Hobbiten for skummel for 8-åring?

Min mann ønsker å ta med seg 8-åringen (3. klassing) på kino og se Hobitten.
Blir den for skummel for ham?
Ser det er 11- års grense, og da kan han vel i teorien være med en voksen.

Kjenner jeg er litt skeptisk, men jeg er som regel det når det gjelder filmer som ikke er merket barn...

Det avhenger helt av åtteåringen. Jeg har hatt med min sjuåring. Han har sett alle tre Ringenes Herre ext. version og alle Harry Potter-filmen, men det var mye lukking av øynene på denne filmen, altså. Fordi det skjer så mye skumle ting så brått, det er veldig høyt "actionnivå".

Han tåler en del, men han er jo 8 og blir jo skremt når det kommer brå bevegelser.
Han har sett 3 HP filmer og alle Star Wars filmene. Ikke om jeg aner om det kan sammenlignes da men...

Jeg hadde med min 10-årige tantejente og hun skvatt ikke en eneste gang. Jeg skvatt mer enn henne. Tror nok det vil gå greit.

Min åtteåring er ikke spesielt tander, men hun har ikke sett Ringenes herre, og skal heller ikke se Hobbiten enda. Hun ser Narnia og Harry Potter, men Ringenes herre er mye mørkere og dystrere. Hobbiten er ikke like mørk og dyster, men jeg tror hun ville opplevd den som skremmende.

Min tiåring har ikke sett LOTR (og får ikke lov med det første), og jeg kjenner jeg er skeptisk til å la ham se Hobitten også. Jeg skal se den først og så vurdere det derfra. Det er mulig han får se den på Bluray når den slippes der. Det er mindre skummelt å se noe hjemme i stua enn på kino.

Jeg har veldig lyst til å dele filmopplevelsen med ham, men tenker også at han godt kan vente. Jeg synes oppriktig talt at selv om filmer har aldersgrense som er lav nok er det ikke slik at barn må se den aktuelle filmen. Jeg synes at det på så mange områder i dag har blitt slik at barn skal se og oppleve mest mulig - så raskt som mulig. Hva med å se frem mot noe? Lære seg å vente og glede seg til noe? Spare opp penger til noe? (Ok, dette ble en digresjon, men pytt...)

Nå har han valgt å ikke se den, så da er jo saken løst. 🙂

~TM~ skrev:

Jeg synes at det på så mange områder i dag har blitt slik at barn skal se og oppleve mest mulig - så raskt som mulig. Hva med å se frem mot noe? Lære seg å vente og glede seg til noe? Spare opp penger til noe? (Ok, dette ble en digresjon, men pytt...)

Du har så rett, men akkurat når det gjelder filmer på kino, må de jo sees mens de faktisk går på kino, om man vil ha kinopplevelsen.
Jeg hadde glatt tatt med min niåring på denne, men hun er ikke interessert.

Jeg skal ikke ha med min 10-åring.

Jeg har ikke fått sett den enda, men husets 16-åring har sett den to ganger og syntes den var fantastisk!
Storesøster på 19 år er hjemme på juleferie nå og skal ta med seg ti- og tolvåringen på den i morgen, de gleder seg veldigveldig! Jeg leste boka høyt for dem tidligere i år og de elsket den. Ringenes Herre-filmene har de også sett.

~TM~ skrev:

Jeg synes oppriktig talt at selv om filmer har aldersgrense som er lav nok er det ikke slik at barn må se den aktuelle filmen.

Eig der. Dessuten: I dette tilfellet er jo ikke aldersgrensen lav nok. 11 års aldersgrense betyr faktisk at Medietilsynet mener man bør være 11 før man ser filmen. Man har riktignok lov til å ta med barn ned til 8 år, men da overprøver man aldersgrensen og bør være klar over at det er det man gjør. Det bør man bare gjøre hvis man er ganske sikker på at det aktuelle barnet vil takle og like å se den aktuelle filmen selv om han/hun "egentlig" er for ung til å se den.

~TM~ skrev:

Jeg synes at det på så mange områder i dag har blitt slik at barn skal se og oppleve mest mulig - så raskt som mulig. Hva med å se frem mot noe?

For en som har løpt rundt med pil og bue og lekt at han er lillebroren til Legolas i halvannet år og bruker LOTR-referanser i dagligtale så ga nok trekvart års venting på at denne filmen skulle komme på kino følelsen av å vente og se fram mot noe.

Det er for øvrig første gangen jeg har ham med på kino på en film med 11-årsgrense, men dette var altså noe som er spesielt for ham. Å da ta med den nesten tolv år gamle storesøstra som har litt mindre interesse og betraktelig høyere terskel for skummelhet på kino, mens han var igjen hjemme, ville vært skikkelig kjipt.

Han pratet med ham om filmen nå, og han er veldig klar på at han gjerne vil se den igjen, fordi det var ikke det at det skjedde noe han syntes var for skummelt, men han skvatt av at det kom så fort. (Og det gjorde jeg også... )

Poden har sett den sammen med søsteren min, og sier at det var helt ok. Den var litt ekkel, men han syntes ikke det var noe problem. Han er 9.

Jeg ser den, Acsa, og jeg sier ikke at det kan være ok. Det er at det på genrelt grunnlag ser ut til å være et jag etter å la barna oppleve så mye som mulig så snart som mulig for veldig mange foreldre i dag. Jeg laget en egen tråd om det.

Jeg er ikke en av dem som f.eks. roper om at dataspill er roten til alt ondt når det skjer hendelser som vi så gjerne skulle vært foruten, men jeg tror heller ikke at for mye av noe er av det gode. Jeg ser jo at barn blir påvirket av det de ser, dette gjelder både egne barn og barna på jobben. ...og jeg tror at når barn mottar mange sterke og skremmende inntrykk så gjør det noe med dem. Med empatien f.eks. Jeg er overbevist om at det å spille Call of Duty som åtteåring er skadelig for åtteåringen. Nennes og IzziCreos erfaringer i denne tråden stemmer overens med mine egne. En av femåringene jeg hadde i barnehagen en gang var en meget reflektert liten fyr og en gang jeg måtte sette meg ned og snakke med ham pga oppførselen hans (et sinne og en voldsomhet jeg ikke kjente igjen hos ham) sa at at han det kanskje var et spill han hadde for han kjente at han ble sint av å spille det.


Jeg tror ikke det er skadelig å gjøre som deg Acsa, men det er det å konsekvent ta med ungene på filmer de er for unge til, til å la dem spille voldelige spill med 16 eller 18 års grense når de er langt under aldersgrensen, å ikke skjerme barna sine, men i stedet tro at man "herder dem" jeg mener er direkte ulurt.