Fylkeslegen: – Kvinner blir ikke hørt på Kvinneklinikken i Bergen

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.10987406

Hard kritikk mot ledelsen ved fødeklinikken i Bergen ny rapport. Fylkeslegen kritiserer blant annet klinikkens svært restriktive bruk av keisersnitt.

Et vennepar av oss mistet barnet under fødsel for en tid tilbake, KK tvang igjennom vaginal fødsel i seteleie og det gikk aldeles galt. Jeg har bare født en gang på KK, da etter to hastekeisersnitt, så jeg ble innvilget et hastesnitt, men med de erfaringene jeg har, spesielt med nummer en, der det var helt krise og sto om sekunder, så er jeg redd det ville gått galt på Haukeland.

Da jeg var der, sto familerommene tomme, mens jeg, etter mitt tredje hastesnitt, ble lagt på et knøttlite dobbeltrom, som var så skittent at jeg ikke har sett på maken. Hudfett rundt lysbryterne i mørke render, kaniner på gulvene og tydelige flekker på vegger og gulv.

Mannen min fikk ikke overnatte (han er endatil helsepersonell), i stedet fikk jeg oppgitte sukk hver gang jeg ba om hjelp til å løfte barnet eller legge til brystet. Jeg hadde lært av erfaring å time medisineringen selv, men det er kjipt å føle seg kravstor og vanskelig når man er utslått og sliten.

Jeg skrev meg selv ut så fort jeg kunne og lengtet tilbake til Rikshospitalet.

Jeg har hatt et hastekeisersnitt på Haukeland. Det er snart 10 år siden og jeg kjenner at jeg fremdeles blir sint og lei meg når jeg tenker på oppholdet på barsel der. Og det var snakk om så små ting. Det hadde vært så lett å gjøre noe med det. Snakke hyggelig med folk, høre på hva en kvinne som har det vondt sier, skaffe leselamper og forheng. Det koster nesten ingenting og ville gjort starten på barseltiden så veldig mye bedre.

Det er skremmende at gravide og fødende ikke blir hørt og tatt på alvor når de er bekymret.
Selv har jeg født på Kvinneklinikken i Bergen to ganger, og har positive erfaringer. Jeg fikk enerom på en tid da det i følge mediene ikke fantes noe slikt der, og mannen fikk overnatte første natten (fødselen skjedde sent på kvelden/tidlig på natten).
Det er et par småting jeg ikke var helt fornøyd med, men alt i alt er jeg veldig fornøyd.

Jeg har hatt tre fødsler på KK, alle på Storken.

Vi fikk enerom alle tre gangene, og pappaen fikk overnatte. Rent og pent, og veldig hyggelig personale. Ble godt fulgt opp, og følte meg absolutt ikke til bry.

Siste fødsel var i 2009.

Har to fødsler på Haukeland.
Og en god dose flaks, gjør at jeg idag har to friske barn.
Det er ikke takket være Haukeland.

De burde tatt snitt, men siden de har totalt fobi mot det, så ble ikke det gjort.

Eldste var spesielt dårlig, yngste var noe bedre. Men som sagt, det er på TROSS AV Haukeland og ikke pga.

Medisinsk sett er jeg fornøyd med Haukeland. Det er den ekstremt dårlige behandlingen jeg fikk i ettertid av et keisersnitt som gjør at jeg fremdeles føler meg dårlig ved tanken.

Mikkeline skrev:

Jeg har hatt tre fødsler på KK, alle på Storken.

Vi fikk enerom alle tre gangene, og pappaen fikk overnatte. Rent og pent, og veldig hyggelig personale. Ble godt fulgt opp, og følte meg absolutt ikke til bry.

Siste fødsel var i 2009.

Men du er en flink føderske, og ble premiert for det med enerom og pappaovernatting. Jeg, som er en skikkelig dårlig fødekvinne og mislyktes gang på gang, blir straffet for det med å ligge på skitne, ekle Barsel 2, snakket uvennlig til som om jeg av ren ondskap mot de ansatte hadde valgt å ikke gidde å føde som skikkelig folk.

Harriet Vane skrev:

Men du er en flink føderske, og ble premiert for det med enerom og pappaovernatting. Jeg, som er en skikkelig dårlig fødekvinne og mislyktes gang på gang, blir straffet for det med å ligge på skitne, ekle Barsel 2, snakket uvennlig til som om jeg av ren ondskap mot de ansatte hadde valgt å ikke gidde å føde som skikkelig folk.

Jeg tror nok du har mye rett i at det var stor forskjell på Storken og Føden også på den tiden. Har hørt min dose skrekkhistorier fra Føden, men de er ikke mine heldigvis...

Jeg synes det er veldig bra at de setter fokus på hvordan kvinner blir mottatt på KK, og ikke minst håndtering underveis med tanke på planlagte keisersnitt, overtid osv.

Poenget mitt med å poste innlegget er at det er lyspunkter også. Deler av miljøet på KK tror jeg fremdeles fungerer veldig bra.

