Jeg møtte min kjære på vår felles stampub.
Egentlig er det ganske snodig at vi ikke møttes tidligere enn vi gjorde, for vi brukte å frekventere en annen pub, før denne ble lagt ned. Jeg brukte å komme på den puben etter skoletid da jeg studerte. Tok en half-pint og leste avisa, før jeg dro hjem. Vi må omtrent ha passert hverandre i døra - jeg ut, og min kjære på vei inn - for han brukte å gjøre det samme etter arbeidstid.
(Det viste seg i etterkant at vi begge kjenner eieren av både puben som ble lagt ned - og han som driver den nye stampuben vår. Eh... betyr det at vi vanka mye på pub, tro?)
Uansett - den kvelden jeg møtte min kjære var jeg på byen med ei venninne. Det var sykt fullt på puben, og venninna mi og jeg hadde elget oss plass ved bordet til to gutter.
Guttene var komplett dust - og da de endelig gikk, var vi temmelig desperate etter å få erstattet dem med noen hyggelige folk.
Vi kikket oss rundt, og i en døråpning sto en kar vi kjente og pratet med et par gutter. Vi ropte på Ph... og ba ham komme og sette seg med oss.
Ph... tok med seg de to karene - og vi fant fort tonen alle sammen...
Ble sittende til lyse morgenen og drikke, skravle, le og ha det gøy. Jeg prata igrunn mest med en av gutta - en finnmarking som var god og full - stammet og mumlet... Jeg skjønte ikke et ord av hva han sa, men lo når han lo - og smilte når han smilte - vi ble perlevenner... og er det igrunn den dag i dag...
Mens jeg prata med finnmarkingen, snakket venninna mi med han andre gutten... og han var kjekk, han... søren ta venninna mi... enda godt han hadde dame...
Et par uker seinere begynte vennninna mi og jeg på dansekurs - Irish Set Dance - på stampuben vår. Gjett hvem som tilfeldigvis dukket opp på samme kurset!
Siden vi "kjente hverandre" fra før, ble det til at vi begynte å danse sammen vi fire.
Dama til "han kjekke" studerte i Australia... Australia er langt, langt borte...
Det tok ikke lange tiden før ting gikk som de måtte gå... og nå har min kjære - han kjekke - og jeg vært gift i sju år allerede.
