Om det å bruke rase for å beskrive et annet menneske

I går var jeg med guttungen til frisøren. Oppdaget senere på dagen at resultatet ikke ble helt bra, så jeg bestemte meg for å stikke innom frisøren for å få rettet opp i dette.

I dag så begynte jeg å tenke på at vi kanskje må tilbake til samme frisør som klippet han, så jeg ringte for å forhøre meg litt, så vi slipper å dra bomtur.

Timen i går var en drop-in time, så vi var ikke ført opp i noen bok, og jeg var usikker på tidspunktet, så jeg fikk spørsmål om hvem vi hadde vært hos.

Og det er her spørsmålet mitt dukker opp: Jeg ante ikke navn på damen som klippet han, og helt uten å egentlig tenke, så sier jeg det som var mest "beskrivende" for å komme frem til hvem det var. Hun var av Asiatisk opprinnelse.

Jeg fikk ingen reaksjon på dette, og hun på telefonen viste med en gang hvem vi hadde vært til.

Jeg begynte å tenke litt etterpå...var dette egentlig en ok ting av meg å si? Altså det å bruke rase/bakgrunn som beskrivelse på en person?

Som beskrivelse av utseende synes i alle fall ikke jeg det er noe problem å si at "hun ser asiatisk ut" eller "han ser søreuropeisk ut". Det er jo bare en utseendebeskrivelse. (Noe annet ville være å si "hun er en guling" eller "han er en degos", liksom. )

Ja, det er helt greit, så lenge man ikke bruker nedsettende ord. Jeg er av asiatisk opprinnelse, så det ville være nokså unaturlig å unnlate det i en utseendebasert beskrivelse.

Jeg tenker at det må være helt greit. Hvis ikke det er greit når man skal beskrive noen med nøytrale ord blir det veldig vanskelig tenker jeg, nesten på grensen til komisk. (Hvis du skal lete etter den blonde jenta som er utvekslingsstudent på en japansk skole blir det jo litt småkomisk å si at det er hun i den rosa genseren eller hun med oppstoppernese).

Jeg er enig med Skilpadda. Hvis man trenger å beskrive noen, så kan man gjøre det med henvisning til rase. Men man kan godt være litt taktfull i måten man gjør det på, og "asiatisk opprinnelse" er taktfullt nok.

Jeg er enig med røkla her. Ellers blir det bare komisk rart på samme måte som når George i Seinfeld skal overbevise noen om at han er totalt fordomsfri og later som om han aldri har lagt merke til at den mørke vennen han har spadd frem er mørkhudet. "Er han?? Det har jeg virkelig aldri lagt merke til".

Å si at noen ser asiatisk ut, henviser vel strengt tatt heller ikke til rase men til geografisk opprinnelse. Helt uproblematisk i mitt hode.

Dere tenker som meg ser jeg. Jeg synes "asiatisk opprinnelse" er en helt ok, og for meg naturlig måte å si det på. Om jeg viste nøyaktig hvor hun kom fra, så kunne jeg sagt det også, like naturlig. Feks "hun er Koreansk".

Jeg synes i grunn det er veldig greit når noen skal få meg til å skjønne hvem man snakker om, at det blir brukt greie ord som enkelt får meg til å skjønne hvem det er snakk om, relativt fort, selv om man da kommer inn på ord som går på utseende eller personlighet. Selvfølgelig med ord som ikke blir nedlatende.

Men jeg merker jeg blir mer og mer redd for å tråkke i salaten når det gjelder slike ting...

Eg tenker at "asiatisk utseende" er av same karakter som "han med nordlandsdialekt" eller "ho bergenseren", dersom det er ein del av ei nøytral skildring av ein person, medan "det var ein utlending" med megetsigende trykk på utlending kan vere langt verre. Eg tenker det i stor grad kjem an på tonefallet og ordvalet. Det er forskjell på å seie "ho feite" og "ei litt kraftig ei", når du skal forklare kven nokon er, også.

Tangina skrev:

Å si at noen ser asiatisk ut, henviser vel strengt tatt heller ikke til rase men til geografisk opprinnelse. Helt uproblematisk i mitt hode.

Jeg er ikke enig i at det er en henvisning til geografisk opprinnelse - damen kan være født og oppvokst i Lørenskog eller Chicago, for alt vi vet. Å si at noen ser asiatisk ut er helt klart en påpekning av at vedkommende har visse utseendemessige trekk som tidligere ble kalt "rase", det betyr ikke at personen er fra Asia.

(Og jeg synes i grunnen, kjenner jeg, at det er "riktigere", eller "mer nøytralt", eller noe sånt, å si at "hun ser asiatisk ut" enn å si "hun er fra Korea". For man kan jo godt se "norsk" ut, eller "afrikansk", for den del, selv om man er vokst opp i Korea - hvor man kommer fra sier ikke noe entydig om utseendet man har.)

