Noen som har flyttet fra enebolig til rekkehus?

Vi bor i en liten enebolig. Den har håpløs planløsning og ligger klin inntil naboene, men vi trives i området og har egentlig ikke lyst til å flytte på oss, iallfall ikke langt. Med langt mener jeg over en kilometer..

Vi ser etter hus, men det er lite utvalg, mest store renoveringsobjekter, og dessuten bor vi i noe jeg tror er Norges dyreste boligmarked. Man betaler 7-10 mill for ei rønne.

Jeg kunne gjerne bodd i leilighet. Men den måtte hatt gode solforhold og enorm terrasse. Jeg trives også med uteplass på bakkeplan. Men så har jeg kommet på noe jeg aldri før har tenkt på som ideelt: Rekkehus! Det må da være fint? Saken er at vi har begrenset boevne, for å si det litt flåsete, men vi suger altså på vedlikehold og har konstant dårlig samvittighet. Alt fra store ting som maling av hus til småting som plenklipping. Og vi har allerede knøttliten hage...

Men det er så mange som er negative når jeg sier det. Som om enebolig er Det Eneste Rette når man er Voksen. Jeg trenger ikke enebolig. Men jeg trenger en liten og lettstelt grønn flekk og morgensol og kveldssol. Og midt på dagen-sol, selvsagt.

Er det mindre vedlikehold med rekkehus? Og er det billigere mtp vedlikehold? Jeg misliker å bruke penger på vedlikehold...

Ja! Lureste valget jeg har tatt i voksen alder var å selge huset. Vi stortrives i rekkehus. Orker ikke å skrive mer nå fra mobil i senga. Men jo, det er helt supert.

Vi bodde i nytt rekkehus før vi kjøpte 40 år gammel enebolig. Jeg tror ikke det var bare alderen som gjorde at det var vesentlig mindre vedlikehold der enn her. Jeg likte for så vidt godt det rekkehuset, jeg, men jeg blei gæern av naboene. De var stille og rolige folk, men hørtes godt allikevel. Hvis man takler andres lyder, så vil jeg tro det er en fin løsning for å slippe unna med litt mindre vedlikeholdsarbeid.

Matilda skrev:

Vi bodde i nytt rekkehus før vi kjøpte 40 år gammel enebolig. Jeg tror ikke det var bare alderen som gjorde at det var vesentlig mindre vedlikehold der enn her. Jeg likte for så vidt godt det rekkehuset, jeg, men jeg blei gæern av naboene. De var stille og rolige folk, men hørtes godt allikevel. Hvis man takler andres lyder, så vil jeg tro det er en fin løsning for å slippe unna med litt mindre vedlikeholdsarbeid.

Vi bodde i nybygd rekkehus før, og vi hørte aldri naboene. De hørte aldri oss heller, og tro meg, vil lager veldig mye lyd.

Jeg trivdes godt i rekkehus, vi flyttet til enebolig for å få større plass (vi er seks stykker).

Men om det er så mye mindre vedlikehold med et f.eks 30 år gammelt rekkehus enn en 30 år gammel enebolig det vet jeg nå ikke helt.

Vi gikk fra enebolig (fra 1980) med svær tomt/plen til nybygget tomannsbolig. Det er det absolutt lureste vi noen gang har gjort.

Cuyahoga skrev:

Men om det er så mye mindre vedlikehold med et f.eks 30 år gammelt rekkehus enn en 30 år gammel enebolig det vet jeg nå ikke helt.

Tingen med rekkehus er vel at de relativt ofte er borettslag eller sameier, og hvis man er heldig kan det bety at vedlikeholdet løses i fellesskap. For meg ville det vært en stor fordel.

Stompa skrev:

Tingen med rekkehus er vel at de relativt ofte er borettslag eller sameier, og hvis man er heldig kan det bety at vedlikeholdet løses i fellesskap. For meg ville det vært en stor fordel.

Eneboligen vår er i borettslag. Det betyr at vi slipper å skifte vinduer og at malingen er gratis, men vi må jo male, og det ser jævlig ut utenfor her hvis vi ikke gjør noe selv. De fikset opp da vi hadde rotter på loftet, men trappen har sprekker, Hagen er overgrodd, huset halvmalt, jeg spyr av det.

Ja, vi beisa mens vi bodde der. Veldig mye mindre jobb å ha ansvar for to vegger og bare en prosentandel av endeveggene. Sameiet betalte for lift.

