, og andre gangen også. Tredje gangen er man irritert, men man vet ikke hvorfor! For da er de to andre gangene rasjonalisert vekk. For meg er det ofte slik at når jeg får en uggen følelse for noe, må jeg arbeide med å finne ut hvorfor jeg har den uggene følelsen, jeg vet det ikke i utgangspunktet.

Ah, en sjelefrende.

Jeg blir stresset av å ikke vite hva som gjør at jeg får denne uggene følelsen overfor noen, slikt bare må jeg finne ut av. Jeg liker også å vite hva som gjør at jeg at jeg får gode følelser/liker folk. Jeg tror det er en yrkesskade. Det er liksom ikke så nyttig å sitte i møter og snakke om magefølelsen sin. Denne magefølesen grunner i noe og det er dette jeg må beskrive.

Heiko skrev:

… Jeg mener oppriktig at man ikke er en dårlig foreldre om man røyker en joint på fest en skjelden gang. Det skal mere til for å være en dårlig omsorgsperson. Det er ikke nødvendigvis smart å røyke en joint, kriminelt er det også, men man driver ikke automatisk omsorgssvikt av den grunn.

Jeg vil vel ikke definere det som omsorgssvikt i seg selv, men man tar jo en stor risiko mht psykoser og det å bli tatt for kriminell handling. Ikke særlig heldig mtp hvordan disse to tingene vil påvirke et barn.

safran skrev:

Jeg vil vel ikke definere det som omsorgssvikt i seg selv, men man tar jo en stor risiko mht psykoser og det å bli tatt for kriminell handling. Ikke særlig heldig mtp hvordan disse to tingene vil påvirke et barn.

Jepp, det er en risiko. Samtidig vet man jo at de aller, aller færreste blir tatt for den kriminelle handlingen det er å røyke en joint, eller ha hasj til eget forbruk.

Heiko skrev:

Jepp, det er en risiko. Samtidig vet man jo at de aller, aller færreste blir tatt for den kriminelle handlingen det er å røyke en joint, eller ha hasj til eget forbruk.

Mener du at risikoen for et barn ligger i om omsorgspersonen blir tatt eller ikke? Er det ikke en negativ ting å begå lovbrudd med overlegg, spesielt når man har barn og er forbilde?

ullmor skrev:

Mener du at risikoen for et barn ligger i om omsorgspersonen blir tatt eller ikke? Er det ikke en negativ ting å begå lovbrudd med overlegg, spesielt når man har barn og er forbilde?

Tja, jeg regner meg selv som en god omsorgsperson. Jeg er for det meste et godt forbilde for mine barn. Alikevel begår jeg lovbrudd, og det med fult overlegg. Når jeg kjører bil kjører jeg ofte for fort. Det er absolutt en negativ ting.
Nå er det som oftes langt mellom det å gjøre negative ting og det å utsette sine barn for omsorgsvikt. Det hadde sikkert vært fint om vi alle holdt oss innenfor loven og bare utførte positive handlinger, men jeg regner det ikke som absolutt nødvendig for å være en god omsorgsperson.