Prokrastinerer du? Med hva?

Nasse skrev:

Jeg utsetter å bruke unødvendige fremmedord.

(Du traff på en av mine kjepphester, hvorfor bruke fremmedord, når man har adekvate norske? )

Men har vi det et adekvat norsk ord for prokrastinering? Jeg har ikke funnet noen.

Forøvrig prokrastinerer jeg akkurat nå å legge meg. Det gjør jeg stort sett hver kveld - og angrer neste morgen. 🙄

Ja, det gjør jeg.. med det meste.
Pappa har siden jeg var ganske lita kalt meg for "mañana,mañanapiken", fordi jeg helst utsatte, og utsetter, det meste her i livet om det finnes en mulighet for det
Jeg har blitt mye, mye bedre etter at jeg har fått barn, på alle områder . Da må jeg jo vaske klær og støvsuge jevnlig o.l., og når jeg først kommer i gang er jeg overraskende effektiv

Vianne Rocher skrev:

Ja, det gjør jeg.. med det meste.
Pappa har siden jeg var ganske lita kalt meg for "mañana,mañanapiken", fordi jeg helst utsatte, og utsetter, det meste her i livet om det finnes en mulighet for det
Jeg har blitt mye, mye bedre etter at jeg har fått barn, på alle områder . Da må jeg jo vaske klær og støvsuge jevnlig o.l., og når jeg først kommer i gang er jeg overraskende effektiv

Mãnana

Edvard skrev:

Mãnana

Jeg er jo ikke fra Spanien må vite...

Vianne Rocher skrev:

Jeg er jo ikke fra Spanien må vite...

Gjør det noe? 😎

Edvard skrev:

Gjør det noe? 😎

Som nivået på spansken min avslører; Nei, egentlig ikke😎

Vianne Rocher skrev:

Som nivået på spansken min avslører; Nei, egentlig ikke😎

Det må da være fint å være pappas pike. 🙂 En ballast å bære med seg i livet.

Jeg utsetter alt, absolutt alt, det er på grensen til det forferdelige og det er et under at det ikke har gått verre enn det har gjort. Jeg kan utsette å gå og legge meg fordi jeg ikke gidder å slå av lyset og pusse tenner. Jeg utsetter alle regninger til absolutt siste frist, jeg utsetter alle oppgaver til jeg bare må, jeg er avhengig av tidsfrister (og når jeg først begynner er jeg som regel rasende effektiv ja, men da tikker jo klokken fort også). Da jeg skrev hovedoppgave fikk jeg en veileder som skjønte min utsettelsestrang allerede i første time (jeg var allerede et halvt år på overtid) og som enkelt og greit ba meg levere ti sider i uken. Og det klarte jeg, som regel. Problemet var at dette var pre-internett, og innlevering ble utsatt og utsatt og endte ofte med at jeg stakk sidene mine inn i kontordøren siden jeg ikke rakk posten. En gang var jeg så sent ute at fristen var en dag han ikke var på kontoret. Jeg hadde ikke annet valg enn å stalke ham og finne ut hvor han bodde, for så å trikke opp til adressen etter å ha skrevet hele natten, psyke meg opp noe voldsomt og så ringe på hjemme hos ham med arkene i hånden og skamrødmen i fjeset. Han ble overrasket, sikkert også fordi jeg sto på trappen midt på formiddagen iført sort, glitrende selskapskjole siden jeg selvsagt hadde utsatt klesvasken og ikke eide andre rene klær.

Neste time sa han bare tørt: "Du jobber veldig tett opp mot deadline, skjønner jeg".

Fordelen var at jeg fikk skrevet hovedoppgave på rekordtid når jeg først satt i gang. 🙂

[quote=Turban Smukk;1635347]Jeg utsetter alt, absolutt alt, det er på grensen til det forferdelige og det er et under at det ikke har gått verre enn det har gjort. Jeg kan utsette å gå og legge meg fordi jeg ikke gidder å slå av lyset og pusse tenner. Jeg utsetter alle regninger til absolutt siste frist, jeg utsetter alle oppgaver til jeg bare må, jeg er avhengig av tidsfrister (og når jeg først begynner er jeg som regel rasende effektiv ja, men da tikker jo klokken fort også). Da jeg skrev hovedoppgave fikk jeg en veileder som skjønte min utsettelsestrang allerede i første time (jeg var allerede et halvt år på overtid) og som enkelt og greit ba meg levere ti sider i uken. Og det klarte jeg, som regel. Problemet var at dette var pre-internett, og innlevering ble utsatt og utsatt og endte ofte med at jeg stakk sidene mine inn i kontordøren siden jeg ikke rakk posten. En gang var jeg så sent ute at fristen var en dag han ikke var på kontoret. Jeg hadde ikke annet valg enn å stalke ham og finne ut hvor han bodde, for så å trikke opp til adressen etter å ha skrevet hele natten, psyke meg opp noe voldsomt og så ringe på hjemme hos ham med arkene i hånden og skamrødmen i fjeset. Han ble overrasket, sikkert også fordi jeg sto på trappen midt på formiddagen iført sort, glitrende selskapskjole siden jeg selvsagt hadde utsatt klesvasken og ikke eide andre rene klær.