Jeg synes det er mer komfortabelt å bli beskrevet som "av asiatisk opprinnelse" enn som "koreansk". Jeg er ikke koreansk. Men jeg bryr meg i grunn lite, uansett, altså.

Skilpadda skrev:

Jeg er ikke enig i at det er en henvisning til geografisk opprinnelse - damen kan være født og oppvokst i Lørenskog eller Chicago, for alt vi vet. Å si at noen ser asiatisk ut er helt klart en påpekning av at vedkommende har visse utseendemessige trekk som tidligere ble kalt "rase", det betyr ikke at personen er fra Asia.

(Og jeg synes i grunnen, kjenner jeg, at det er "riktigere", eller "mer nøytralt", eller noe sånt, å si at "hun ser asiatisk ut" enn å si "hun er fra Korea". For man kan jo godt se "norsk" ut, eller "afrikansk", for den del, selv om man er vokst opp i Korea - hvor man kommer fra sier ikke noe entydig om utseendet man har.)

Da misforsto du meg. Da man brukte "rase" til å klassifisere folk, snakket man blant annet om mongloide, negroide og kaukasiske raser. Asiatisk referer til et geografisk område - ikke til en rase. Det var det jeg mente med geografisk opphav, ikke at folk nødvendigvis må være derfra.

Tangina skrev:

Da misforsto du meg. Da man brukte "rase" til å klassifisere folk, snakket man blant annet om mongloide, negroide og kaukasiske raser. Asiatisk referer til et geografisk område - ikke til en rase. Det var det jeg mente med geografisk opphav, ikke at folk nødvendigvis må være derfra.

Ja, sånn ja. Da er jeg enig.

Niobe skrev:

Jeg synes det er mer komfortabelt å bli beskrevet som "av asiatisk opprinnelse" enn som "koreansk". Jeg er ikke koreansk. Men jeg bryr meg i grunn lite, uansett, altså.

Jeg ser den. Å si at du er Koreansk blir jo feil, faktisk. Koreansk opprinnelse blir vel mer riktig da, så lenge man vet at det er tilfelle.

Ei i familien vår er født i Korea, og hun har flere ganger opplevd at folk spør henne hvor hun kommer fra. Norge, svarer hun da. Jammen, HVOR er du fra? Og da svarer hun byen hun er vokst opp i her. Hun ER jo Norsk.

Hun opplever at folk kan bli sure når hun svarer slik, og så himler de bare oppgitt med øynene de gangene hun evt gidder å si at hun er født i Korea.

Carrera skrev:

Ei i familien vår er født i Korea, og hun har flere ganger opplevd at folk spør henne hvor hun kommer fra. Norge, svarer hun da. Jammen, HVOR er du fra? Og da svarer hun byen hun er vokst opp i her. Hun ER jo Norsk.

Minner meg om da jeg begynte å studere, og kom hjem med bilde av alle de nye vennene mine. Min mor peker på en av dem og spør: "Hvor kommer hun fra da?" "Brumunddal," svarer jeg. Det var ikke helt det mamma hadde spurt om, for jenta var adoptert fra Korea. Men mamma lurte vel egentlig på om hun var norsk eller utvekslingsstudent, og det ble konstatert at hun var norsk.

Vanlig samtale da vi var i USA:

Kelner: Where are you guys from?
Jeg: We're from Norway.
Kelner: Really!?! I mean... Eeehr, you don't look... Eeeh, you look...
Jeg: Asian?
Kelner: Eeeh, well, yes, asian.
Jeg: I was born in Korea. I'm adopted.
Kelner: Oh, really! My wife's best friend's grandmother's second cousin knows someone adopted from Korea! She actually looks a bit like you!

Det er ikke helt rart at folk - kanskje særlig litt eldre - lurer på om folk som "ser utenlandske ut" er norske eller ikke. Men det finnes jo høflige og mindre høflige måter å spørre om ting på. Jeg synes det er fascinerende med dem som synes det er helt greit å spørre og grave om egentlig ganske personlige ting, og særlig når de blir irritert fordi de ikke får svar på det de egentlig lurer på (som er "hvorfor ser du sånn ut?"). Det er for eksempel ganske mange utenlandsadopterte i vår generasjon, og de er jo norske - og selv om man da eventuelt kan komme frem til at vedkommende er født i Korea eller Colombia eller noe annet, så vil jo barna deres også "se utenlandske ut", og de er jo i alle fall norske! (De vi kaller andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere er jo også norske, men der kan man i det minste kanskje strekke det til å si at "familien er pakistansk/bosnisk/chilensk".)

Det hender at eldre skryter av norsken min. Og den er jo ganske god, den!

Niobe skrev:

Det hender at eldre skryter av norsken min. Og den er jo ganske god, den!

Niobe skrev:

Det hender at eldre skryter av norsken min. Og den er jo ganske god, den!

Hehe jeg har også fått skryt for norsken min. Gamle telemarkinger greide ofte ikke å skille trøndersk dialekt fra utenlandske aksenter, de bare syntes jeg uttalte ting litt rart.