Kanskje det setter fokus på et annet dårlig beryktet sykehus som er restriktive slik at de tar ansvar ved overtid på mer enn 21 dager og er imot igangsettelse av fødsler.

Jeg lå inne på føden i to og et halvt døgn, med for kraftige rier til at jeg kunne forlate sykehuset. Ble igangsatt etter 60 timer, fødte ca kl 22, men var ikke på barsel før etter kl 01. Mannen ble sendt hjem, jeg fikk flersengsrom med svært liten oppfølging. De hadde det så travelt måtte jeg vite.

Jeg fødte på Haukeland i 1987, de fleste fra den gang er vel blitt pensjonister nå?

Kanskje den behandlingen de var beryktet for før, av ugifte fødersker, nå er overført til andre uverdige?

Det er i hvert fall min opplevelse. Jeg har hatt en fødsel på Storken. Da var jeg jo en modellføderske. Alt gikk strålende og jeg var i god form. Det blir belønnet med enerom, og så dobbeltrom, med søte pleiersker, som gjerne passer barnet mens du tar en dusj og som ser deg som individ.

Så har jeg hatt en igangsatt fødsel der ting gikk galt og det endte med snitt. Da endte jeg på firemannsrom med ingen form for privat liv, der jeg ble kjeftet på for at jeg ikke kom meg ut av sengen, etter at jeg hadde prøvd å spørre om jeg kunne stå opp, men ikke fått svar. Der jeg ble nektet smertestillende når jeg hadde det vondt og der jeg måtte vente i flere dager på å få noen form for informasjon om hvordan fødselen hadde forløpt. Og mer, men det orker jeg ikke skrive om. Som sagt, snart ti år siden, og jeg er fremdeles så opprørt at jeg merker det når jeg skriver dette.

Denne saken gjør meg opprørt. Blir litt langt og personlig dette, men her er mine opplevelser:

Jeg har født på Haukeland to ganger. Første gang tok det 3,5 døgn fra vannavgang til fødsel, riene startet umiddelbart etter vannavgang. Det ble aldri fremgang, og da de bestemte seg for å sette igang fødselen med medikamenter gjennomgikk jeg et sinnsykt smertehelvete hvor de nektet å gi meg noe smertestillende fordi jeg enda ikke hadde kommet til 4 cm. Da lå jeg også på noe som lignet et lagerrom, gammelt og støvete med masse senger, og fikk tilsyn litt sånn innimellom. Selv om jeg lå og hylte og skrek at noen måtte hjelpe meg og at jeg heller ville ta livet av meg enn å være med på dette. Og det er ikke normalt når man bare er 3 cm. Tilslutt åpnet det seg nok, og jeg fikk epidural. Da ble det noe fremgang, men da det nærmet seg forløsning var jeg jo totalt utslitt og det endte med tang og stor ruptur. I etterkant besvimte jeg to ganger når jeg prøvde å reise meg, allikevel ble faren sendt hjem noen få timer etter fødsel. Jeg var 22 år, 12 dager over termin, og barnet var 4350 g. Det er snart sju år siden, men det gjør fortsatt så vondt at jeg har problemer med å skrive dette. 🙁

Fire år etterpå var jeg gravid igjen. Jeg var føre var og ba om time til samtale på sykehuset. Redd for overtid, stort barn, like lang og vond fødsel, ny ruptur. Det de kunne tilby var et fødebrev som skulle ligge ved mine papirer, og at jeg burde ta modningsakupunktur for å få fødselen til å komme i gang på tiden. 😱 Jeg øvde meg hele graviditeten på å ta kontrollen og si ting som var viktig for meg, jeg leste alt jeg kunne om fødsler, både vanlige og unormale. Forberedte meg enormt for å kunne føle meg trygg. Og det gjorde jeg, for så vidt, så opplevelsen psykisk ble mye bedre. Men jeg gikk faktisk hele 17 dager over tiden (og dette er bare to år siden). På overtidskontroll opplevde jeg at legene var svært unnvikende med informasjonen, ville aller helst ikke gi meg info om beregnet størrelse eller noe. Fødselen kom endelig i gang av seg selv. Etter nesten 24 timer med smerter og ingen søvn visste jeg med meg selv at det ikke var 4 cm åpning, men jeg måtte få hvile litt. Derfor var jeg utrolig klar når jeg ringte og dro inn. Sa rett og slett at nå kommer jeg, for jeg må få hvile. Helt riktig var det bare 2,5-3 cm, eneste grunnen til at jeg fikk være var tydeligheten min og at jeg var så langt over tiden. Fødselen gikk OK frem til forløsning, da gikk hjertelyden drastisk ned, og på toppen av det hele satte barnet seg fast med skuldrene. Det er vel helsepersonalets skrekk, så det ble fullt kaos på fødestua og tre forkjellige måtte til for å få han løs. 17 dager over termin veide gutten 5000 g, og hadde flaks som ikke fikk noen skader i skulder eller enda verre pga at han satt fast.