For tiden prokrastinerer jeg med det meste.
Det er en skiftesamling i retten neste uke, jeg gruer meg og forarbeidet er tungt og vondt. Jeg jobber samtidig med et prosjekt der jeg sliter med troen på meg selv som riktig aktør, og jeg er redd for å feile.

Stompa skrev:

Men har vi det et adekvat norsk ord for prokrastinering? Jeg har ikke funnet noen.

Jeg har prokrastinert hele livet, jeg har bare ikke visst at det var det jeg gjorde. Utsette er vel det de fleste bruker? Har sjelden hørt noen irl bruke ordet, men her på FP brukes det kanskje litt i overkant mye? 😀

Stompa skrev:

Men har vi det et adekvat norsk ord for prokrastinering? Jeg har ikke funnet noen.

Forøvrig prokrastinerer jeg akkurat nå å legge meg. Det gjør jeg stort sett hver kveld - og angrer neste morgen. 🙄

Å prokrastinere = å utsette noe (et utmerket norsk ord)
prokrastinering = utsetting

Men på norsk er det bedre å bruke verb istedet for substantiv. Ser en på nynorsken så er det et "verbspråk", mens bokmål brukes det i større grad substantivering (for å si det enkelt). Jeg synes norsk blir bedre i det store og hele om en bruker verb i stedet for alle disse substantivene. Det blir enklere og mer rett fram.

Når jeg først er inne på idiotiske fremmedord. Noe av det tåpligste jeg har sett er bruken av pregnant, f.eks. Herr forsker har en pregnant idé. Hvorfor i all verden si pregnant når en mener fruktbar?

Det forbauser meg at folk som er flink til å snakke/skrive har det med å bruke så mange fremmedord. Jeg klarer ikke å la være å tenke at kanskje de ikke kjenner sitt eget språk godt nok?

Skolearbeid, husarbeid og noen jobbting.

Nasse skrev:

Når jeg først er inne på idiotiske fremmedord. Noe av det tåpligste jeg har sett er bruken av pregnant, f.eks. Herr forsker har en pregnant idé. Hvorfor i all verden si pregnant når en mener fruktbar?

Fordi det ikke betyr det samme, kanskje?

Når det er sagt, er jeg langt på vei enig med deg når det gjelder overdreven bruk av fremmedord. Det er en av grunnene til at p-ordet aldri kommer i min munn. Skal man først pynte seg med fremmedord, bør man være helt sikker på at man bruker dem riktig. Ellers blir det bare komisk.

Jeg prokrastinerer (med?) ubehagelige samtaler, husarbeid (uten at det plager meg stort), og enkelte arbeidsoppgaver på jobb. Retting, blant annet.

Jobb. Både forefallende, type føring av fravær og slikt, og retting. Særlig retting. Vips, så har det gått tre uker, og kveldene har gått med til andre ting.

Husarbeid.
Det kan alltid gjøres dagen etter.

Elinblu skrev:

Fordi det ikke betyr det samme, kanskje?

Når det er sagt, er jeg langt på vei enig med deg når det gjelder overdreven bruk av fremmedord. Det er en av grunnene til at p-ordet aldri kommer i min munn. Skal man først pynte seg med fremmedord, bør man være helt sikker på at man bruker dem riktig. Ellers blir det bare komisk.

Pregnant betyr gravid på engelsk, men det blir jo litt komisk å si at forskeren har en gravid idé eller noe, og muligens derfor jeg bestandig har tolket pregnant for fruktbar, særlig siden ordet var brukt i den betydningen i ei av statsvitenskapsbøkene mine.

Men jeg ser av ordboka http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=pregnant&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j at pregnant betyr vektig, treffende, fyndig. Altså man fremdeles unngå å bruke begrepet pregnant som for meg betyr å være gravid.

Jeg prokrastinerer mye. Er jeg en prokrastinør da?
Husarbeid, særlig klesvask/bretting, fjøsstell (går ikke før jeg abolutt må selv om jeg kunne vært ferdig to timer før), styrereferat som skal skrives og ellers det meste som må gjøres.
Jeg jobber best under press og kan være utrolig effektiv når jeg MÅ.

Ja, det gjør jeg. Har et LASS sammenlagte klær som skulle vært på plass i skuffer og skap. Den delen av klesvasken er den aller kjedeligste synes jeg. Ellers utsetter jeg ubehagelige samtaler- aller helst unngår jeg slike.. Og så utsetter jeg div på jobb. Han jeg har kontaktlæreransvar sammen med er akkurat likeens, så denne uka har vært ganske intens med forberedelser av utviklingssamtaler kommende uke. Men- jeg jobber jævlig bra under press, da!