Det verste for min del var egentlig ikke at det var lydt gjennom veggene, for da skulle det bråkes ganske høyt, ja. Det var naboen som kom dritings hjem med herrebesøk fire ganger i uka og måtte passere vårt soveromsvindu, eller som satt på verandaen og røykte, slik at røyken siva inn hos oss, som var verst. Vi orka aldri sitte ute sjøl. Og så å måtte passere gal spektralsteindame, som tok det for gitt at alle andre også trodde på alternativmedisinene hennes, hver gang man skulle gå/hjem. Samtidig traff vi jo en del andre familier som vi blei veldig glad i, så det var fordeler og ulemper.

Stompa skrev:

Tingen med rekkehus er vel at de relativt ofte er borettslag eller sameier, og hvis man er heldig kan det bety at vedlikeholdet løses i fellesskap. For meg ville det vært en stor fordel.

Men det betyr jo gjerne i praksis at man betaler noen andre for å ta vedlikeholdet. Det kan man jo som eneboligeier også.

Sameie kan også bety at man uforutsett må dekke vedlikehold på deler av rekkehusene/leilighetene til andre. Som taket hos de i etasjen over, eller kledningen til de som bor ytterst. Jeg går ikke tilbake til rekkehus/leilighet, det var mye mas.

Matilda skrev:

Ja, vi beisa mens vi bodde der. Veldig mye mindre jobb å ha ansvar for to vegger og bare en prosentandel av endeveggene. Sameiet betalte for lift.

Det verste for min del var egentlig ikke at det var lydt gjennom veggene, for da skulle det bråkes ganske høyt, ja. Det var naboen som kom dritings hjem med herrebesøk fire ganger i uka og måtte passere vårt soveromsvindu, eller som satt på verandaen og røykte, slik at røyken siva inn hos oss, som var verst. Vi orka aldri sitte ute sjøl. Og så å måtte passere gal spektralsteindame, som tok det for gitt at alle andre også trodde på alternativmedisinene hennes, hver gang man skulle gå/hjem. Samtidig traff vi jo en del andre familier som vi blei veldig glad i, så det var fordeler og ulemper.

Men akkurat dette opplever noen vi kjenner også, i enebolig.

Vi har gjort det, men alt har vært selveier. Hvis vi snakker sånn by-enebolig med frimerketomt synes jeg ikke det er den helt store forskjellen hvis du bor på enden. Rekkehus i midten kan du ikke gå rundt, det ville for meg vært uaktuelt. Naboer hører man lite til, og det er ikke mer konfliktmateriale enn om man bor tett i eneboliger. egentlig mindre, for de som bor i rekkehus er innstilt på at de bor tett. Det er planløsning som teller.

Niobe skrev:

Sameie kan også bety at man uforutsett må dekke vedlikehold på deler av rekkehusene/leilighetene til andre. Som taket hos de i etasjen over, eller kledningen til de som bor ytterst. Jeg går ikke tilbake til rekkehus/leilighet, det var mye mas.

Men mindre vedlikehold? Jeg synes vedlikeholdsarbeidet på huset vårt er uoverkommelig, og hvis vi skulle fiksa alt vi har lyst å fikse på utendørs, så ville det blitt et sekssifret beløp.

Katta skrev:

Vi har gjort det, men alt har vært selveier. Hvis vi snakker sånn by-enebolig med frimerketomt synes jeg ikke det er den helt store forskjellen hvis du bor på enden. Rekkehus i midten kan du ikke gå rundt, det ville for meg vært uaktuelt. Naboer hører man lite til, og det er ikke mer konfliktmateriale enn om man bor tett i eneboliger. egentlig mindre, for de som bor i rekkehus er innstilt på at de bor tett. Det er planløsning som teller.

Jepp, tror jeg også.

Vi kan uansett ikke gå rundt huset vårt, naboen har hage inntil den ene veggen vår. På andre siden er det en meter klaring til neste hus... Vi bor veldig tett. Og det er lydt.

Hyacinth skrev:

Men mindre vedlikehold? Jeg synes vedlikeholdsarbeidet på huset vårt er uoverkommelig, og hvis vi skulle fiksa alt vi har lyst å fikse på utendørs, så ville det blitt et sekssifret beløp.

Jeg synes ikke det var så mye mindre vedlikehold, men rekkehuset vårt var eldre enn eneboligen er. Og lå midt i rekken og hadde sånn ca en halv kvadratmeter tomt. Så det er mulig det er dårlig representativt.

Vi har også luktet litt på flytting, av diverse årsaker, men det som mest holder meg igjen er at f eks. en ok, nyere enebolig i rekke/rekkehus hadde kostet oss mer å eie enn eneboligen med utleiedel (som fungerer utmerket for oss).