Noen ganger leker jeg med tanken på å flytte. Jeg har ingen planer om å få flere barn per i dag, allikevel er det en av de første tankene som slår meg - tenk så deilig å vite at jeg aldri skal måtte forholde meg til KK igjen. For der har jeg kun erfaring med å bli møtt med en vegg nesten samme hva jeg sier.

Jeg er helt enig med Harriet, jeg følte meg mislykket der oppe, og straffet for å ikke være god nok til å føde.

Jeg har ingen erfaring med KK, men har erfaring med å være førstegangsfødende som ikke turte å si fra og ble totalt overkjørt. Og i ettertid slet jeg mye med både det psykiske og fysiske plager etter en traumatisk fødsel. Jeg sliter fortsatt med å sette meg i situasjoner der jeg ikke føler at jeg har kontroll og andre står over meg. Så tannlegeskrekken jeg allerede hadde før denne fødselen ble mye mye verre. Jeg har lest en bok om PTSD etter fødsler og føler at mye av dette passet på meg.

Jeg syns vel egentlig det er rart at man som fødende ikke får samme respekt og mulighet for å velge egen behandlig slik som andre pasienter får.

Men de to neste fødslene har jeg hatt på et annet sykehus. Jeg har hatt med fødebrev med helt klare instrukser på hvilke medisinske inngrep jeg ønsker og ikke ønsker. Og det har faktisk blitt respektert. Disse fødslene har vært mye mindre traumatiske og jeg har følt at det har vært jeg som kontrollerte ting.

Jeg har hatt to fødsler på KK føden (dvs ikke storken) i 2006 og 2008. Siste ble i gangsatt 14 dager over termin. Jeg hadde gode fødselsopplevelser begge gangene.

Jeg var inne til et par ekstra kontroller pga lite liv i magen og ble også lagt inn et par ganger på "falsk alarm" da vi trodde fødselen skulle starte, og følte meg tatt på alvor.

Men jeg har vært heldig, hadde raske fødsler og det oppstod ikke problemer underveis. Så jeg vet jo ikke hvordan det ville vært om det hadde vært mer komplisert.

zinatara skrev:

Jeg syns vel egentlig det er rart at man som fødende ikke får samme respekt og mulighet for å velge egen behandlig slik som andre pasienter får.

Ja, ikke sant? Jeg har de dårligste erfaringene fra Ullevål for snart elleve år siden, men KK var virkelig hakk i hæl. Jeg har en ekkel følelse av at min første fødsel hadde endt med å reise hjem uten baby, dersom jeg hadde vært på KK. Slik våre venner opplevde.

En nabo fødte i fjor sommer og opplevde en jordmor som sto hele fødselen med ryggen til og var helt uinteressert. Hun og mannen hadde blitt urolige og frustrerte, de fikk absolutt ingen respons på spørsmål eller tilbakemeldinger fra målinger og fremdrift.

En slektning endte opp uten å kunne sitte på flere uker etter panikkartet tangforløsning, hun hadde egentloig ønsket planlagt snitt etter et dramatisk hastesnitt for tre år siden, men de overtalte/tvang henne til å velge vaginal fødsel og da fosterlyden ble dårlig var det røsking og herjing. I tillegg er de etter mitt inntrykk veldig dårlige på amming der oppe. Jeg vet de har sagt til en dame at blonde og rødhårete alltid vil slite med såre brystvorter og at ammingen kommer til å bli vanskelig .

Da jeg fikk bakteriell mastitt ba de meg slutte å spise brød og ha brystene oppi litermål med grønnsåpe. Det jeg trengte var antibiotika. Ammepoliklinikken på Riksen ble min redning, men jeg måtte altså reise 50 mil for å få adekvat hjelp. Nå ble det hastesnitt på minsten også og jeg steriliserte meg i samme slengen, men skulle jeg hatt nummer fire, ville jeg reist til Oslo og født på Riksen igjen, om mulig.

Eller at kvinner med rødt hår tåler så mye mindre enn alle andre, så det at det gjør vondt å gå og å løfte babyen, det er bare noe du må bite tennene sammen og tåle. Du klarer ikke ha sex heller? Vel, se her er litt xylocain-salve, bare smør inn skjeden med den før du skal ha sex, så kjenner du ikke så mye.

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Har hatt 3 ks på KK, hastesnitt første gang, vurdert til best å ta ks 2.gang grunnet stort barn, og 3. gang pga 2 tidligere ks. Siste gangen hadde jeg enerom, andre gangen barselhotellet, og første gangen tomannsrom. Barnet var inne hos personalet første og andre natten, de kom inn om natten for amming. Jeg fikk hjelp til det jeg ba om. Bare positive opplevelser, heldigvis.

Hjelpe meg. Er dette en sånn "gravide er så hormonelle, overbekymrede og småsprø at de ikke vet sitt eget beste, så vi må ta alle avgjørelser for dem" - greie?