Vi bor i enebolig nå, men har bodd i rekkehus tidligere.

Hvis det var snakk om å velge på øverste hylle hadde jeg valgt en praktisk enebolig framfor rekkehus, men rekkehus kan også funke. Bor man i rekkehus er man ofte enda litt mer avhengig av bra naboer, da de ofte kommer tettere på.

Vedlikehold og sånt kan være like krevende å følge opp i selveier rekkehus. En kompliserende faktor der kan være å bli enige med naboen om prosjekter hvis det er snakk om ting som bør gjøres og som gjensidig kan bety noe for verdi på huset.

Husk også på at rekkehus/leilighet i borettslag trenger et styre som skal stå for vedlikeholdsorganiseringen (ikke gjennomføringen), og en vakker dag blir det kanskje deg som må sitte i det styret og fikse alt fra snømåkingsavtaler, nye tak, maling og reparasjoner. Jeg har nemlig selv sittet i styre, og blir litt provosert av at folk ser på borettslag som en enkel løsning for deg selv. Men ingen gidder å sitte i styret, og forventer at alle andre skal stille opp.

Jeg flyttet i mitt voksne liv fra leilighet i bygård til "kjedet enebolig" (henger sammen i carport, men ikke felles vegg) til enebolig til rekkehus.

Jeg er oppvokst i rekkehus også, og liker det veldig godt. Jeg tenker ikke på det som en leilighet, men som et hus, for meg må "leilighet" også innebære noen over og/eller under. Jeg har naboer på begge sider, hører litt på kveldstid fra naboene på den ene siden, men det er trappeløping (og jeg hører det bare på kjøkkenet) og ikke stemmer/musikk e.l.

Det er klart mindre vedlikehold enn eneboligen, og jeg har en liten hageflekk som er akkurat innenfor det jeg klarer å håndtere. Det er sameie, ikke borettslag. Sameiet kjøper inn beis når veggene må beises, og så må hver huseier beise det året. I realiteten leier noen inn folk, noen gjør det sjøl, noen hjelper hverandre. Snømåking fikser sameiet, felling av trær fikser sameiet. (Og ja, jeg regner med at jeg skal sitte i styret en dag, når jeg har bodd litt lenger her. )

Så klart fellesutgiftene kan stige noe om noe skjer som er definert som "ytre vedlikehold" med et av de andre husene, men det betyr at jeg heller ikke ligger våken om natta og bekymrer meg for om taket burde vært bytta.

(Her kommer dommedagsprofeten)

Du tenker kanskje på dette litt generelt og ikke med en gang, men husk på at du lever i Norges kanskje mest ustabile boligmarked akkurat nå. Det vil si at du bør sikre deg mot å kjøpe og selge veldig langt fra hverandre i tid. Så om dere funderer på flytte, så kan det være lurt å gjøre huset så godt som salgsklart, fikse de småtingene man vil fikse før et salg, snakke litt med meglere, osv, kanskje skaffe en takst, slik at når dere kjøper så kan dere selge på sekundet. Prisene synker nå, utleieprisene stuper, og det tar stadig lengre tid å få solgt.

Om det stabiliserer seg litt så er jo ikke det noe problem når man skal inn og ut i samme marked, men når det er veldig ustabilt så øker risikoen ved å sitte på to boliger.

Jeg kan absolutt forstå hva du snakker om, Hyacint! Jeg har gått fra liten leilighet via stadig større leiligheter, til rekkehus, liten enebolig og til slutt til stor enebolig. Nå bor vi flott og stort og vi har mange barn og mye besøk så det er fint med god plass, men vi har diger hage og masse, masse utvendig(og fremdeles noe inne, men det fortrenger vi) vedlikehold. Som vi hater å gjøre.
Rekkehus var veldig koselig, akkurat passe stort(da hadde vi bare 2 barn) og overkommelig vedlikehold. Et enklere liv, rett og slett. Et viktig poeng er kanskje at jeg irriterte meg aldri over naboer som grillet eller barn som lekte og bråkte eller slikt, dermed var det ingenting jeg ikke likte ved å bo i rekkehus. Flere på vårt felt lengtet veldig etter å flytte i enebolig for å slippe andres barn og gressklippere og matlukt og særheter, jeg brydde meg ikke. Felles lekeplass med sittebenker var gull for barna og veldig sosialt og dugnadene på fellesområdet to ganger i året var overkommelig.
Et nyere rekkehus med akkurat passe stor(liten) hageflekk høres veldig greit ut.